dag atle

Vurdering av årets Melodi Grand Prix finalister

2012-02-11T11:50:00.004+01:00

I kveld er den store kvelden, det er nå grunnlaget legges for årets interesse og rykte for Eurovision Song Contest. Fjoråret endte med skuffelse over at vi ikke nådde finalen, og ikke nå dit i år heller vil nærmest gi krisestemning. Derfor er valget av artisten som skal representere Norge veldig viktig og vi må huske å velge noe Europa kan like. Årets delfinaler har bydd på 24 låter hvorav 10 av dem er representert i årets finale. Her vurderes bidragene målt ut i fra kvalitet, sjanser i en eventuell internasjonal finale og spådom over kveldens resultater.
Det er viktig å poengtere at hvor godt de vil gjøre det i en internasjonal finale avhenger mye av andre faktorer forutenom melodi, vokalprestasjoner og tekst.Sceneopptreden, musikktrender i selve Eurovision dette året og konkurrenter avgjør mye. Det kan for eks være bra å sende glamrock eller et 16-årig sangtalent til den internasjonale finalen, men hvis tre-fire andre land har tenkt det samme så er det plutselig ikke en god oppskrift lenger. Bidragene i kveldens finale er vurdert i rekkefølgen de skal opptre i.

Bildet: Toojis bidrag "Stay" er nok det bidraget i kveld som kan gi Norge størst suksess i en internasjonal konkurranse

1. Tooji: Dette er en forholdsvis spennende låt med en av kveldens beste koreografier. Et smakfullt og spennende innslag med en smak av persia, tekno og ut-tempo. Bidraget har likevel et noe begrenset nedslagsfelt, og vokalprestasjonen er akkurat så god som den bør vær, men ikke noe mer. I et internasjonalt perspektiv så er ikke dette veldig nyskapende, men det er et bidrag som har potensial til å skille seg ut.
Terningkast: 6
Plassering i kveldens finale: 2
Eurovision Song Contest (ESC) potensiale: 8 (På en skala fra 1 til 10, der 10 er best)

2. Reidun Sæther: Dette er billig svenskepop, og til tross for god stemme og fengende refreng så holder ikke dette mål. Den er uoriginal, uspennende og vil drukne i mengden av alt annet i en eventuell internasjonal finale. Koreografien burde vært mer spennende og sangen er like forutsigbar som Drillo-fotball, tidvis også like kjedelig.
Terningkast: 3
Plassering i kveldens finale: 10
ESC potensiale: 2

3. Lise Karlsnes: Etter å ha blitt videresendt til finalen som wildcard (juryens dom), så får vi heldigvis berget en porsjon nyskapende pop musikk i finalen. Dette er spennende koreografi, eleganse, kunst og synthpop på en gang. Et ungdommelig bidrag lagt frem på en mer voksen måte. Sangen kunne allikevel hatt litt mer trøkk og refrenget blir for vagt. Sceneshowet er derimot blant de bedre i kveldens finale.
Terningkast: 4
Plassering i kveldens finale: 7
ESC potensiale: 5

4. Plumbo: Kveldens storfavoritt, hadde det ikke vært en MGP-låt så hadde jeg hørt på den med lyst, glede og god ro. Men dette er ikke noen utpreget ESC-låt, å synge på norsk går ikke bra internasjonalt og gruppen Plumbo har en enkelhet og sjarm KUN nordmenn kan like. Forøvrig er låten særdeles fengende og hjertet mitt sier ja til Plumbo, men hodet mitt sier nei. Og i år bør vi kanskje bruke hodet mer enn hjertet når vi skal sende en låt til den internasjonale konkurransen.
Terningkast: 6
Plassering i kveldens finale: 1
ESC potensiale: 5

5. Malin Reitan: Dette er håpløs, enkel og usjarmerende pop. En låt som gjør seg best på diskotek for de yngste, koreografien er også simpel i tillegg til låtens komposisjon. Sangen er like spennende som en reddik.
Terningkast: 1
Plassering i kveldens finale: 9
ESC potensiale: 1

6. Nora Foss Al-Jabri: Dette er en veldig fin ballade, dessverre er refrenget for kjedelig og sangen tar seg aldri opp. Sangen kunne kanskje trengt en mer "svenske-touch" slik at den fikk et høydepunkt. Den går like forutsigbart og trygt som en Toyota, og selv om Nora er en ung og dyktig artist så har den internasjonale konkurransen bydd på langt flere bidrag og artister av denne typen før som attpåtil har vært betraktelig bedre.
Terningkast: 4
Plassering i kveldens finale: 3
ESC potensiale: 5

7. The Carburators: Dette er norsk og særdeles Harry. Sangen er blant det svakere The Carburators har levert. Dessuten tror jeg at de som liker dette bandet også har sans for Bobby Bare og Plumbo, dette er i såfall noe The Carburators vil tape på. Låten mangler et refreng med trøkk og sceneshowet er heller ikke godt nok.
Terningkast: 2
Plassering i kveldens finale: 8
ESC potensiale: 4
8. Bobby Bare og Petter Øien: Til å være country-musikk så er ikke dette helt i toppen. Sangen er for uinteressant og kjedelig, men har høy sjarmfaktor. Jeg tror allikevel at det er ungdommen som bestemmer like mye som de voksne i kveld og gambler på at de ikke blir topp 4 plassering her.
Terningkast: 3
Plassering i kveldens finale: 5
ESC potensiale: 3

9. Yaseen og Julie-Maria: Rap-prestasjonene er ikke særlig god, refrenget er heller ikke fengende og sangen har ikke noen spennende momenter. Selv om det er en fin tekst, talent og ungdommelig pågangsmot så hjelper det lite.
Terningkast: 1
Plassering i kveldens finale: 6
ESC potensiale: 3

10. Tommy Fredvang: Dette er testosterons-pop, noe som blant annet ga Sverige og Russland gode plasseringer i fjor. Her er underholdningsfaktoren stor og sangen er dansbar og med trøkk. En feel-good-låt, noe denne konkurransen kan trenge. Dette er et friskt pust blant litt andre sirupstreige bidrag i kveld. Låten er godt komponert, det som skulle vært bedre er koreografien selv om den er helt på det jevne.
Terningkast: 5
Plassering i kveldens finale: 4
ESC potensiale: 7

Bildet: Tommy Fredvang kan bli en skummel outsider i kveld

Årets Melodi Grand Prix - artikkel!

2012-02-10T22:44:00.002+01:00

Typisk norsk – Melodi Grand Prix 2012

Etter tre helger med delfinaler er det igjen duket for et av årets største tv-begivenheter. I år er Melodi Grand Prix (MGP) ikke bare en konkurranse mellom artister, men også en konkurranse mellom generasjoner av publikum, syn på MGP og retoriske skivebommer. Det er til tross for musikkekspertenes spådommer få overraskelser foran finalen i MGP. Årets finale blir den mest ”norske” noen gang, både til glede og irritasjon.

Plumbo er storfavoritt i årets finale!

I fjor skrev jeg en artikkel om MGP i forkant av den norske finalen som hadde tittelen ”Det kostbare mangfoldet”, i tillegg var hovedbildet av Stella Mwangi. Retorikken gikk ut på å kritisere bredden av sjangre i musikkonkurransen og det labre nivået de presenterte. Videre var det et poeng å påpeke at MGP ikke hadde riktig utvikling, ingen videreførte og forbedret tidligere gode ballader, poplåter, rockelåter osv. Nå er det en gang slik at man skal vokte både sin penn og munn i disse dager, noe Plumbo har fått erfare. Ironisk nok har ”mokkamann”-kommentaren gitt de ennå flere fans, meg selv inkludert. Ingen seier vil nok bli like mye diskutert som en Plumbo-seier, men kommer Europa til å like Plumbo? Svaret er nok et rungende ”Nei”, selv om man aldri vet før man har prøvd.

Vi nordmenn trekker på skuldrene og oppgitt på smilebåndene når vi ler av andre nasjoners låter som har vunnet på grunn av et innenrikspolitisk eller samfunnsmessig tema. Dette synes vi er snevert, upassende og lite sjarmerende. Nå er det en gang slik at krig mellom Russland og Georgia, gassledning i Ukraina, stridigheter på Balkan og andre konflikter er viktige. En debatt om hvorvidt ”mokkamann” er rasistisk er ikke målbart opp mot dette. Vi kan ikke forvente at Europa skal forstå konteksten en eventuell Plumbo-seier er tatt ut i fra. Og forstår de den så blir vi i hvert fall latterliggjort. Selv om vi nordmenn liker å gjøre det på vår måte så er en rockelåt med fløyte og norsk tekst ikke særlig bra materiale i ESC.

Årets norske finale er ganske åpen, og ingen vet helt hvordan dette vil ende. Det er ofte slik at en viss type publikum stemmer på en bestemt type låter. Plumbo, Bobby Bare og til dels Carburators kjemper trolig om litt av det samme publikummet, de som liker nostalgi, litt harry-faktor og lite glamour. Dette åpner opp veien for artister som Nora, Tooji og Tommy. Med tristhet må jeg meddele at jeg ser flere begrensninger enn muligheter for mange av årets norske finaledeltakere om de skal representere Norge i ESC. Selv storfavoritten Nora vil møte hard konkurranse fra blant annet Belgias 16-årige artist som har minst like stort talent og er klar for ESC. Tommy Fredvang må konkurrere mot mange andre poplåter, hvilket jeg tror det vil bli mange av i årets internasjonale finale. Det alle MGP-elskere mislikte sterkt ved fjorårets finale var at ingen husket vinnerlåten. I år blir det ikke balladenes år, jeg tror at Europa igjen ønsker dans, farger, heftige koreografier, raske rytmer og store stemmer.

Mens fjorårets finale hadde like liten kvalitet som en lavkarbo-diett slår vi i år litt mer på stortrommen, og NRK har gjort et godt forarbeid med mer musikk og mindre tull. Selv dialekt-flyktningen Jan Åge Fjørtoft har gjort gode opptredener med førprogrammet om MGP. Det som har uteblitt fra de norske delfinalene i år er de skikkelige gode pop-låtene, her har vi mye å lære fra blant annet svenskene. Dette uten at vi skal åpne opp for en haug av svenske låtskrivere til å være med i den norske MGP-konkurransen slik vi gjorde før. Fjorårets konkurranse betegnet jeg som en vellykket SV-skole, uten at det må tolkes som et komplement. Her er inkluderingen av mangfold viktigere enn å skaffe de gode resultatene. I år har MGP tatt en mellomposisjon i forkant av finalen, nivået er litt spisset samtidig som det finnes noe for en hver smak.

Det er typisk norsk å være god ble det en gang hevdet. I MGP sammenheng gjelder nok ikke dette utsagnet, men det er i hvert fall typisk norsk og velge typisk norsk. Derfor har vi fått de artistene vi har i finalen og det er dette vi må forholde oss til under den store kvelden. Nå gjelder det å bruke fornuften like mye som hjertet, det vil være nærmest krisestemning om vi ikke når årets internasjonale finale. Om årets finale ikke er den beste kvalitetsmessig kan den fort bli den mest spennende dette årtusenet. Ønsker du å få litt underholdning og spenning igjen for lisenspengene så anbefaler jeg på det varmeste at du følger med årets MGP finale, for det er også typisk norsk om man liker MGP eller ikke, at man ser på. God fornøyelse!

Rask, billig og sunn mat?

2012-01-31T23:01:00.002+01:00

Vel, jeg må vel innse at det er med mat som de fleste andre produkter og tjenester som finnes på markedet:
- Er det raskt og billig så er det aldri sunt
- Er det raskt og sunt så blir det ikke billig
- Er det billig og sunt så får du ikke maten raskt

Det er vanskelig å spise sunt, spesielt om man har en aktiv livsstil og en stram studentøkonomi. Her er allikevel noen gode tips:)
For å spare seg en del utgifter og mye handling så går det alltid an å ha noen basisprodukter i kjøleskapet, produkter som ikke koster så mye. Her er listen over det du alltid bør ha i kjøleskapet/matskapet for å lage deg gode frokoster, lunsj, mellommåltider, middager og kveldsmat:
- Melk
- Paprika
- Løk/rødløk
- Kesam/lettrømme
- Brokkoli
- Kyllingfilet (gjerne i fryseren)
- Ris
- Appelsin/epler/bananer
- Egg
- Ost (gjerne mager) - dette kan også sløyfes
- Youghurt
- Brød (helst hjemmebakt), fint med gjær, sammalt hvete, rug, hvetemel og olje i matskapet
- Gulrøtter/kålrot
- Magert kjøttpålegg
Med dette her i matskapet/kjøleskapet/fryseren så kan du lage mange gode måltider, tips skal jeg gi den kommende uken som bevis på at dette er "alt" du trenger! Og dette er matvarer som alltid varer minst en uke og som du kan få billig:)

Toppidrett for mosjonister?

2012-01-31T21:35:00.002+01:00

Til tross for at jeg skulle likt å tro noe annet så forblir aktive idrettsutøvere i en egen skala for seg selv. Det er allikevel noen idretter som krever sin mann eller kvinne litt mer enn andre. La nå det først være avklart at det går et skille mellom sport og idrett. Bil, hest, sjakk og andre underlige nisjeforetak har absolutt sin underholdningsverdi og det krever øvelse for å bli god. Idrett er et begrep som gjør sporten til en fysisk påkjenning, noe som krever mye trening både fysisk, taktisk og psykisk. Grensen mellom idrett og toppidrett er vanskelig å plassere, men for at det skal være toppidrett må man presse kroppen sin til det helt abnorme.

Hvorfor snakker jeg da om "toppidrett for mosjonister"? Vi vanlige mosjonister med 4-7 treningsøkter hver uke kommer jo aldri på nivå med utøvere som Bjørgen og Colonga, de fleste av oss skal trolig slite med å komme på øvre halvdel i bedriftslangrenn. Uansett hvordan vi vrir og vender på flisa så forblir vi engasjerte sjeler mosjonister. For motivasjon, utvikling og verdisetting av en sunn livsstil bør likevel elementer fra toppidrett være med i en mosjonist sitt liv. Her snakkes det om dager, timer og øyeblikk der en mosjonist for glimt av mestring, nye perspektiver og belønning for godt arbeid.

Selvfølgelig går det an å trene jevnt der målet stadig er å pushe opp litt mer puls, litt mer fart og litt lengre distanse. På dette nivået driver mosjonisten idrett, "toppidrett" blir det av å konkurrere mot seg selv og/eller andre. Dette bør være en bevisst konkurranseform og av betydning for den som deltar. Det er ikke blodsmak i kjeften, pustebesvær eller mørbanka bein som markerer grensen for toppidrett, men det er gjerne et kriterium. Alt blir hva man selv gjør det til, ofres det flere timer i uka til en idrett så blir kamper, løp, renn muligheten for å drive noe tilnærmet toppidrett. På en slik arena har en hver detalj og bevegelse en betydning, og du kan analysere deg både gul og blå i forkant og etterkant av konkurransen. Ender det med dårlig resultat merkes det på kroppen, det motsatte om du lykkes.

Det blir selvsagt ikke riktig at det blir opp til hver enkelt å definere hva som skal være toppidrett, likevel er det lov å tenke at man gjør det. Når du sliter deg gjennom Birkebeinerrennet med dårlig feste og vond sekk, når du løper maraton med fire mil vond asfalt eller løper ut på banen i et ballspill som betyr noe, ja da er det lov å tenke: Dette er for meg toppidrett, skal jeg lykkes så må jeg strekke min egen prestasjon så langt jeg bare kan. Det er det sport i seg selv handler om, og har man riktig kognitive fiber så er ikke det godt nok å gi 80% når det gjelder, selv om det skulle holde til å få "det riktige" resultatet. Beste kriteriet på toppidrett kan beskrives som en "ut av deg selv opplevelse", og det kan være snakk om fem timer på ski, fire timer på sykkel eller akkurat i den hundredelen du treffer fotballen perfekt med foten eller ballen perfekt med innebandykølla. Det er slike øyeblikk vi mosjonister jobber for og som vi får i ny og ne.

Toppidrett for mosjonister: Ja det eksisterer, men det blir aldri arena for berømmelse, markedskrefter og glamour. Å annonsere at du driver toppidrett på bakgrunn av fotball i 5.divisjon eller innebandy i 3.divisjon blir ikke møtt med annet enn latter, hvilket er forståelig. Men opplevelsen, eller rettere sagt det fenomenet og idrettsgleden toppidrettsutøvere driver kan man også oppnå selv. Forskjellen slik jeg ser det er å eie en Ferrari i forhold til å få kjøre en. Vi mosjonister eier aldri en opplevelse av å presse oss selv til det aller ytterste og kjempe om store titler, allikevel rommer trening, sunn livsstil og idrettskonkurranser de samme gledene og utfordringene som ekte idrettsfolk får kjenne på en hel sesong.

Ha en fin treningsvinter og husk å utfordre deg selv, du vil verdsette det!

Tid for litt selvcoaching

2012-01-25T13:30:00.003+01:00

Jeg har selvfølgelig prøvd å være mer strukturert med tanke på studiene så langt i semesteret enn ellers, men å være helt fokusert er vanskelig. De formelle og logistikkmessige sidene ved masteroppgaven min er nå på plass, men jakten på de riktige bøkene, teoriene og faglige vinklingene er krevende. Derfor setter jeg nå av en uke effektiv lesing for å komme à jour. Videre så går det greit i ekstraemnet mitt om "Finansmarkeder", men jeg kommer til å gjøre en snarlig vurdering om jeg ønsker å fortsette med dette. For opp i alt dette skal jeg ha fritid, tid til å trene og jobbe. Jobbjakten har jeg tenkt til å ta opp igjen neste uke, det er nok av spennende jobber der ute.

I disse tider blir jeg ikke helt enig med meg selv om hvordan løpet for de neste tre månedene skal bli, akkurat nå har jeg stort overskudd, men det varer neppe helt frem til påske. Svarene på hva jeg bør gjøre sitter jeg egentlig med selv, nå gjelder det å få tid til å reflektere og ta mange spennende valg.

Årets første delfinale i Melodi Grand Prix var helt på det jevne, men heldigvis litt bedre enn fjoråret. For øyeblikket er Sveits sin låt foran årets Eurovision Song Contest blitt en av mine favoritter blant, hør den på:

http://www.youtube.com/watch?v=B3vUIoqwHTM&feature=related

Enn så lenge skal jeg drømme videre med positive tanker om fremtiden!

Melodi Grand Prix 2011 - delfinale 1

2012-01-21T16:24:00.002+01:00

I kveld er første runde av Melodi Grand Prix i gang, og 8 delfinalister står klar for å underholde publikum med låter av ulike sjangre og kvalitet. I fjor kritiserte jeg Melodi Grand Prix for å ha for stort mangfold, altså for stor bredde i låtutvalget. Og noe av problemet er at nivået i år ikke ser ut til å bli mye bedre enn i fjor, det er ingen rød tråd. Hadde noen forbedret "Haba haba", "Depend on me", "Fire below" eller en annen låt ville kvaliteten i år vært bedre, men så ut i fra første delfinale å bedømme så ser det ikke slik ut. Det skal sies at fjorårsfinalen var den verste dette årtusenet, og forhåpentligvis kan delfinale 2 og 3 gi oss noen oppturer.

Når det gjelder kveldens konkurranse der 3 av 8 bidrag går videre så er nok Nora, Lisa Stokke og Carburators favoritter. Nivået er nokså tamt, det er mye ufølsom og tam pop-musikk. Her er partyfaktoren lav og det hele ser ut som en gjennomsnittlig idol-konkurranse, ingen grunn til å "slå hæla i taket" i kveld. Nå er ikke den første delfinalen kjent for å være den beste heller, ser man på de siste årene er delfinale 2. og 3. de med mest kvalitet. Men ventetiden er uansett over og i kveld og tre uker fremover i tid braker det løs med mye moro og spenning:)

Fullstappet timeplan de neste fire ukene - Bra!!

2012-01-17T13:45:00.002+01:00

Ettersom jeg gradvis har fylt opp filofaxen min med avtaler, treningsøkter, forelesninger, møter, selskaper, kamper, skiløp, innleveringsfrister osv, har jeg merket at nå venter fire hektiske uker. Her er noen av de pågående prosjektene innen de fire kommende ukene:
- Masteroppgaven: Her må jeg lese meg igjennom mye litteratur, og lage en teorioversikt over hvilke elementer jeg ønsker å ha med i masteroppgaven, samtidig trenger jeg teorien for å utforme spørsmål i intervjuet med deltakerne
- Masteroppgaven: Jeg skal gjennomføre to observasjoner og to intervjuer i løpet av de neste fire ukene, hvilket også er et krevende arbeid
- Finansmarkeder: Ambisiøs (og kanskje litt dum) som jeg er tar jeg et ekstraemne i noe jeg ikke har spesielt store forkunnskaper i, men alltids kjekt å ha et økonomiemne på vitnemålet. Her må jeg også jobbe hardt for å henge med, når det er sagt så har alt hittil vært ganske spennende, så det mangler ikke på motivasjon, verre er det med tiden
- Jobbsøking: Jeg har allerede søkt på to jobber kommende vår, alltids greit å være tidlig ute, og jeg antar å levere to-tre nye søknader i den kommende tiden
- Trening: Trening hver dag inngår, slik er det bare!
- Kamp/skiløp: To kamper og to skirenn skal gjennomføres i de påfølgende helgene, noe som blir travle saker, men akk så spennende!
- Melodi Grand Prix: Frem til 18.februar er det fullt MGP-fokus, engasjementet er holdt ved like, og som vanlig blir det artikkelskriving til Sunnmørsposten, der jeg nok en gang tar frem sylskarp retorikk, noe allerede Plumbo (bandet med "mokka"-utsagnet) har dannet grunnlag for, takk!:)
- Sosialt: Her kommer klassefest, bursdagsfest, tapasmiddager, innflyttingsfester osv på løpende bånd.
- Studentengasjement: Det blir både oppdrag på stand og arrangement av en konferanse i løpet av de neste to ukene.
- Øvrig: Jeg skal også ivareta meg selv hvilket betyr tid foran tv-skjermen for å se chelsea-kamper og skisport.

Opp i alt dette mylderet av aktiviteter skal jeg også trekke et par visdomstenner noe jeg gruer meg fryktelig til, men det gir meg også et alibi for å slappe av et par dager. Nå gjelder det bare å stå på som aldri før!

25 år - sett på den positive siden!

2012-01-11T23:24:00.004+01:00

Joda, det er bare å innrømme at tiden går fort. Heldigvis så skyldes det ofte krevende, innholdsrike og spennende dager med mange meningsfylte aktiviteter. Nå som jeg har blitt et kvart århundre nærmer jeg meg en ny milepæl i livet. Alt av utdanning er nå over, snart venter arbeidslivet, og med tiden kanskje et familieliv også. Omstilling er en spennende fase å være i, hva angår alder så er man heldigvis ikke eldre enn det man føler seg.

Fordelen med å bli eldre er jo at man har lært seg selv å kjenne mye bedre, samtidig kan man begynne å tjene penger, selvstendigheten og ansvaret øker, og i tillegg så kan man bruke livserfaringen sin til å gjøre flere gode valg. Treningsmessig så sies det at hvis man trener jevnt godt i fem år før man når 27 år, så vil man hvis man opprettholder treningsmengden ha samme kondisjonsalder til man passerer 60 år, da med en kondisjon som en jevnt godt trent 20-åring. Uansett så har jeg i hvert fall en fysisk- og kondisjonsalder som en ung mann, og går alt etter planen skal jeg bevare dette lenge:)

- bildet: 21 år gammel

Tar man for eksempel utgangspunkt i bursdagen min for 4 år siden, da var tidene annerledes, ambisjonene var litt lavere, energinivået var ikke på topp, selvtilliten var akkurat sånn passe og kroppen min var i faresone for både diabetes, høyt kolesterol og andre livsstilssjukdommer. Nå er dette endret, og jeg ser lyst på fremtiden. Samtidig kan jeg nok glede meg over å fortsatt vise legitimasjon når jeg skal ut på byen eller kjøpe "voksenbrus" på butikken!:) For evig og alltid ung....

- bildet: 25 år gammel

Mitt treningsår 2011

2012-01-06T16:09:00.003+01:00

Året 2011 ble et noe uryddig år, preget av litt stagnering, skader, sykdom og tidvis motivasjonssvikt. Det siste halvåret har derimot vært bra og formen inn mot dette året (2012) er på en stigende kurve! En kortfattet oppsummering av egen treningsplan gir følgende resultater:

Løping: 8901 minutt, dette inkluderer jogging/løping i både rolig og raskt tempo, samt at det inkluderer intervaller med effektiv løpstid. Det vil si at pauser mellom intervallene ikke er inkludert. Dette blir totalt 148 timer og 21 minutter med løping fordelt på 365 dager, altså i overkant av 24 minutt hver dag.

Sykling (inkludert spinning): 2101 minutter, dette inkluderer all form for sykling som trening, ikke som transport fra "A til B". Ikke alle økter har vært like intensive det skal sies, men alt kan regnes som trening. Det blir totalt 35 timer og 2 minutter med sykling, eventuelt nesten 6 minutter med sykling hver dag.

Fotball: 2650 minutt, dette er da effektiv tid, altså fotballspilling eller løping relatert til fotball. Her har øktene stort sett vært intensive og det har totalt blitt 44 timer og 10 minutter med fotball, eventuelt i overkant av 7 minutter med fotball hver dag.

Ski: 1230 minutt, dette er effektiv løpstid, det inkluderer ikke skiturer (søndagstur), teknikkøkter og pauser i skiløypa. Totalt har det blitt 20 timer og 30 minutter med ski, hvilket blir nesten 3 og et halvt minutt med ski hver dag.

Styrke: 1845 minutt, dette inkluderer bevisst styrketrening på treningsrom, og er ikke alltid ren effektiv treningstid, men selve arbeidsøktene er ikke lengre enn hvileøktene mellom settene. Totalt ble det 30 timer og 45 minutt med styrke, hvilket betyr i overkant av 5 minutter med styrketrening hver dag.

Innebandy: 1795 minutt, dette inkluderer effektiv løpstid på treninger og kamp (dvs når pulsen min er over 140 - hvilket er 72 % av makspulsen min). Pauser eller tid på benken medregnes ikke, det gjør heller ikke lette oppvarmingsøvelser. Det ble totalt 29 timer og 55 minutter med innebandy i 2011, hvilket betyr nesten 5 minutt med innebandy hver dag.

Annet: 670 minutt, under kategorien "annet" så inkluderer det for eksempel fotballdømming (effektiv løping), rulleski og orientering. Totalt 11 timer og 10 minutter, hvilket blir nesten 2 minutter hver dag.

Det som ikke er inkludert i denne treningsoppsummeringen er fjellturer, skiturer og andre ballspill eller former for aktivisering. Det skal også legges til at i 2011 hadde jeg:
- 24 fridager, grunnet restitusjonsbehov, praktiske årsaker eller latskap
- 12 dager fri grunnet skade
- 7 dager fri grunnet ferie
- 9 dager fri grunnet sykdom
Altså har jeg trent 313 av 365 dager i 2011. Skal jeg fordele treningsmengden min på de 313 dagene så blir det over 61 minutt med trening hver dag, effektivt! Fordelt på antall dager i året blir det 52 og et halvt minutt med effektiv trening hver dag, det er jeg fornøyd med tatt et litt rotete år i betraktning, 2012 skal bli ennå bedre!

I snitt har en treningsdag i 2011 bestått av:
- 24 minutt med løping
- 6 minutt med sykling
- 7 minutt med fotball
- 3 og et halvt minutt med ski
- 5 minutt med styrke
- 5 minutt med innebandy
- 2 minutt med annen aktivitet

Håper dette er til inspirasjon:)

Årskavalkade 2011

2012-01-01T17:01:00.003+01:00

Som i 2009 og 2010 så vil det også bli gitt en kavalkade av min opplevelse av 2011. Her blir høydepunkt, nedturer og "c-momenter" trukket frem. God lesning!

Januar
Månedens opptur: To flotte møter i Pedagogstudentene, en fin helg i Oslo og Bergen
Månedens nedtur: "Eksperter i team", krevende, utfordrende og lite lærerikt. Bommet også med valg av emne - travelt!
Månedens "c-moment": Endelig fått Premier League HD i leiligheten

Februar
Månedens opptur: Mye ledig tid i studieplanen, så det ble ingen dager uten trening, mye vikarjobbing og mye fritid
Månedens nedtur: Finner på å håne alle Liverpool-fans for så å se at Torres flopper
Månedens "c-moment": Får mitt første innblikk i nye rådgvingsteknikker og bevissthet om egen kommunikasjonsstil

Mars
Månedens opptur: Er i toppslag treningsmessig, har hatt en sykdomsfri vinter og gleder meg til å bli ferdig med en intensiv og fin tid i Pedagogstudentenes arbeidsutvalg
Månedens nedtur: Ser at min personlige økonomi ikke blir så gullkantet som først antatt, og mars blir en enorm utgiftsmåned
Månedens "c-moment": Leverer 7 søknader om sommerjobb og får tilbud på 5 av dem

April
Månedens opptur: Påskeferien, perfekt vær, total avslapping og en del jobbing, sommerferien blir berget!
Månedens nedtur: Har blitt fast kunde hos tannlegen, 12 hull! Det er ikke rart at økonomien ikke er i balanse
Månedens "c-moment": Går på badevekta for første gang på 5 måneder, vekta viser 63 kg, og jeg har lagt på meg 5 kg i den samme perioden, ikke bra....

Mai
Månedens opptur: Blir rekordtidlig ferdig med eksamenene og ferien starter 26.mai, en fin måned med en fin eurovision song contest feiring.
Månedens nedtur: Føler meg veldig sliten i kroppen, og humøret er ikke helt slik det burde være i en ellers fin tid på året
Månedens "c-moment": Norge ryker ut av eurovision song contest i semifinalen, allikevel klarer jeg fortsatt å opprettholde engasjementet mitt rundt denne konkurransen

Juni
Månedens opptur: Treffer igjen gamle kjente, blant annet en reunion med de gikk jeg på lærerstudiet med i Volda ble et kjempefint arrangement
Månedens nedtur: Skade under fotball, strekk i låret og med det tre uker uten trening, og skaden skulle vise seg å bli langvarig - først etter syv uker kunne jeg ta en full spurt igjen
Månedens "c-moment": Er lærervikar i den kjekkeste klassen jeg har møtt noen gang! Dette burde være eksempelet på godt læringsmiljø

Juli
Månedens opptur: Sommerjobben som lærer i fengslet. En spennende, selvstendig og annerledes lærerjobb, veldig personlig utviklende
Månedens nedtur: Er absolutt ikke i særlig god fysisk form, både skadet, pollenallergi, forkjølelse og feber
Månedens "c-moment": Det har regnet mer enn 5 mm i 28 av 31 dager i juli og snittemperaturen har for hele denne måneden vært 12,8 grader (målt kl 12:00 på dagen), snakk om kjip sommer, så sommeren 2012 må jo bare bli bedre!

August
Månedens opptur: Feiretur til Tyrkia, chartertur funker fint, en fartsfylt ferie!
Månedens nedtur: Uforutsette utgifter på bilen, må skifte frontlykter og bremser foran, samtidig må opptjente penger puttes på BSU-konto
Månedens "c-moment": Har ikke blitt noe lettere i kroppen, og med det så sprenger jeg to knapper på to bukser ettersom at vidden rundt rumpa er litt større enn ved fjoråret

September
Månedens opptur: Har kommet inn igjen i en god treningsrytme, har også fått teften på innebandy, og nå er målet å gå ned 5 kg til jul
Månedens nedtur: Er lat og ligger litt etter skjema når det gjelder studiene, nå blir neste måned veldig hard
Månedens "c-moment": Har endelig orket meg til å pusse opp litt i leiligheten, nå er alt hvitt, rent og nytt

Oktober
Månedens opptur: Vekta går nedover, og jeg har fått laget meg en løpegruppe på facebook, så nå blir det mer sosialt å dra på intervalløkter
Månedens nedtur: Har ennå ikke fått svar fra pedagogisk institutt om jeg må ta statistikkemnet, må jeg dette er jeg allerede langt på etterskudd. Noe som viste seg at jeg burde, men selv den dag i dag har jeg ennå ikke fått svar på min klage om innpass av studieemnet "matematikk" fra Høgskulen i Volda, NTNU viser her sin inkompetanse - ting tar tid, fryktelig lang tid
Månedens "c-moment": Har vært ute på et par kjempefine byturer....god stemning!

November
Månedens opptur: Travle og hektiske hverdager med jobbing, studier, eksamenspugging, trening, turer ut med venner, akkurat så intensivt som jeg ønsker det!
Månedens nedtur: Chelsea fungerer ikke, dette ser mørkt ut, og fotballinteressen min avtar litt, uten at jeg kan kalle medgangssupporter av den grunn
Månedens "c-moment": En varm og fin november måned, her kan det jogges utendørs hver dag, strålende.

Desember
Månedens opptur: Lykkes på 3 av 4 eksamener, den siste er ennå uvisst utfall på. Men tør absolutt å påstå at jeg er best når det gjelder, vekta viser også 58 kg blank, målet er nådd!
Månedens nedtur: Får ikke tid til en skikkelig julevask før jeg drar hjem på ferie, slapt fra min side...
Månedens "c-moment": Får en rolig juleferie med bare 3 dager med jobbing, mye trening, kjekke kvelder og ingen lesing

2011 har vært et spennende år, der flere brikker begynner å komme på plass i livet, men jeg er sikker på at 2012 blir både mer innholdsrikt, mer utfordrende og mer spennende, jeg ser frem mot de kommende månedene! Tidligere årskavalkader finner dere på bloggen min:)

Tips til nyttårsforsettet ditt!?

2011-12-29T22:50:00.003+01:00

Uten noen form for empirisk støtte så vil jeg anta at mange av de som har et nyttårsforsett velger noe relatert til trening, livsstil, kosthold eller vekt. For mange vil det være en kombinasjon. Noen av de som slike forsetter trenger bare de riktige kostholdstipsene, kunnskap om treningsmetoder og hvordan man skal holde seg aktiv i hverdagen. Vedkommende starter opp denne prosessen for en bedre helse helt av seg selv uten å måtte behøve noe "klapp på skuldra" eller "spark bak". For mange andre så krever det mye mer, og ofte er det snakk om mental styrke.

I dagens samfunn med stort fokus på dietter, trening, kropp og helse så må det skilles mellom to viktige motiver bak trening og riktig ernæring. Det er de som ønsker bedre helse, bedre kondisjon, mer overskudd, bedre tannhelse og fin matchvekt. Andre trener og spiser "riktig" for å få drømmekroppen til badesesongen 2012. En kombinasjon går absolutt an, men for de som går inn for å ha six-packen klar innen midten av juni så har de nok allerede en ytre og indre motivasjon for å starte opp nyttårsforsettet. Verre er det for de av oss som har et tosifret antall kilo med overvekt, en litt mer geleaktig overkropp og ikke har noe ønske om å bygge muskler - de kan glemme sommerkroppen 2012. Det bør heller ikke være noen målsetting, god helse handler om en sunn livsstil med positive holdninger til trening, aktivisering og variert kosthold.

Hvordan skal man da møte nyttårsforsettet om å få en bedre livsstil gjennom trening, kosthold og aktivisering? En god fremgangsmåte varierer fra person til person, noe du kan gjøre er å liste opp følgende punkter og svare i prosent hvor fornøyd du er på følgende områder (der 100% betyr at du er tilfreds på dette området). På denne måten bevisstgjør du deg selv på viktige områder som spiller inn på helsen.

1. Kondisjonstrening (hvor plasser du deg fra 0 - 100%)
2. Styrketrening
3. Restitusjon (Optimalt bør det være minst 20 timer og ikke mer enn 40 timer)
4. Mengden av trening
5. Aktivisering (Gå turer, sykle til skole/jobb, lett ballspill)
6. Mengde av måltider (store eller små porsjoner, hyppige eller sjeldne måltider?)
7. Spising mellom måltidene (tenk her på usunn mat, sjokolade, kjeks, lys bakst)
8. Frukt og grønnsaker
9. Variasjon av matvarer
10. Inntak av proteiner (de viktigste byggeklossene i et kosthold, bør dekke 33% av næringsgrunnlaget)
11. Mengde av usunn mat og drikke (Godterier, kaker, øl, potetgull, junkfood)
12. Søvn (Får du nok?)
13. Avkobling og avslapping

Når du har analysert de følgende punktene så må du prøve å få et bilde på hvorfor du ønsker å endre livsstil, du må ha kjennskap til egen motivasjonskilde! Videre er det viktig å vite hvordan du skal belønne deg selv, om det er folk du kan støtte deg til i denne prosessen og hvordan du skal planlegge, strukturere og evaluere denne prosessen. Dette var et kortfattet innblikk i hvordan man skal coache seg selv til en bedre livsstil, lykke til!

Late romjulsdager

2011-12-27T18:33:00.002+01:00

Det er enklere sagt enn gjort, å både kunne tenke riktig ernæringsmengde og trening i julen. Spesielt når det skal kombineres med sene kvelder i lag med venner, familiselskaper, mye søvn, litt jobbing og andre aktiviteter. Selv om en del er i feriemodus er dagen i dag en hverdag. Nå blir det viktig å samle seg før nyttårshelgen så man er klar for nye festligheter. Personlig så har jeg ikke vært like flink til å trene som planlagt, litt av skylden må været ta.

I morgen venter det en lengre skitur, noe jeg ser frem til. Romjulen min har bestått av en god del hvile, noe som trengtes etter en intensiv eksamensperiode. Videre har jeg brukt julen til å søke et par deltidsjobber.

Bilder fra morgendagens tur kommer senere, ha en videre fin romjul!

Trening i julen for ikke-mosjonister

2011-12-18T21:54:00.002+01:00

Det føles nok som en frihetsberøvelse og et personlig angrep med all ernæringspropagandaen som er på markedet i dag. I tillegg så er treningsfokuset stort og alle har jo som nyttårsforsett å bli flinkere til å trene og gå nedi vekt. Hvordan skal man så ha motstandsevne til å møte dette presset fra omgivelsene. Mitt råd er generelt at man bare skal bukke under og la seg følge av bølgen med sunt kosthold, mere aktivitet og variert trening. For deg som fortsatt nekter å tenke kalorier og trening i romjulen så skal du allikevel få noen tips av meg. Her er de nyttige rådene til deg som rett og slett nekter å tenke på god helse i julen, men allikevel kan utsette seg for mer eller mindre planlagte fysiske anstrengelser:

- Når du drar på julehandel, ha på deg varme klær! Det gjør at kroppstemperaturen blir høyere, pulsen øker og du forbrenner mer.
- La deg stresse i jula, både i butikkøer, i trafikken og hjemme. Det øker pulsen og setter i gang adrenalinet.
- Sitt å se på idrett foran tv`n og la deg engasjere, rop, hopp i sofaen, angrip eller omfavn sidemannen alt ettersom de/den du heier på lykkes eller ikke.
- Skal du først ut å drikke så insister på å gå hjem fra byen av miljømessige/økonomiske årsaker, dette gir i tillegg god trening.
- Inngå veddemål med venner, der straffen er fysisk trening. "klarer du...... da skal jeg spenne på meg langrennsskia og gå til vinmonopolet"
- Sørg for å stille klokka feil eller forsove deg litt i ny og ne, da må du løpe til bussen eller stresse mer for å rekke avtaler. Dette gir også kroppen fysiske utfordringer.
- Hjelp en gammel nabo eller familiemedlem med å måke snø!
- Heng i lag med folk som har høyt energinivå og vet å finne på mange sprell, bare en latterkrampe i seg selv har en viss (likevel minimal) effekt på kroppen.

Jeg vil råde deg til å lese mine ernæringstips- og treningstips, men som sagt så finnes det også håp for den som ikke bryr seg.

Coaching - prosessen bedre enn resultatet

2011-12-13T22:52:00.002+01:00

Det er ikke alltid man får de resultatene man ønsker selv om man jobber hardt for dem. Selv så prøver jeg i all min iherdighet å gjøre fremskritt på mange fronter, uten at resultatene alltid nås. Så heter det seg slik at utfordringene ikke i seg selv bestemmer hva du skal føle omkring dem, men det er heller tanken omkring dem som bestemmer følelsene. Allikevel møter jeg en god del kognitiv dissonans når jeg har gjort "det riktige" i forkant av en eksamen, langrennsform og evne til å slappe av. Heldigvis er det en gang slik at mye er bra for øyeblikket, veldig bra. Nå venter det snart hjemreise til julen, der det blir litt jobbing (og bare litt!), avslapping, treffe venner, lesing og mye trening.

"Stol på prosessen" er ett av de utsagnene jeg har størst ambivalent forhold til. Jeg liker selv å få resultater fort og liker mer å stole på prestasjoner enn prosess. Samtidig så lærer man trolig mest om seg selv ved å stå i prosessen, både i møte med studier, trening, sosiale sammenhenger og relasjoner. På denne veien så må man ta til seg ny lærdom og gi slipp på noe av det gamle, selv om dette kan bli kaotisk. Og selv når alt begynner å sette seg så blir veien videre ofte "to steg frem og ett tilbake". Dette krever autensitet, mot og evne til å risikere. Lykkes man så skapes det mye mer enn hvis man ikke hadde vært tro mot seg selv. Uttrykket "alt du sier, kan og vil bli brukt mot deg" høres ikke særlig vennlig ut, men det er også på denne måten at man blir bedre kjent med seg selv. Klarer en å gjøre noe konstruktivt ut av egen utvikling og bevissthet vil dette igjen føre til gode resultater.

Så hvor vil jeg hen? I tillegg til å være noen filosofiske tanker omkring å stole på egen utviklingsprosess så kan jeg trekke disse linjene til André Villas-Boas og det han har gjort med Chelsea så langt denne høsten. Mye har buttet i mot, men til tross for dette så er poengfangsten snittmessig bedre enn i fjor. Uten tvil har det vært kaos i klubben, og her har AVB måttet kombinere egen ivaretakelse av personlig integritet, taktiske planer og alle spillere. Media spekulerer mye omkring det som har foregått i Chelsea, og nå som klubben ser ut til å være på bedringens vei får nok AVB mer arbeidsro. Hadde man vært helt resultatbasert så hadde nok Chelsea allerede vært på utkikk etter ny manager, men nå trenger laget å bygges på nytt, altså en transformativ prosess, og det vil bety kaos, konflikter, nedturer og mange endringer. Ofte så er det viktig i slike prosesser å la all frustrasjon komme til overflaten, hvilket gjør at luften kan renses og alle kan enes om felles målsettinger.

Chelsea er ikke friskmeldt, men har nå vist karakter, vinnervilje og tidvis meget solid fotball. Nå gjenstår det å se om store utskiftninger i spillerstallen, unnværelse av viktige fotballspillere under Afrika-mesterskapet og fremtidige kamper kan gi resultatmessig gevinst, og om AVB får lønn for strevet. For den jobben han gjør som ikke synes så godt, er meget god! Det samme gjelder for alle oss "vanlige folk" også, det ligger mye arbeid i å engasjere seg, jobbe eller ta utdanning og orke å være tilstede for andre samt og ivareta seg selv. Ta vare på deg selv i julen!

Lett mat for tunge tak.

2011-12-07T23:20:00.003+01:00

Nå nærmer det seg juleferie, hvilket også betyr at eksamensperioden er godt i gang for en del av oss. Det er lett å gjøre noen ernæringsmessige skivebommer i en sådan tid. Her er de vanligste feilene:

1. Du spiser mye sukkerholdig mat, for eksempel godterier. Å ha "Candy King"-posen på leseplassen er uklokt, lyd lager det også når man grafser i den.

2. Lyse melsorter inntas over en lav sko, baguetter, skolebrød, boller, kjeks og lignenede er lettkjente energikilder i en eksamenstid, men de gir ingen langvarig næring.

3. Spisingen skjer ved gale tidspunkter, som regel spiser man for få måltider (her kan ikke en sjokolade kalles ett måltid), og ofte resulterer dette i en stor lunsj eller middag, noe som også gjør at du blir daff i etterkant. Prøv å spis en lunsj med noe grønnsaker eller frukt, vitaminer er viktig og dette er matvarer som også inneholder søtstoffer.

4. Du spiser fort feil frokost, dagene må være effektive og frokosten er for mange det måltidet som oftest går i glemmeboken. Her anbefaler jeg en liten musliblanding med youghurt, en god smoothie, ett kokt egg og en grov skive med noe godt pålegg, her er det blant annet lov med røkt laks eller en salattype (reke-, frukt-, -waldorfsalat eller lignende).

To andre feil som også gjøres er at:

5. Du trener ikke nok under eksamensperioden, trening er den beste formen for avkobling, da kan man fortsatt ha litt eksamensarbeid i hodet, men fokuserer likevel på noe annet, man får brukt kroppen og man sover som regel bedre til kvelden også ettersom man har trent.

6. Du bruker for mye penger på mat under eksamensperioden. Selvsagt kan du ikke smøre med deg mat for en hel dag på lesesalen, men frokost, lunsj og ett mellommåltid kan tas med hjemmefra. Jeg kan anbefale å bake et godt grovbrød hjemme, ta med eple eller gulrot og for eksempel ha en musliblanding på leseplassen.

Som et tips til deg som vil ha noe god og lett mat under eksamensperioden, eventuelt til romjulen. Så kommer mitt første middagstips: Sushi.

Dette er lett mat med mye smak noe som gir en større spiseglede, og siden det tar litt lengre tid å spise enn andre mattyper så spiser du ofte mindre. Sushi er perfekt som middag, som forrett, til dating, en romantisk middag for to eller for å imponere andre venner. Det er ikke så vanskelig å lage sushi, det er egentlig snakk om rå fisk, gjerne laks (aldri røkt laks!) eller kveite, de mer avanserte kan gjerne bruke kreps eller tunfisk. Det O`store trikset er risen, hvordan få den til å bli fast og fin? Her må risen være avkjølt, men bløt. Videre trenger man en rullematte, det er ikke så vanskelig å få tak i, fins på de fleste større matvarebutikker. Etter dette så er det bare å slippe fantasien løs.

To typer sushi kan være maki eller nigri. Maki er ruller av fisk og ris i sjøgress. På bildet er det laget Philadelphia Maki, en veldig mild sushi type som passer godt for nybegynner med en skepsis til sushi. Her legger du rektangulære ramser (ca 1 cm) med laks, philadelphia kremost (type light) og tynne skiver med avokado i en rett strek på sjøgresset som har blitt bløtet forsiktig i vann. Dette rulles sammen for etterpå å bli dekket med ris. ta ett tynt lag ris rundt sjøgresset og rull det sammen på maten. Her blir teknikken bedre etter hvert, og etter å ha rullet i ca 2 minutter så kan du dele opp og få små biter av deilig Maki. Husk at risen ikke skal være varm, lar du den kjøle ned etter rullingen så går også oppdelingen mye bedre.

Nigri er en egentlig en risklump der du legger over en tynn skive med laks, krepsehale eller kevite. For å få denne klumpen kan man kjøpe former (eks på Ica Maxi), dette er en teknikksak. I tillegg til sushien serveres sushi saus, bedre kjent som soyasaus med litt vann og sukker (lag en blanding som passer din smak), wasabi og ingefær!

Dette er en lett og fin middag, visste du at 350 gram sushi, dvs ca 14-16 biter (selv noen av dem med philadelphia ost) inneholder like mange kalorier som en troika sjokolade, eventuelt 3/10 grandiosa? Så dette bør være noe å satse på:)

Flere sunne middagstips kommer utover denne måneden!

Hvordan holde vekta i jula?

2011-12-03T23:54:00.002+01:00

En voksen kvinne skal ha omtrent 1800 - 2200 kcal i døgnet, og en mann 2100 - 2500 kcal. Er det egentlig mulig å holde seg innenfor denne grensen med alle fristelsene man står ovenfor i jula? Nei dessverre ikke, med mindre man vil torturere seg selv med å si nei til alt. De fleste som spiser et par gode svineribbestykker, litt fåreribbe og alt tilbehøret på en julletallerken får i seg omtrent 1400 - 1600 kcal på dette, med andre ord litt mer enn i en hel Grandiosa. Og man spiser som regel minst tre-fire solide middager i løpet av juleferien.

Det er først og fremst ikke middagene som er den store "syndebukken" i jula. Tipset når det gjelder middag er: ikke spis deg stappmett! Det utvider magesekken (over tid), ødelegger fremtidig metthetsfølelse, gjør at kroppen forbrenner treigere også blir du så ufattelig daff i ettertid. Hvis du vet at det venter kveldsmat eller dessert etter en middag så er begrensninger viktig. Fåreribbe er spesielt fetende, så den skal man ikke spise for masse av, det er vel streng tatt nok folk i helsekøene som venter på å få fjernet galleblæren. Forslag til gode og sunne middager i romjula kan være kylling, ovnsbakt laks og torsk. En tredjedel av middagen bør være grønnsaker (inkluderer ikke poteter) eller salat. Det går an å lage mange magre og smakfulle sjysauser fremfor fyldige sauser med masse fløte eller rømme. Lag maten med magre produkter, som for eksempel mager kesam, magre yoghurt typer og andre magre meieriprodukter.

Hvis du føler nå at julestemningen står i fare så bør du kanskje ikke lese neste del av artikkelen, der skal den virkelige syndebukken i jula angripes. Les heller slutten så får du noen nyttige og sunne tips, for nå skal godteri og julekaker få sitt "pass påskrevet"!

Finnes det egentlig noen godterityper som man MÅ ha i jula? NEI og atter NEI!! Den såkalte "julemarsipanen" er som den vanlige marsipanen man får kjøpt ellers om året, og er den verste godteritypen som finnes. I likhet med andre godterityper så inneholder den mye sukker, men marsipan inneholder også særdeles mye fett. Å spise en-to marsipansstenger, eller en liten gris hver dag frarådes. En liten marsipangris, 65 g inneholder like mye som en gjennomsnitllig frokost (2 skiver med pålegg, en yoghurt og et egg). Unngå å ha mye godt liggende i huset over hele jula, godteriskålen med twist eller sfinx-konfektesker skal ligge høyt oppe i skapet og bare tas frem når det kommer besøk. Ifølge ernæringseksperter så legger man på seg omtrent 4 kg hvis man i tillegg til de vanlige måltidene spiser 50g sjokolade og fire julekaker hver dag i løpet av jula. En normalvektig voksen person som trener med vett og spiser fornuftig bruker ofte 9-10 uker for å gå av 4 kg. Godterier kan unngås, mitt forslag er at man spiser godteri kun på det "røde" dagene i jula, altså julaften, 1. og 2.juledag, nyttårsaften og 1.nyttårsdag. Så er det lov å ta seg en liten sjokoladebit i ny og ne, og er man flink til å trene eller dra på skiturer så er det selvsagt lov å legge ved en kvikk-lunsj i nistepakken. Men å spise godteri som mellommåltid er noe man bør unngå, så er det også mitt forslag at skal man spise godterier i jula så bør man spise godterier man ikke spiser så ofte av ellers i året. Julekaker hører med, men pepperkaker og julemenn er kaloribomber som inneholder mye lyst mel og sukker, altså mange tomme karbohydrater, disse skal heller ikke spises som mellommåltider. Når sant skal sies så er det vel egentlig ganske få julekaker som har noe god smak?? Det smaker jo egentlig bare sukker...

Her kommer da de fornuftige tipsene for jula:

De generelle:

- Spis ofte og lite, gjerne fem små måltider om dagen

- Drikk et glass vann en liten halvtime før hvert måltid, for da kjenner man bedre om man virkelig er så sulten

- Ikke spis godteri mellom måltidene

- Unngå julekaker, kos deg heller med en dessert i ny og ne, i stedenfor å spise fem små pepperkaker, så er det sunnere å spise en liten sjokoladepudding!

- Pass på alkoholinntaket, drikk helst øltyper som er laget av maismel, noen glass rødvin i løpet av jula kan anbefales, det hever smaken på den maten du spiser og du blir mer tilfreds med det du spiser, litt akevitt kan være greit til fåreribba siden det hjelper mot fettet.

- Beveg deg i jula! Ta noen skiturer, spaserturer, joggeturer i ny og ne. Prøv å få minst en time aktivitet utendørs hver dag eller på treningsstudio.

- Det er ingen skam å takke nei når du blir bydd på mat hvis du allerede er mett

De ekstra gode rådene:

- Lag mat med lettprodukter

- Skaff deg en treningsvenn i jula, prøv å motiver hverandre til trening og aktivitet

- Velg sunnere snacks og godterialternativer som nøtter, dadler, fiken, rosiner og lignende

- Pass deg for salt mat, det er verken godt for kroppen og gjør at den binder til seg mye vann

- Hold deg unna mat med fine meltyper, det er ofte tomme kalorier

- Drikk mye vann, minst to liter hver dag

- Unngå mye stekt mat

De mer avanserte rådene:

- Sett opp en treningsplan for jula, du bør trene to av tre dager i jula

- Er lysten på noe godteri eller snacks for stor så er det noe du bør sette av en tid på døgnet for å spise. Det beste er på kveldstid, da kan du inkludere dette i kveldsmaten. Og husk at 100 gram potetgull dekker saltbehovet for en voksen person i ei hel uke!!

- Skal du ikke på jobb eller tidlig ut å trene så kan du godt drøye litt med frokosten, å spise fire måltider om dagen, eks frokost, et lite mellommåltid (en yoghurt og en frukt), middag og kveldsmat er nok.

- Skal du ned i vekt så tren før frokost ei lita økt, og om mulig så ta en litt lengre økt senere på dagen.

- Husk at alle dager frem til 24.des, 27-30 des og dagene fra og med 2.januar er vanlige ukedager!

- Lag deg skikkelig god mat, får du kompiser på besøk så server eller spleis på noen gode retter for eks rullede wraps med kylling, kremost, salat og kesam - hjemmelaget sushi - salat - bakt

potet - laks - grove rundstykker med godt pålegg - gèlè med bær osv

- Ta kontakt med meg i løpet av jula om du vil være med på skitur, fotball eller joggetur!!

For all del, nyt jula. Men gjør det med god samvittighet og med respekt for egen helse. Etter hvert skal jeg komme med et par kalori-dagsbudsjett, som viser at man godt kan spise mye god mat i løpet av en dag, men allikevel gjøre det innenfor en fornuftig kalorigrense! Enn så lenge må du lade opp til jula med forsiktighet...

"Full tenning!" - Idrettspsykologi for mosjonister

2011-11-28T12:38:00.003+01:00

Endelig har skisesongen startet opp igjen, og de kommende helgene kan man kose seg med NRK hele formiddagen og ettermiddagen med herlig vinteridrett. Dermed så kommer det faktisk noe godt ut av lisenspengene. Hva som foregår i hodet til de norske idrettsheltene før, under og etter en konkurranse er nokså ymse. Men for oss vanlig mosjonister så greier vi kanskje selv å fremkalle 10% av denne psyken etter å prestere to-tre ganger i måneden. Men hva er det egentlig som skjer i hodet på idrettsutøverne, hvor er deres tanker i forhold til arbeidsoppgaver, motivasjon, hensyn til egne fysiske begrensninger og taktiske grep? Her kommer det i hvert fall noen tips til oss mosjonister som driver sporadisk konkurranseidrett. Noen av tipsene kan nok også relateres til for eksempel vanlig trening, studier eller jobb.

1. Arbeidsoppgaver - Taktisk: God fysikk er langt i fra alt, en del av det planmessige må sitte både i hodet og ikke minst i kroppen. De aller beste utøverne innen sin idrett har kontroll på alt, de er som guruer, de vet hvor det skal settes inn ett rykk, de kjenner sine konkurrenter, de vet hvor de neste trekkene i for eks fotball eller innebandy skal skje. Samtidig så kan de tenke løpsutvikling eller kampbilde langt fremover i tid. Med andre ord så er de taktikere av rang. Northug vet hvor han skal sette inn et rykk, han vet hvordan løpet skal disponeres ut i fra hvilke konkurrenter som er foran, bak eller ved siden av ham. Rekdal har en klar strategi på hva som

må gjøres ut i fra hvordan Aafk spiller og hvordan kampbildet er. David Silva (Man City) vet hele tiden hvor han kan få ballen, hvilke løp som skjer av medspillere og motspillere hver gang han får ballen og han klarer å tenke mange trekk fremover i tid. Dette er topp kyndighet!

2. Arbeidsoppgaver - Teknisk: Å gå på ski blir nok ikke riktig beskrivelse når man ser på utøvere som Bjørgen og Johaug, vi snakker mer om å løpe på ski eller danse på ski. Et nærstudie av teknikk viser at dette krever ytterst mye balanse og koordinasjon. Ser man på Barcelona spillerne så er det mange tekniske ferdigheter hva angår mottak og pasning av ball. Teknikk sitter både i kroppen, men også i hodet. Når Bjørndalen går på ski eller skal ha drillen sin på standplass så er dette mye teknikk og skiskyting er kanskje en av de mest mentalt krevende idrettene som finnes. I innebandy så handler dette om å kunne tenke like fort som man utøver noe med ballen. Samtidig må teknikktreningen bestå av både veiledning og egen utforskning.

3. Arbeidsoppgaver - Fysisk: Har man god teknikk og er dyktig taktisk så kommer man langt om man har et greit fysisk grunnlag. For å bli meget god så er det fysiske viktig. Det handler om å løpe riktig slik at man utnytter enten frekvens eller steglengde, at man har riktig teknikk på ski ut i fra kroppsbygning og bruker kroppen riktig i for eksempel fysiske dueller. De meget gode mosjonistene har en fordel, spesielt de som har rundet 50 år. Det er egentlig ikke flaut å bli løpt i fra en 50-åring på joggetur, fordi de har spesielt et sterkt våpen, de kjenner sine egen kropp og begrensninger fullt ut. De vet hvor mye de kan tøyle grensene og hvor hardt de kan kjøre ulike øvelser, for mange av oss yngre ivrige mosjonister så har vi ikke blitt bevisst på denne grensen

ennå. Vet du hvor lenge du kan ligge på 90% av makspuls avhengig om du står på ski, sykler, spiller en ballidrett eller løper? Er det mer lønnsomt for deg å ligge på 80% i en time enn å variere mellom 70% og 90 % på samme distanse? Er du flink til å veksle mellom ulike muskelgrupper slik skiløperne er? Passer du på å ikke ha høye skuldre når du løper og kommer deg opp på tå i motbakker? For de fleste av oss mosjonister så kan vi ikke planlegge å spille en taktisk korrekt kamp for eksempel i innebandy, noen ganger stemmer alt andre ganger ikke. Det tekniske er ofte også litt uryddig, her er det mange variabler som spiller inn. Er det noe man kan forberede seg godt på så er det fysikken.

Dette er en kort oppsummering av viktige arbeidsoppgaver, og dette har sin grobunn i at idrett generelt består av: Taktikk (matematikk, analyser og spillteori), Teknikk (løpsteknikk, ballbehandling, kreativitet og drilling av arbeidsoppgaver), og Fysikk (styrke, hurtighet, utholdenhet og bevissthet om egen kapasitet og begrensninger).

Her er 10 gode treningstips til deg som vil bli bedre til å utøve en hvilken som helst idrett:

1. Når du tenker på arbeidsoppgaver, tenk på hva du kan og bør gjøre. Ikke fokuser på hva du ikke skal gjøre, og prøv å kutt ut "må gjøre"-tankegangen. Dette øker stressnivået, tar fra deg mye positiv konsentrasjon og gir deg et feil fokus om du ikke lykkes.

2. Det er ingenting som heter å mislykkes, det handler bare om i hvor stor grad en har lykkes. Alle som gjør et forsøk kan ikke mislykkes, innsats og innstilling er det som til slutt gir gode resultater.

3. Utfordre deg selv til å sette mål. Hva må du bli bedre til og når tid vet du at du har nådd målet, dette er viktig for motivasjonen og for en gud utvikling, verdsett det du får til.

4. Refleksjon over egen treningsutvikling eller prestasjoner må til for å kunne bedre seg både taktisk, teknisk og fysisk.

5. Ta i mot tilbakemeldinger og verdsett dem. Du behøver ikke alltid å være enig og ofte får du veldig lyst til å forsvare deg. Prøv heller å "stå i det" og se hva tilbakemeldingene gjør med deg. Får du en tilbakemelding som er provoserende, irriterende, oppløftende så har du selv ansvaret for å bruke dette til noe fruktbart for egen utvikling.

6. Ta deg god tid til å lære, ofte kan det gis mange beskjeder av for eksempel en trener, prøv å ikke bit over for mye av gangen. Det er bedre at 5 beskjeder sitter 100% enn at 10 beskjeder sitter 50%, for da opplever du i hvert fall mestring på de beskjedene du tar til deg.

7. Få full tenning før kampen eller løpet starter, og nå snakker vi i konkurranse. Det er selvsagt vanskelig og heller ikke nødvendig å fremkalle fighterspiriten før en hver joggetur. Gå ut å bevis noe for deg selv eller får andre. Noen liker å konkurrere og sammenligne seg med andre "jeg vil være best, og fint om folk for se det", mens andre tenker mer "jeg vil bli så god som overhodet mulig, så gjør det ingenting om det er på nedre del av resultatlista så lenge jeg har gitt alt". Driver du lagidrett så sett et godt eksempel for de på laget, hvis at du vil!

8. Plukk opp ideer, tanker, tilbakemeldinger og refleksjoner underveis i løpet eller i kampen. Se om du kan forandre noe ettersom konkurransen pågår. Er det en rygg jeg skal henge meg på eller er det andre rom jeg bør løpe i? Hvor bør jeg skyte og hvem kan jeg utfordre på fart?

9. Mental utladning etter kampen eller løpet er viktig, tenk fremover hele tiden og se på forbedringspotensial. Gjerne bytt tankefokus også for en periode, blir en idrett for "alvorlig" så tapper det deg for energi.

10. Få mer bevissthet om hvordan du vil fremstå og hvordan du fremstår som idrettsutøver eller mosjonist fremfor andre. Det er viktig både i individuell- og lagidrett, husk at du er en ambassadør for sunn helse og fair play på alle arenaer, det skal du være stolt av for det er regel nr 1 for alle som driver idrett uansett nivå!

Ha en gledelig treningsperiode frem mot jul, kos deg foran tv-skjermen og la deg inspirere!

God kondisjon? - ja, takk! Lav karbo? - Nei for pokker!

2011-11-23T22:44:00.005+01:00

Det sies så mangt når det kommer til trening og god helse. Dessverre har mye av fokuset vært på hva man skal spise for å holde seg sunn og slank. Saken er at hvis man bruker kroppen fornuftig med hensyn til aktivitet og trening så er det helt uvesentlig om man går på lavkarbo eller ikke. Min mening når det kommer til lavkarbodiett er at:

- Ja, lavkarbo kan ha en slankende effekt på de som er overvektige

- Ja, genetisk sett så bør vårt kosthold bestå mest av fett

- Ja, karbohydrater spaltes til fett og for eksempel pasta har en altfor høy karbohydrat mengde

- Ja, vi bør kutte ned på sukkermengden, altså er fett bedre

Men!

- Nei, lavkarbo gir deg ikke bedre helse

- Nei, lavkarbo hjelper ikke om man stapper i seg 3000 kalorier hver dag fordi man kjører på med meierismør, seterrømme og bacon

- Nei, fett er ikke bedre enn proteiner, i en lavkarbo er grønnsaker, kylling og egg mye viktigere enn fettprodukter¨- Nei, selv med lavkarbo så må du ha et stramt kaloribudsjett

- Nei, du får ikke bedre treningsresultater med lavkarbo, snarere tvert i mot. Selv om for eksempel en idrettsutøver som Bjørn Ferry går på lavkarbo så kan ikke hans diett overføres til oss vanlige mosjonister, og spesielt ikke til de som ikke trener i det hele tatt

- Sist og ikke minst, variert kosthold er viktigst, lavkarbo er en moteretning innen ernæring og tro på all dens glorifisering er skummelt, naivt og nokså kostbart!

Alltid godt å få en utblåsning mot lavkarbo!

Når det gjelder kondisjon så er det kroppens viktigste våpen mot sykdom, travle hverdager og diverse hjerte- og karsykdommer, om man trener med vett. Kondisjon består av mange faktorer, det handler om oksygenopptak, muskelstyrke, smidighet, puls og evne til å presse kroppen. Den mest effektive treningen for å få bedre resultater er ved intervalltrening, eller trening med variert puls.

Her er faktorene som bør være med for å ha en god treningsøkt:

- Ha riktig fottøy, uansett om det er løping, sykling eller skigåing

- Start rolig, ha alltid som mål at du skal øke intensiviteten etter hvert

- Varier terreng

et der du løper, sykler eller går på ski

- Prøv gjennom hele økten å ligge på snittpuls der du jobber på 80-85% av maks puls

- Ha en periode under hver kondisjonsøkt der du i minst 5 minutter har lagt på 93% av maks puls eller mer

- Løp en plass med godt underlag, gjerne gress, løpebane, grus eller snø (pass på om det er glatt)

- Aldri avslutt økten med høy puls, jogg deg rolig ned etter treningsøkten i minst 8-10 minutt

- Løper du intervaller så pass på at pausene ikke blir lengre enn løpeøktene, en god kombinasjon kan være 4 min løping, 1,5 min gå fort og 2,5 min jogging. Dette bør gjøres 4-5 ganger.

- Liker du å se resultater så er det en fordel å skrive ned resultater fra gang til gang. Det kan være en fordel å finne ei fast løperunde, eventuelt bruke en friidrettsbane. Bruker

du friidrettsbane eller en fotballbane så kan du prøve å kjøre 5 intervaller på 4 min, der distansene du skal løpe hvert

intervall på er 800.m - 900.m - 1000.m - 900.m - 800.m. Prøv å øk distansene etter hvert, det er ofte mer effektivt å øke lengden man skal løpe, ikke lengden på selve intervallet. Det er bedre å yte 90% av maks puls i 4 minutt enn 80% av maks puls i 5 minutt. Det samme gjelder også for lange joggeturer, prøv å øk farten, ikke distansen med mindre du har veldig høy progresjon

- Å ha en treningspartner eller flere kan være lurt, da er det lettere å presse seg selv samtidig som det er sosialt

- Husk å tøye ut, musklene har det best med seg selv på den måten

- Når du skal løpe så prøv å tenk litt teknikk, pass på skuldrene, prøv å ta lengre steg for å øke farten istedenfor å øke frekvensen og kom deg frem på tå når du skal løpe oppover en motbakke

De 5 gode kondisjonsidrettene er:

- Langrenn: Her bruker du alt av kondisjon, muskler i armer, rygg, hender, skuldre og bein, du øver

balansen og koordinasjon

en, og får i tillegg trent med variert puls ettersom du møter på ulike løypeprofiler

- Intervall: Det er viktig at man presser pulsen litt og satser på høy intensitet, en rolig langkjøring med snittpuls på 65% av makspuls har også effekt, men det er intervaller en blir skikkelig godt trent av

- Motbakkeløp: Dette kan gjerne gjøres på gress eller opp en sti. Her får du en

nå bedre muskeltrening i beina enn det du gjør ved intervalltrening

- Svømming: Her bruker du det aller meste av kroppen, og svømming er så definitivt en kondisjonsidrett, men det er en fordel at teknikken sitter skal man ha godt utbytte av treningen

- Sykling/spinning: Dette kan være litt krevende for de som ikke er vant med å sykle så mye. Men kan fort bli sliten i beina og stiv i ryggen og føle seg sliten selv om pulsen er ganske lav. Personlig så får jeg ikke opp en jevn puls på syklingen som ligger over 75% av maks puls, men allikevel så har det en god effekt. Spinning med intervaller kan anbefales.

Ha en fin treningsperiode før en kaloritung jul setter i gang!

Noen kjempefine lyspunkt!

2011-11-15T19:29:00.002+01:00

Selv med mørkere og kaldere dager i vente så finnes det virkelig noen lyspunkter i hverdagen, mange av de kom forrige uke. Studiene mine går fint, den obligatoriske oppgaven i statistikk gikk bra, gruppen i Q-metode fungerer fint og vi ser for oss å levere inn oppgaven vår ganske så snart, vekta er på rett vei (58,5 kg for øyeblikket), treningen går fint og endelig så fikk jeg hull på byllen i innebandy. I helgen så ble det to mål og to assist på meg i en 5-2, dette takket være veldig bra spill av alle rekkene, god kommunikasjon på egen rekke og tilfeldigheter og litt flaks som gikk min vei, men seieren var full fortjent. Når det er sagt så har jeg stort forbedringspotensiale i innebandy, det jeg må jobbe mye med er demping av ball, å holde ro med ballen og finne de riktige pasningsalternativene, men nå har i hvert fall motivasjonen for innebandy fått en real boost. Videre så ble det en helg med avslapping på søndag og en fullspekket og fartsfylt lørdag.

Kommende uke så venter det noen gode treningsøkter før jeg går inn i en litt roligere periode der studiene må få mer prioritet, det blir en vikartime på fredag, landsstyremøte i Pedagogstudentene til helgen og dermed gjensyn med mange gamle kjente pedagog-venner! Dette ser lovende ut:)

Finanskrisen i Europa - sett med en "ikke-økonoms" øyne

2011-11-09T22:57:00.004+01:00

Det er tydelig at de fleste nordmenn ikke tar helt innover seg at verdensøkonomien ser ut til å gå på en ny kjempesmell. Spesielt vanskelig er situasjonen i USA og Europa. Så langt har vi lav rente i Norge, arbeidsplassene ser forholdsvis trygge ut og oljefondet øker stadig. Dette gjør at vi egentlig ikke merker så mye til krisen, eller?

Saken er at de som styrer økonomien i Norge, bedriftsledere, investorer, politikere og andre kapitalforvaltere, de river seg i håret og biter negler. Oslo børs har lave noteringer og de fleste fondssparere har tapt store beløp de siste årene, meg selv inkludert. Mange av fondene med middels risiko har sunket så mye som 20% i 2011, samtidig ber økonomer oss om å fortsette å investere fordi nå får vi flest fondsandeler for pengene. Vel, når skal vi få se veksten av disse pengene? Finanskrisen i Europa vil være vedvarende i mange år fremover, og vi er helt avhengige av at andre europeiske land kjøper fisken vår, aluminiumet vi produserer, olje og energi. Skal du investere i fond nå så bør du nok se på det som en investering over seks-sju år, for skal du bruke pengene du har tenkt å spare på fond innen ett par år så er nok vanlig vekstkonto i en bank det lureste. Selv har jeg gjort om en del av fondene mine til obligasjonsfond, der store stabile banker og eiendom er de hyppigste investeringsobjektene.

Om finanskrisen i Europa vedvarer så forblir renten lav i Norge, hvilket kan bringe en kunstig kjøpsfest, folk tar opp for høye lån, det skal bli lønnsvekst de neste tre årene på anslagsvis 4% og boligprisene vil nok stige det kommende året også. Jeg tror nok at en dag så endrer denne kursen seg i Norge også, flere blir arbeidsledige, folk sitter med høye lån de kan slite med å betjene og når folk har mindre penger så synker også forbruket, noe butikkene og industrien vil merke. Selv om Norge ikke er med i EU så kan ikke vi gå motstrøms når både Italia, Hellas, Irland, Portugal og Spania sliter økonomisk. Heldigvis er vi ikke medlem i EU, da kunne situasjonen vært betraktelig verre.

Hvorfor har så økonomien sviktet i Europa? I mine øyne er det tre faktorer som skiller seg ut her, det første er at landet (Italia, Portugal, Hellas og til dels Spania og Irland) ikke har en god moral i forhold til skattepolitikk, en velferdsstat der alle bidrar og korrupsjon. For det andre så har ikke er det for dårlig fokus på skole, høyere utdanning og forskning, dette er grunnlaget for innovasjon og kunnskap. Og for det tredje så tror jeg mye ligger i holdningene til politikere og folk flest. Jeg vil nødig stemple portugisere, italienere og grekere som late, men naive har de vært. Denne naiviteten må ikke få ta oss nordmenn på senga!

Måten vi kan styre unna denne krisen på med rak rygg handler om følgende tiltak:

- Staten må sørge for at lønnsveksten holdes på et fornuftig nivå, og bedrifter må også ta sosialt ansvar for å øke lønningene i moderate former.

- Utdanning gjennom hele livet er viktig, vi trenger kompetanse spesielt i sektorer som industri, teknologi og utdanning.

- Rådgiverne i bankene må ta ansvar for å ikke gi ut for store lån, de må holde høye etiske standarder og økonomiutdanningene må sørge for å utdanne studenter med gode holdninger til personaløkonomi, samfunnsøkonomi og anse at økonomi handler om bærekraftig utvikling og sosialt ansvar så vel som vekst og investeringer.

- Flere må ta utdanning etter ungdomsskolen, bedre skoler, flere lærere, bedre rådgivertjeneste og karrieresentere er viktig

- Fokus på forskning

- Bankene må moderere lånene sine til privatkunder

- Vi må rekruttere flere folk til å jobbe i privat sektor

- Formueskatten må opprettholdes, den er avgjørende for velferdsstaten. Men den kan selvsagt vurderes fjernet for arbeidende kapital og for bedrifter som går med underskudd

Dette er bare noen av tiltakene, så får vi se om vi klarer oss gjennom finanskrisen denne gangen også!

Effektiviteten lenge leve!

2011-11-03T17:12:00.002+01:00

November har startet meget bra, utrolig nok har jeg skaffet meg kontroll på hele statistikken, og det i løpet av en drøy uke. Nå er den obligatoriske oppgaven nesten ferdiggjort, er bare innføringen som må ordnes. Videre har jeg i løpet av den siste uken deltatt på følgende:
- møte i lokallagsstyret til pedagogstudentene
- møte i senterstud
- møte i rådgiverforum Norge
- jobbet litt som vikar
- gjennomført coachingtimer
- gjort en del skolearbeid
- fått trent en del og er tilbake i form etter sykdommen
- hatt mye morro i helgene
Det som mangler nå er litt mer effektivt studiearbeid i et par andre emner, ett mål i innebandy (som fortsatt lar vente på seg) og at Chelsea begynner å vinne fotballkamper igjen. Videre så er det fortsatt et par småting som ikke går helt veien, blant annet så fikk jeg ikke plass på birkebeinerrennet og jeg når ikke over alle ambisiøse mål jeg har satt meg, men det er fortsatt to måneder igjen før 2011 er omme, og det gjenstår to særdeles innholdsrike måneder:)

Traff på en motbakke

2011-10-25T18:15:00.002+02:00

Etter en hektisk periode forrige uke med en del studiearbeid, tre dager som vikar og en del innebandy så dukket det plutselig noen motbakker i hverdagen. Det er nå bekreftet at jeg må ta statistikkemnet, et emne jeg ikke har sett så mye på i høst der jeg ligger to måneder etter alle andre i klassen. Med andre ord så må en stor innsats gjøres for å komme à jour. I tillegg har jeg ikke kontroll i faget "Læring, kunnskap og valg" og ser at for å få kontroll på dette så blir det mindre vikarjobbing fremover og dermed mindre penger på bankkontoen også. Nå er det en gang slik at jeg ikke lider noen nød, men jeg har vel hatt et stort forbruk de siste to årene og har vel tenkt å fortsett med dette fremover, nye langrennsski og Mac står øverst på ønskelisten.

I tillegg til dette så har jeg blitt sjuk, litt småfeber, sår hals og rennende nese. Innebandytreningen i dag gikk allikevel ganske bra og løpsmessig er jeg i form, men nå venter det to dager med deilig restitusjon! Jeg har heller ikke tatt et så stort steg frem innebandy heller som jeg kunne håpet på, selv om en av de to kampene jeg spilte i helgen gikk bra. Her må jeg stå på mer for å bli bedre og samtidig ha forhåpninger om mer spilletid.

Når attpåtil Chelsea driter seg loddrett ut mot QPR til tross for en elendig dommer, så er helgen mildt sagt ruinert. Derfor må jeg håpe at til kommende helg så har jeg fått bedre kontroll på statistikken og har kommet langt på vei med den store obligatoriske oppgaven som skal leveres inn. Videre må jeg bli frisk siden jeg skal ut på fest og konsert henholdsvis lørdag og søndag, og smått kan jeg begynne å komme inn i vanlig treningsrytme igjen.

Sånn forøvrig er jeg ved godt mot og tror at denne nedturperioden blir kortvarig:)

En måned med hardkjør og fremskritt

2011-10-16T14:33:00.006+02:00

På mange områder så går ting i riktig retning, leiligheten har fått seg en liten oppgradering, jeg ligger etter skjemaet i emnet "Forskningsmetode", jeg begynner å få stadig bedre taket på innebandyen og vekta går etter planen jevnt nedover. I tillegg så har det blitt et par fine kvelder ute på byen denne måneden og flere skal det bli.

Opp i alt dette så begynner også stresset fordi:

- Jeg ser ut til å ta statistikkemnet noe jeg fikk muntlig fritak for, her er jeg altså to måneder på etterskudd og ei lang obligatorisk oppgave skal leveres inn i midten av november, det er stress

- Jeg henger ikke med i ekstrafaget jeg tok i den tro at jeg slapp statistikken

- Et forslag til masteroppgaven må skrives og jeg trenger å lese meg opp omkring coaching

- Det venter også en del vikartimer de kommende ukene, trenger penger for å betale både bilforsikring, tannlege, nye langrensski, sparing og ny PC.

- Treningsmengden må opprettholdes slik den har vært de siste tre ukene

- Det venter et par administrative oppgaver for Pedagogstudentene den kommende måneden

- Jeg forsøker stadig å være så sosial som mulig

Bildene (leiligheten før oppgradering)

Dette krever sitt den kommende måneden, men jeg skal klare det!

Bildene (leiligheten etter oppgraderingene)

Forandring fryder

2011-10-10T22:11:00.002+02:00

Selv jeg kan drøye lenge med å få noe gjort. Studiearbeid, oppgaver, administrative gjøremål, trening og jobb tar jeg på strak arm, oppusing derimot er ikke min sterke side. Denne helgen har jeg imidlertid vært meget flink og malt lister og dørkarmer i leiligheten min. Det høres ut som en enkel jobb, men vi snakker om minst 20 meter med lister og 22 meter med dørkarmer/lister. Her må en både være nøyaktig og tålmodig. Fra før av var listene på stua og kjøkkenet grå, mens i gangen hadde de en minst like usmakelig brunfarge. Nå er alt hvitt, veldig hvitt! Det er godt med noen forandring og flere endringer vil bli gjort i løpet av denne uken når jeg har høstferie. Ettersom jeg er opptatt de kommende ukedagene så er det først til helgen at jeg får gjort visse forbedringer. Blant annet skal jeg rydde bort mange ting i fra leiligheten, dvs papirer, permer, bøker og såkalte "pyntegjenstander". Forhåpentligvis vil det som blir igjen være nakne møbler, noen kule bilder på veggen og litt nøytralt pyntestæsj fra ikea.

Bilder kommer til helgen, dette blir bra:)

Nå begynner studentlivet for alvor

2011-10-03T22:07:00.002+02:00

Etter en litt slapp start med mye fritid, jobbing og engasjement utover studiene så er jeg pent nødt til å skjerpe meg nå og de neste to månedene fremover. Det er ut til at jeg må ta statistikkemnet, noe jeg fikk muntlige garantier på at jeg slapp. Dette gir meg mye mer arbeid i tiden som kommer, blant annet ved en obligatorsik oppgave i statistikk som skal inn i midten av november. Så det ser ut til at det blir 37,5 studiepoeng på meg denne høsten, noe det egentlig ikke er verdt, for dette blir stress. Statistikken har jeg ennå ikke helt kontroll på, så her må jeg ta i et tak. Videre så er det mye som hender utover studiet, alt fra innebandy, vikartimer, coaching, studentpolitisk engasjement og forhåpentligvis mange kjekke aktiviteter under UKA, noe jeg ser frem til - party!

Forøvrig så er tingenes tilstand ganske gode, energien og gløden er på plass. I helgen så tenkte jeg å børste av litt rust på den ene trommelen på bilen min, men etter å ha jekket den opp og testet håndbrekket litt så låste trommelen seg. Dermed kunne det ene hjulet ikke bevege seg og mitsubishien min er nå sendt på verksted, nedtur...

Jeg garanterer at i løpet av oktober så kommer jeg sterkt tilbake på alle fronter:)

Masteroppgaven

2011-09-27T21:02:00.002+02:00

Det begynner å nærme seg plnaleggingsfasen av masteroppgaven. Så langt så vet jeg bare en ting, og det er at jeg vil skrive en oppgave jeg er veldig interessert i. Denne oppgaven vil ta for seg coaching og veiledning. Og da med spørsmål om det finnes et fruktbart landskap mellom de to retningene, hva kjennetegner dem, er de forenelige og ikke minst hvordan jeg selv skal vite når jeg opererer innenfor et av de to feltene, eventuelt begge.

Teorier omrking coaching, veiledning, subjektivitet og bevissthet står sentralt. Den store oppgaven blir å få god empiri på området, noe jeg ønsker å gjøre gjennom kvalitative studier (intervju og observasjon). I utgangspunktet høres det travelt ut å skrive en oppgave på 45 sider, men når alt kommer til et stykke så blir nok utfordringen å begrense seg og holde seg innenfor en smal sti på et veldig bredt og spennende emne. Utformingen av problemstillingen blir også en utfordring, for allerede her sier jeg noe om hva jeg vil si samtidig som den ikke skal si noe om det jeg ikke ønsker å ta for meg i masteroppgaven.

Planen min er at denne oppgaven ikke bare skal være motiverende, inspirerende og et stort selvrealiseringsprosjekt. Forhåpentligvis får jeg en jobb hvor jeg direkte eller indirekte kan bruke denne kunnskapen, eks i bemanningsbransjen. Men dette feltet spenner også over i jobber tilknyttet skolen, organisasjonsrådgivning, lederoppgaver og administrativt arbeid med personalansvar. I løpet av høsten skal jeg også ha coaching med en coachee med lederverv, sannsynligvis fra studentmiljøet ved NTNU - noe jeg ser frem til. Kjekt å ha en plan!

"Å se bak resultatet"

2011-09-18T21:15:00.002+02:00

Dette pleier som regel å være unnskyldningen for mange trenere og spillere i fotballen. Når resultatet uteblir så pleier man å si at man skal se "bak resultatet" og fokusere på det som var bra i kampen. Etter å ha tapt 3-1 mot United så har ikke Chelsea noe annet valg fordi resultatet kunne vært et helt annet. Jeg kan godt klage over et sinnsykt effektivt United, en linjemann med to avgjørende miss og Torres som ikke klarer å putte ballen på åpent mål. Men det viktigste for Chelsea denne kampen var følgende:

- I starten så hadde de trøkk mot United og skapte tre gigantsjanser før pause

- De startet andreomgang meget godt

- Chelsea er nå farlige når de kommer i angrep, det var de ikke i fjor når de møtte United

- Mata, Ramires og Anelka er veldig dyktige til å sette fart i mellomrommet, spesielt Mata spilte en meget god kamp i dag, glitrende bevegelser og pasninger

- Chelsea skaper åtte store sjanser mot United i dag, det er det ikke mange andre lag som klarer, inkludert målene skaper United også åtte sjanser

- Forsvaret til Chelsea gjør også en helt grei kamp, backene til United var overraskende usynlige i første omgang, samtidig slapp ikke Hernandez til i bakrommet

- Det er også en tankevekker at Torres scoret et mål, og kommer til mange store sjanser etter at han selv har driblet seg fri eller gått på meget gode løp, han virker friskere i beina enn noen gang og viser vilje, samtidig ser han ut til å være i god fysisk form. Videre så ble Chelsea ennå bedre uten Lampard, og jeg tror at Lampard må se flere kamper fra benken denne sesongen. En midtbane med Meireles, Ramires og Mata skal være mer enn godt nok, da har du fotrapphet, bevegelser og pasningskvalitet så det holder

- Også Ramires spiller bra, men burde ha scoret minst ett mål i dag

Totalt sett gjør Chelsea en meget god kamp og de viser følgende i dag:

- De kan utfordre tittelen hvis de får litt mer flaks og blir dyktigere foran mål, samtidig som at de ikke får noen dommeravgjørelser i mot (slik de gjorde i dag).

- De viser at også United har svakheter

- Kjøpet av Mata ser meget lovende ut, og Torres begynner å komme seg

Nå må de se fremover, kampen i dag var tross alt noe av det bedre Chelsea har vist på langt tid!

På tide å skjerpe seg litt igjen

2011-09-11T23:37:00.003+02:00

Det har det de siste ti måneden blitt stadig vanskligere å holde vekten nede på femtitallet. Fra og med begynnelsen av november i fjor har den lagt på 60 blank, og etter påske har den lagt jevnt på 62 kg. Vel å merke så har den aldre vært høyere de få gangene jeg har målt vekta, så her har den nok stabilisert seg. Problemet er at jeg er ikke så stram med kostholdet som jeg var for et år siden og kroppen har fortsatt et lite dvaskhetsmodus over seg. Derfor er det nå på tide å trene litt mer styrke for å stramme opp, ta av litt vekt samtidig og begynne å spise noe sunnere. Noen gode investeringer har jeg allerede gjort, blant annet ved å spille innebandy, kjekt å få noen faste treningsrutiner i lag med andre og innebandy er god intervalltrening. I tillegg har jeg kjøpt nye joggesko som fikk sin ilddåp i dag med en 12 km løpetur. Videre har jeg laget en spiseplan for de neste to månedene. Utfordring blir å unngå godsaker og få en strukturert treningsplan for styrketrening. Av en eller annen grunn er det mindre stress for meg å jogge 10 km enn å ha 15 min styrketrening, så her må ting skjerpes!:D

Kommune- og fylkestingsvalget

2011-08-31T22:00:00.002+02:00

Med knappe to uker igjen så øker fokuset på valget. Så langt har det vært en ryddig og fin debatt der eldreomsorg tilsynelatende blir den største saken i valglkampen, tett fulgt av spørsmål omkring skole, eiendomsskatt og samferdsel. Det jeg er mest spent på er valgdeltakelsen ved kommende valg, den ligger vanligvis ved kommune- og fylkestingsvalg i overkant av 60%. Kanskje 70%-tallet blir en realitet i år, noe som kan skyldes terrorangrepet og en ryddigere debatt i mediene. Her er min vurdering av partienes opptreden i media, hvordan politikken deres ser ut på et nasjonalt plan og hvordan de vil gjøre det ved årets valg.

Sosialistisk venstreparti: Uten tvil så sliter de litt i skyggen av Arbeiderpartiet i regjeringen, og uten tvil så har de blant annet sviktet de fattige, barnevernet og rusomsorgen i sin regjeringstid. Derimot så har de bevart nordområdene fra oljeboring, kvaliteten i norsk skole er på bedringens vei, barnehagesystemet fungerer for folk flest og de har i lag med regjeringen bevilget mer ressurser til kommunene enn noen gang før. I debattene så har de opptrått ryddig, men de mangler noe skikkelig valgflesk. Det er vanskelig å snakke om god kollektivtrafikk når det blant i Oslo har vært kaostilstander med dette tidligere. Videre så er det ingen som vil betale eiendomsskatt, selv om dette kan føre til bedre skoler, flere hender i eldreomsorgen og bedre veier. SV er et parti som gjør det best på landsbasis fordi de har prinsippielle viktige saker som likestilling, fattigdomsbekjempelse, solid miljøvern og "like muligheter for ulike mennesker". Jeg tror de skuffer litt ved årets kommune- og fylkestingsvalg og ender på 5% oppslutning.

Min objektive (i den grad man kan være objektiv) vurdering av partiets politikk gir terningkast 3, de fører mye av de samme meningene lokalt som nasjonalt, men mangler god strategisk politikk på blant annet næringsutvikling, innovasjon og samferdsel - du kan ikke få tog og trikk i alle landets landsdeler, her trengs det veiutbygging!

Arbeiderpartiet: Jens Stoltenberg har gjort en god figur så langt i debattene, men han sliter når han blir konfrontert med at det skal "skinne" av eldreomsorgen. Og han burde kanskje tatt utfordringen fra FRP om å endre lovverket slik at de eldre hadde rett til god eldreomsorg, slik barn har rett til barnehageplass. Derimot så har han helt rett i at det hjelper hverken med mer utbygging av sykehjemsplasser eller slippe private aktører til når vi mangler folk å ansette. Flere må ta helse- og sosialutdanning eller sykepleierutdanning før vi kan bygge ut. Før i tiden var AP et radikalt parti, nå har de ikke mye nytt å komme med. Skal AP ha skryt for noe på nasjonalt plan så er det spesielt måten de har håndtert finanskrisen på - her har vi klart oss over all forventning. AP gjør det ofte like bra i kommune- og fylkestingsvalg som ved stortingsvalg. Dette fordi de har mange erfarene og dyktige lokalpolitikere, spesielt innlandet, midt- og nord-Norge er sterke AP fylker, hvilket de fortsatt blir etter årets valg, jeg tipper Ap ender på solide 30% oppslutning etter årets valg, og at de vinner noen storbyer som for eksempel Trondheim og Tromsø.

Min objektive mening om partiet er at de fører en forutsigbar politikk og mangler av og til litt nytenkning. Spesielt sjukehussaken vil koste de dyrt i blant annet Eid og Molde. AP er allikevel et av få partier som har politikk på alle sider av samfunnet og de alle har en felles link, så sammenhengen er god selv om man kan være uenig i meningene, terningkast: 4

Kristelig Folkeparti: Hareide har gjort en god jobb så langt og KRF har spesielt et sterkt kort i denne valgkampen som skiller seg ut fra andre partiet, og det er fokuset på frivillig sektor. Nemlig å støtte opp om idealistiske organisasjoner og idretten. Samtidig ønsker de større fokus på barnevern, rusomsorg og fattigdom, altså sakene som SV ikke har klart å ivareta i sin tid i regjeringen. Samtidig så bruker de ikke energi på å snakke om eiendomsskatt og integreingspolitikk. Men konsentrer seg mer om skole, eldreomsorg og samferdsel. Noe som kan være et sjakktrekk i flere kommuner. Det vil være en utopi for mange kommuner som i dag har eiendomsskatt å bli kvitt denne. Ved kommune- og fylkestingsvalg så behøver heller ikke KRF å ta opp temaer som abort, homofilt ekteskap og alkoholpolitikk, noe de tjener stort på, for her er de konservative, hvilket de får lite gehør for blant folk flest. De ender på solide 8% ved valget.

KRF har den siste tiden blitt rundere i kantene og samtidig blitt tydligere, noe som skal mye til. De tar opp mange av de nære temaene som angår de fleste av oss, og har i tillegg en fremtidsrettet nærings- og innovasjonspolitikk, spesielt for mindre og mellomstore bedrifter. Kanskje for første gang på flere år vil folk føle at man ikke behøver å være kristen for å stemme KRF, terningkast 5

Venstre: Etter et skuffende stortingsvalg for to år siden så har de nå kommet godt på banen igjen, og løfter spesielt skolepolitikken frem i lyset. De tapte valget for to år siden på en mer liberal integreringspolitikk og var utydelig i skattepolitikken. Nå har de klarere budskap og har valgt strategisk viktige saker å konsentrere seg om. Spørsmålet er om de får budskapet sitt frem lokalt, fint å snakke om miljøpolitikk, men hvordan blir dette på kommunenivå? Vil det gi mer innovasjon og flere arbeidsplasser? For når det gjelder miljøpolitikk så er dette viktigere for folk flest enn at man hindrer global oppvarming, stygt å si, men så pragmatiske er folk flest. Venstre greier å fremstå som nytenkende samtidig som de ikke er for dumdristige. Dessverre så har Venstre liten prestisje på eldreomsorg. Miljø, skole og næringsutvikling forblir stikkordene for dette partiet. De ender på 6% oppslutning.

Det som er tydelig er at Venstre er et byparti, de sliter i mange mindre og mellomstore kommuner, som blant annet ikke har større naturreservoarer eller ressurser. I tillegg så er de ikke tydlige i debatten om kommunesammenslåinger hvilket er et viktig tema for mange mindre kommuner. En plan om hvor makten skal ligge lokalt og hvilken rolle byråkratiet skal ha for kommunene har ikke Venstre noen tydlige ideer om. Derimot så har de kommet på banen igjen i skolepolitikken og samferdselspolitikken, terningkast 4

Senterpartiet: Det så lenge stygt ut for Liv Signe og SP, men debatten har snudd litt og de ser ut til å komme godt ut av det, som alltid ved kommune- og fylkestingsvalg. At kommunene har fått flere midler med den rødgrønne regjerningen og de har stor råderett er gode saker for SP. Dessuten har mange mindre kommuner overlevd mot alle odds, og til tross for nedleggelser i enkelte kommuner av statlige foretak så ser SP ut til å komme godt ut av det, her får AP skylden. Senterpartiet er kanskje det partiet som er flinkest til å ta vare på kjernevelgerne sine, de er ufravikelig i spørsmål om felling av rovdyr og boplikt. Samtidig er de høyt på banen i spørsmål om samferdsel og skole. De var det eneste partiet for noen år siden som ville ha valgfag i skolen, de ville styrke rådgivningstjenesten og avlaste læreren fra diverse dokumentarbeid - her har AP og SV først nå fulgt etter, selv om det går treigt. Det er ikke noe annet parti der politikerne får så mange personstemmer som i SP. De har mange ordførere i dag som er godt likt og dette tjener de på. De ender på 9% oppslutning

Min mening er at SP har den beste skolepolitikken i lag med Venstre og Høyre, i tillegg så støtter de kulturtiltak i kommunene på en god måte. De ønsker å bevare mye av de lokale særpregene i kommunene og gi de stor råderett. Dette er god musikk i ørene til de som bor i mindre kommuner som ikke ønsker å la seg overkjøre av byråkrater i Oslo. SP har god konsistens mellom det de sier i regjerning og det de mener på kommunaltnivå, selv om de har måttet gitt tapt i skattepolitikk, energipolitikk og rovdyrsaken. Terningkast 5

Høyre: De står frem som APs sterkeste utfordrer, hvilket de gjør med rette. De snakker om de samme sakene, og de har sterke kort når det gjelder skolepolitikk og eldreomsorg. Og det som skiller dem fra FRP er at Høyre de kommer med forslag, de syter ikke som FRP gjør. Erna virker rolig og er særdeles tydelig, selv om Høyre vil få problemer på lokalt nivå med blant annet eiendomsskatt og økte bevilgninger til kulturelle foretak. Det som viser seg er at mange høyrekommuner klarer å gjennomføre det Høyre står for på nasjonalt nivå. Ser man på Bergen og Oslo så har de gjennomført mye av det Høyre står for, selv om ikke alt har blitt suksess. Sammenslåing av kommuner, lite fokus på landbruk og kulturforetak gjør allikevel at Høyre vil slite i de mindre kommunene, spesielt nord for Trondheimsfjorden. De ender på fine 24% oppslutning.

De har en ambisiøs, men realistisk politikk. De er ryddige og gode i retorikken, hvilket ikke er så krevende når man sitter i opposisjon. Samtidig har de mange konkrete tiltak, hvilket er fint for velgeren å få. Nå må du ikke lenger ha høy inntekt for å stemme Høyre, de har fått en mer innbydende profil og vil tjene godt på at de allerede har mange dyktige lokalpolitikere. Terningkast 5

Fremskrittspartiet: Det har vært mye rot i FRP det siste halvåret, ikke ufortjent heller. Og media har all grunn til å "grafse" i det som har skjedd der i Birkeland-saken, selv om Sandberg mener man ikke skal gjøre det. Samtidig så mangler de nok folkelighet blant politikerne sine på nasjonaltnivå. Mange lokale FRP-politikere ser nok med gru på an litt vag Siv Jensen, en slesk Tybring-Gjedde som fremstår som den fisefine vestkantpolitikeren han faktisk er, en plutselig taus Amundsen og en Carl I. Hagen med sine klønete uttalelser. Dette er veldig trist, spesielt fordi mange FRP kommuner anses som gode kommuner å bo i, selv om blant annet Stranda og Fredrikstad sliter med gjeld så er dette et parti som inviterer til innovasjon og næringsutvikling. I tillegg så er de gode på eldreomsorg og har mange gode forslag på det området. Dessverre så har de ikke skolepolitikk, og mye av det de mener om skolen henger ikke på greit. I tillegg så blir det feil om kommunene selv skal få råderett i spørsmål om integrering, de oppgavene må fordeles på best mulig måte av fylket eller staten. De får 13% oppslutning.

FRP har en tydelig profil uansett om det er lokalt eller nasjonalt. De er særdeles tydelige på de områdene de mener noe om, men har gjort skivebom i politikk som omhandler skole, barnevernet, kulturtiltak, frivillig sektor, bistand og miljø. Tror nok FRP får en oppvaskperiode etter valget, terningkast 3

- Dette var min vurdering av partiene foran årets valg, hvis du vil så må du gjerne ta dette til deg:) Kommentarer tas i mot med takk!

Tilbake til hverdagen

2011-08-23T15:43:00.002+02:00

Forrige uke ble det et fint gjensyn med klasserommet, klassen og studiene. Så langt er det statistikk som står på programmet, noe som tilsynelatende går veldig bra hittil. Videre så venter det forelesninger i forskningsmetoder, og programmet i ukene frem til midten av oktober blir statistikkforelesninger mandag ettermiddag, frivillig oppmøte ved statistikkundervisningen på tirsdager og forskningsmetode på onsdag og torsdag ettermiddag. Innimellom dette håper jeg å kunne få noen vikartimer ved diverse skoler slik at jeg kan opprettholde mitt nok så høye forbruk. Det er dyrt med både leilighet, bil, sparing og diverse fritidsaktiviteter.

I tillegg til dette så satser jeg på å begynne med en fast ballaktivitet, hittil virker innebandy forlokkende, noe som trengs i kombinasjon med alle joggeøktene mine. Etter en litt dvask sommer så trenger jeg å ta av noen kilo, så nå blir det økt kostholdsfokus igjen. Videre så er det uvisst hva høsten bringer, men det er vel kanskje på tide å investere i årene som kommer ved hjelp av god helse, rette seg inn mot arbeidsmarkedet og finne seg dame. Men ingenting er noe hastverk, nå skal dagene nytes godt - dette er tross alt mitt siste år som student!

Premier League 2011/2012

2011-08-16T18:36:00.003+02:00

En ny sesong er i gang, og jeg tror dette blir den tøffeste sesongen noen gang, både om førsteplassen, de resterende plassene som gir Champions League og kampen mot nedrykk. Her er mitt tabelltips for sesongen.

1.plass: Man Utd, de har et sterkere lag i år enn i fjor, spesielt er de solide i bakre rekker selv om man så langt må stille et spørsmålstegn ved De Geas opptredener, holder ikke hand er Lindegaard et godt valg. Samtidig så er Rooney allerede i form og hvis sir Alex som vanlig greier å få maksimalt ut av sitt mannskap så skal dette her holde til nok et ligagull. De besitter høyt tempo på topp og med kanter som Nani, Valencia og Young så kommer de til å score en del kommende sesong også.

2.plass: Man City, dette laget trengte fjorårssesongen for å bli mer samspilt. Nå virker de mer samspilt, de har en meget bred tropp og putter Dzeko og Aguero så mange mål som fansen håper så blir de en utfordrer til ligatittelen i år. Deres svakheter kan være en litt temposvak midtbane selv med Toure og Silva, i tillegg så har de ikke like gode forsvarsspillere som Man Utd og Chelsea.

3.plass: Chelsea, de har nå en særdeles bred tropp, og har spissene Anelka, Drogba, Kalou, Sturridge, Torres og Lukaku. Spørsmålet er om Villas-Boas får samkjørt Chelsea offensivt og om Torres, Sturridge og Lukaku svarer til forventningene i år. Dette er noe jeg tror de kommer til å gjøre, problemet til Chelsea er en noe tynn midtbane som skulle hatt en playmaker samt noen til å besitte høyrekanten på midtbanen. Forsvaret er på papiret bunnsolid som alltid.

4.plass: Arsenal, jeg tror nok at Wenger greier å holde moralen oppe i laget og Arsenal vil nok henge med den første halvsesongen i toppen av PL slik de alltid gjør. Samtidig så har de mange sultne og lovende spillere, så hvis Wilshere, Ramsay, Walcott og Van Persie holder seg skadefrie så klarer de nok topp fire i år også.

5.plass: Liverpool, Daglish gjorde sine saker veldig bra forrige år, men Liverpool har fortsatt svakheter, blant annet en for temposvak og lite kreativ midtbane. Både Meireles, Downing, Rodriguez osv er gode spillere, men er fortsatt et hakk svakere enn det blant annet United og City kan vise til. Samtidig synes jeg at Liverpool har mye å hente deffensivt, de har midtstoppere som er langt unna kvaliteten til blant andre Vidic, Ferdinand, Terry og Luiz.

6.plass: Tottenham, jeg har vondt for å se at Spurs blir bedre i år enn i fjor, de mangler en god nok bredde og har ikke spisser som preseterer jevnt bra over lengre perioder. Med eller uten Modric så kommer ikke Spurs til å være noen stor utforder til de fire øverste plassene i årets PL. Forsvaret slipper inn for for mange mål og sjanser i mot samtidig som de har en sisteskanse som kan gjøre mye rart.

7.plass: Everton, de var litt skuffende i fjor, men hadde som vanlig en særdeles god vårsesong. De er veldig avhengige av nøkkelspillere, men presterer Fellaini, Cahill, Rodwell osv jevnt godt i hele år så får de en god plassering. De har en meget dyktig trener i Moyes og biter godt fra seg på hjemmebane.

8.plass: Bolton, de hang med i toppen forrige vinter og har et spennende lag. Jeg tror de imponerer i år også. De er spesielt avhengig av å score mange mål fordi de har ikke så mye å rutte med deffensivt.

9.plass: Sunderland, de hang med veldig bra i fjor høst, men falt av noe fryktelig i løpet av vinteren. Selv uten Welbeck og et par andre spillere som spilte bra i fjor så tror jeg de holder formen bedre i år og samler jevnt med poeng hele året.

10.plass: Fulham, de har en bred stall og ikke minst et meget godt forsvar. Spørsmålet er om de klarer å score nok mål. En målgarantist er det Fulham mangler, men veldig få kommer til å ta poeng når Fulham spiller på hjemmebane i år, de er fysisk sterke og har godt med rutine.

11.plass: Newcastle, med spillere som blant annet Coloccini, Tiote og Gutierrez så vil nok Newcastle holde seg langt unna nedrykkstriden i år, men de kommer neppe høyere enn midt på tabellen.

12.plass: Stoke, når man er så solide som Stoke på hjemmebane så vil man stort sett gjøre det godt i løpet av en sesong. Spillere som Etherington, Delap og Jones blir viktige nøkkelspillere i år også, samtidig som at de har en solid keeper i Begovic.

13.plass: Aston Villa, til tross for at de har solgt unna en del gode spillere de siste årene så har de fortsatt kvaliteter igjen, blant annet i Agbonlahor, Given og et par yngre talenter. Dessverre så vil de fortsatt slite på nedre halvdel, spesielt fordi de mangler en solid midtbane som kan score mange mål samtidig som de har en treig forsvarsrekke.

14.plass: Swansea, jeg tror dette laget overlever og blir på en måte årets overraskelse i PL. De er ikke nødvendigvis det beste laget på papiret av de tre som rykket opp. Men ett av de lagene som rykker opp har for vane å overraske, og jeg må innrømme at det også er med et håp at waliserne overlever sin første sesong i PL.

15.plass: Wolverhampton, de overlevde med et nødskrik i fjor, men har forsterket seg litt i år og besitter spennende offensive krefter. Svakheten er forsvaret, men med en god innsast hjemme på Molineux så overlever de nok i år også.

16.plass: WBA, Hodgson er en meget dyktig trener, og vi får se et WBA i år som tidvis spiller bra og smart fotball. Allikevel blir det en kamp for å overleve.

17.plass: Blackburn, mannskapet er ikke noe bedre enn i fjor, men om de kan være mer samkjørte og putte flere av sjansene sine så overlever de.

18.plass: Wigan, de har overlevd med et nødskrik et par sesonger nå, og jeg tror at Martinez sitt mannskap ikke er sterkt nok, spesielt når N`Zogbia ikke lenger er i klubben. Nå er de veldig avhengige av et par enkeltspillere, blant annet spissen Rodallega. Dette ender med nedrykk i år.

19.plass: Norwich, de mangler bredde og erfaring i mannskapet, enkelt og greit.

20.plass: QPR, på papiret kanskje det beste av de nyopprykkede, men jeg tror ikke de kommer til å klare seg. De har store lekkasjer bakover og mangler flere valgmuligheter fremover.

...Så får vi se i midten av mai hvor rett eller galt jeg tok!

Koselig med ferie

2011-08-11T14:05:00.003+02:00

Ei uke i Alanya gjorde sitt, både med energien, humøret og kroppsfargen. En total avkobling var det jeg trengte og vi brukte Tyrkiaturen på en god måte. Jeg, Ole Martin, Geir og Øystein hadde en kjekk tur der vi de tre første dagene opplevde noen av Alanyas severdigheter, blant annet ved å prøve hamamet, dagstur til Pamukkale, tyrkisk aften og båttur. De tre siste dagene gikk mer med på soling, bading og fest. En flott og innholdsrik feire, og Alanya kan anbefales som reisemål. Turen gikk fint uten noe sykdom (bare litt sjøsyke under båtturen), ingen frastjeling av eiendeler eller diverse kjipe forsinkelser og misforståelser.

Under tre første nettene ble det lite søvn, vi dro mandag kveld og var fremme halv syv tirsdag morning på hotellet. Neste natt stod vi opp før kl fire på natten for å dra til Pamukkale, en utrolig fin severdighet, men turen dit føltes som en uendelighet. Det ble tidlig morgen på torsdag også, og med lite søvn og frokost så ble jeg ganske så sjøsyk under turen. En innholdsrik ferie ble det, og jeg er storfornøyd med turen!

22.07.2011

2011-07-27T12:33:00.002+02:00

Først nå, fem dager etter terrorhandlingene som rystet oss så velger jeg å sette noen ord på det som har skjedd. Jeg er jo en av de få personene i dette landet som vanligvis synes at TV2 - Nyhetskanalen er et godt konsept, og jeg har gjerne denne kanalen i bakgrunnen når jeg kommer hjem fra jobb eller skole. Denne fredagen kom jeg hjem fra jobb kl to, og satt ikke på tv`en før halv sju på kvelden etter å ha slappet av på sofaen, skrevet en sluttrapport etter jobben i fengselet og vært på en lengre joggetur. Det slo meg i løpet av joggeturen at alt virket så stille, spesielt i området rundt Norges fjerde største kjøpesenter Moa, som ligger langs min vanlige joggerute. Resten av kvelden ble tilbrakt i lag med en kamerat foran tv`en, i sjokk og vantro over det som ble vist.

Jeg prøver å sette meg inn i de paniske øyeblikkene som de på Utøya og regjernigskvartalet i Oslo må ha hatt. Spesielt de unge AUF-erne på Utøya har vært i gjennom noe som er helt ubegripelig. Dessverre er dette også en "normal hverdag" for mange mennesker i hele verden, for eksempel i Sierra Leone, der geriljakrigere slakter ned sivile uten mål og mening. Som en konsekvens av dette så håper jeg nå at vi også forstår at de flyktningene som kommer til Norge og har opplevd samme scenarioer som på Utøya trenger mer hjelp til å bearbeide sine traumer. Det er allikevel utenkelig at i nesten to timer så fikk ungdommer på Utøya og pårørende oppleve det som må føles som en evighet av umenneskelighet.

Heldigvis så har lederne i landet, anført av Stoltenberg sørget for at vi har reagert på denne handlingen på en riktig, verdig og vakker måte. Nå står vi samlet som en nasjon, uten å være fylt av hat eller frykt. Vi har selv makt til å bestemme hva som har makt over oss, og det skal ikke få bli denne terroristens handlinger. Denne katastrofen har fått frem noe av det beste i oss selv. Det hjelper ikke fullt ut de pårørende, de skadde og de som er død, men kan kanskje lindre noen av de etterlattes smerte.

Hva kan være årsaken til at et menneske kan gjøre en slik forferdelig handling? Vel, det er jo en sak for psykiatere å vurdere, men jeg tror det har sin rot i eksistensielle problemer. Terrorisme handler ikke om religion, politikk, globalisering, flerkulturelle samfunn osv, nei det handler om eksistensielle konfkliter i enkeltmennesket, som gjerne finner en religion eller politisk retning som kan bygge opp under ens eksistensielle og meningsløse liv. Eksistensialismens far, Fjodor Dostojevskji har skrevet mange bøker der eksistensielle problemer blir tatt opp, jeg kan absolutt anbefale hans bøker! At man har en eksistensill konflikt i stt eget liv er hverken en forklaring alene, eller et forsøk på en menneskeliggjøring av Breiviks handlinger - men et veldig hurtig svar på en mulig årsak ikke minst for å vise at dette er et hat og sinne som finnes i enkeltmennesker og ikke i hele grupper eller organisasjoner som sådan. At noen bruker sitt sinne og hat til å begå slike handlinger er fortsatt helt uforstålig.

Jeg hadde tenkt å skrive en lengre tekst om dette, men merker nå at jeg ikke klarer det. Kommer tilbake med mer, og ønsker samtidig å ytre mine kondolanse og tanker til de pårørende, berørte og skadede personene etter terrorhandlingene.

Med nye målsettinger de neste to ukene

2011-07-17T23:18:00.003+02:00

Joda, det var som jeg "fryktet" jeg har vært litt sløvere denne sommeren er det jeg var i fjor, og vekta peker nå på 63 kg, noe jeg føler er for mye, en god matchvekt for meg er 60 kg. Så nå blir det skjerpings og lengre treningsøkter de neste to ukene. Dette skal blant annet toppes med Mefjellet-opp kommende søndag, noe jeg er særdeles skeptisk til. Oppoverløp er ikke helt min greie, men noen må vel også pryde bunnen av resultatlisten. Jeg får ta årets løp som bot og bedring til neste sommer, for 7 km i 16% motbakke må jeg belage meg 1:20 min for å gjennomføre. Nå gjenstår det ei uke med jobbing og mye trening, så blir det mer avslapping og trening den siste uka i juli før Tyrkiaferien snart er et faktum.

I dag var jeg på Jønshornet i lag med Iver. Det var en noe strevsom opplevelse, mye ur, utfordrende klyving for meg som hater høyder og ikke all verdens vær. Jønshornet blir nok en engangsopplevelse for mitt vedkommende, men jeg har utfordret meg selv og kan heldigvis skrive opp noen høyde meter i år også:)

Hæhh, skal Dag Atle på ferie?

2011-07-10T15:46:00.003+02:00

Ja, det stemmer. Min første hele uke med ferie siden juni 2008 skal gjennomføres første uken i August. Jeg har dessverre en dårlig tedens til å jobbe altfor mye og er lite flink til å koble av. Det har aldri vært økonomien det har stått på, men heller mangelen på å kunne prioritere å ta seg litt fritid. Det hører med til det faktum at jeg hadde en sammenhengende uke med ferie i 2009, men det var uten noe skikkelig avkobling. Ferien i fjor var en skandale, der jobbet jeg 6 av 8 helger!! I tillegg jobbet jeg mye i ukedagene og hadde mye som måtte gjøres på grunn av leilihetskjøp i Trondheim og vervet i Pedagogstudentene. De dagene jeg har hatt fri i ulike ferier så har fortsatt studentrelaterte prosjekter eller jobb stått i hodet mitt. Men nå skal jeg være flittig med å jobbe de neste tre ukene før jeg kan ta en fortjent ferie. I tillegg skal jeg snart oppdatere meg på det kommende studieåret i Trondheim slik at alt er klart for å reise oppover rundt den 12-13.august.

Ferieturen blir en real harry-charter tur til Alanya, så her snakker vi hawaii-skjorte, stor solhatt og applaudering av flykapteinen når vi lander i tyrkia natt til 2.august. Turen blir i lag med Geir, Ole Martin og Øystein, og vi har to to-romsleilligheter i passe avstand fra sentrum og badestrand. Kun en plan står på programmet for sydenturen og det er å ha det morro!

I mellomtiden så stortrives jeg med å jobbe i fengslet, og bare en strekk i baklåret gjør at jeg for øyeblikket ikke er helt 100%. Jeg antar om et par uker så er jeg klar for skikkelig fotball igjen. Enn så lenge må jeg ta det rolig, og satse mer på lett jogging og sykling.

Kjekt med motbakke!

2011-07-03T11:45:00.008+02:00

Jeg hadde på forhånd forestilt meg at sykkelrittet opp Trollstigen skulle bli et voldsomt slit. Løpet på 7 km flate og 8 km motbakke (10% stigning) ble bare en fantastisk opplevelse. Følgende fasit kan leveres fra gårsdagens flotte opplevelse:
- Jeg syklet i Trimklassen og var ganske så alene i løypa, ble aldri tatt igjen av noen og brukte energien på positive tanker uten fokus på tid og plassering
- Det var null stress hverken før eller under løpet- Snittpulsen min lå på 160, altså 82% av makspuls, noe som ikke er veldig høyt
- Jeg var aldri sliten eller skikkelig andpusten under løpet
- Ikke noe som helst hat, jeg ble knapt svett
- Været var sol og 15 grader, helt perfekt!
- Det er ingen gangsperre å spore dagen etter løpet
- Sykkelen fungerte kjempebra
- Turen ned igjen tok jeg i god tid før de andre som deltok i rittet, hvilket betydde at jeg hadde fri bane hele veien tilbake til Åndalsnes- Bakkene var ikke så harde og så lange som jeg først hadde trodd
- Motivernede rop og vink fra turister langs veiene gjør sitt!

Uten å virke bråkjekk så var dette en god gjennomkjøring, rett og slett en kosetur. Dette er ikke en konklusjon jeg har tatt i ettertid av at jeg nådde mål, men noe jeg også tenkte underveis i løpet, jeg hadde alltid nok krutt i beina til å øke tempo eller sette inn et rykk, men sparer dette heller til neste år når jeg skal delta i selve rittet! Tiden ble 59 minutt, men jeg tror at en tid ned på 52 minutter er fullt mulig for meg å klare i dag om det ligger et konkurranseaspekt til stede. Trollstigrittet skal bli en tradisjon, for i år var det bare et testløp, og jeg sitter igjen med kun gode minner. Joggeøkten jeg hadde på fredag føltes faktisk tyngre enn selve sykkelløpet, så her har jeg en fremtid på et relativt godt mosjonist nivå.

"The group one"

2011-06-29T22:36:00.002+02:00

Joda, ved første øyekast så høres "the group one" litt sært ut, spesielt om du har åpnet opp den riktige kofferten. Men det er slik Andre Villas-Boas presenterte seg selv på den første pressekonferansen som Chelsea manager. Han ønsker for en hver pris å unngå sammenligningen med Mourinho, og faktumet er at de to managerene er ganske så ulike. Villas-Boas har en mer offensiv spillestil enn Mourinho, han har mer smartnes i mediaopptredener og bygger sine relasjoner i mindre grad på omsorg enn Mourinho. Nå blir det mer taktisk struktur, noe som Ancelotti manglet, og Chelsea spillerne får høre det i klartekst når de ikke presterer. På dette området ble nok Ancelotti altfor vag, til tross for at Chelsea i 09/10 sesongen leverte mange målkalas og sexy fotball.

Villas-Boas har antydet at spillerkjøp ikke vil skje før i neste uke når spillerne møtes etter ferien sin. Chelseas stall er pr i dag bred nok, så her må noen ut før noen spillere kommer inn. Og med de nye reglene som snart kommer så bør Chelsea beholde britiske spillere som Cole, Lampard, Terry og Sturridge, samtidig må Bertrand, Kakuta og McEachran forbli en del av a-laget. de spillerne som har en meget uviss fremtid er Drogba, Anelka, Malouda, Kalou, Mikel, Ferreira og Zhirkov. Samtidig så blir nok heller ikke Lampard den stjernen i laget han en gang var. Villas-Boas kommer nok heller ikke til å kjøre en 4-4-2 så to typiske kantspillere trenger ikke Chelsea, men jeg er skeptisk til at Chelsea selger Malouda og Kalou, spesielt førstnevnte. Kalou er fortsatt for varierende i spillet sitt, men har alderen på sin side. Dette blir en kabal der det er duket for mange spekulasjoner, stjernene i laget må Villas-Boas tilfredsstille samtidig som Chelsea trenger et generasjonsskifte.

Så langt er jeg optimist, men vi får vente å se hvordan tingenes tilstand ser ut i starten av august.

Sommerplanene

2011-06-18T13:32:00.002+02:00

Rått og brutalt er jeg allerede ferdig med tre uker av ferien, det har endt med jobbing 9 av 21 dager, hvilket er lite til meg å være. Trening i 19 av 21 dager, klassereunion med lærergjengen fra Volda, et par kvelder på byen og sånn akkurat passe med hvile, men det burde nok vært mer. Nå skal det jobbes minimalt frem til den egentlige sommerjobben starter 4.juli. I mellomtiden venter forhåpentligvis litt fjellvandring, et sykkelritt og kanskje et par dagsturer. Tiden vil vise, en utenlandstur står fortsatt på ønskelisten!

Og ja, i sommer blir det i motsetning til fjoråret ikke jobbing så i si hver dag, ikke noe vektfokus og mer husarbeid, reising og avslapping står på planen:)

Synes det er fantastisk at sommerværet endelig har nådd Sunnmøre!

Skolepolitikk – Tidenes skuffelse fra Høyre

2011-06-12T17:33:00.001+02:00

En ny valgkamp settes snart i gang, og lokalpolitikere står klar med fakkelen for sine kjernesaker. For mange kommuner på Sunnmøre, blant dem Ålesund, er skolepolitikk et viktig satsningsområde. Dette er viktig og bra, men når alle partier har mange gode forslag for å bedre skolen, så inviteres det ikke opp til noen storfest når forslagene ligger på bordet. Høyre ser på seg selv som et skoleparti, og de har mange gode og grundige forslag for å bedre den norske skolen. Både lærerens kompetanse, lærerutdanningene, skoleadministrasjonen og fokus på basisferdighetene lesing, skriving og regning er satt i fokus. Ålesunds ordfører Bjørn Tømmerdal (H) lanserer karakterer fra 5.klasse som en viktig politisk sak i skolen. Med dette har han ikke sett utfordringene i norsk skole, eventuelt så sniker han seg unna det faktum at skolene i Ålesund mangler en bred satsing på skoleutvikling.

Ålesund kommune er ikke alene om å ha for lite penger og dermed må kutte i budsjettene. Problemet er at visjonen til Høyre om å styrke undervisningen i skolen medfører tiltak som koster penger. Slike midler har ikke Ålesund kommune, eller retter sagt, de prioriterer ikke ressursene på en måte som Høyre selv ønsker. Da blir det en ordentlig fattigmannstrøst for Tømmerdal at han på vegne av Ålesund Høyre må sette opp karakterer fra mellomtrinnet som en fanesak. Det de burde bruke tid på er å lage en strategiplan for å få en større administrasjon ute i skolene som avlaster noen av lærernes papiroppgaver, slik at de kan tilbringe mer tid i klasserommet for å undervise i tråd med Høyres politikk. Den tilpassede opplæringen skal selvsagt sikres, og det beste hjelpemidlet her er å få flere dyktige lærere inn i skolen. Å sette karakterer er ingen garanti for en bedre tilpasset opplæring, selv om dette kun er foreslått som en prøveordning. Vet egentlig politikere hva som læres på lærerstudiet, hva lærerne i skolen tenker om den tilpassede opplæringen, og har elevene et godt ressursgrunnlag hjemme for å ta tak i lærerens tilbakemeldinger?

Vurdering i skolen har hatt et økt fokus med Kunnskapsløftet, og et tiltak med karakterer har ikke på nærheten så god effekt som å få flere lærere inn i skolen. Så er spørsmålet hvor Ålesund og andre kommuner skal hente lærerne fra. I flere kommuner så har de en forståelse for at kompetanse koster. Skal Ålesund ha en god skole må de ha de beste og de riktige lærerne. De som ansetter lærere i Ålesund kommune, ser de på karakterer fra lærerutdanningen? Prioriterer de å ansette folk med relevante masterutdanninger? Leser de attester og rekrutterer de nye lærere på en langsiktig basis? Svaret mitt er helt og holdent at dette gjøres ikke på en tilstrekkelig måte, man ser blindt på en lærers fagområder uten å tenke langsiktig. Høyre er jo på et generelt grunnlag opptatt av en sunn konkurransekultur for å heve ulike standarder i samfunnet, gjøres det noe på lokalt plan for å rekruttere de som har de beste søknadene om å få jobbe i skolen?
I skolen trengs det også en større administrasjon på skolene og i PP-tjenesten, dette området har også fått kjenne budsjettkniven i flere kommuner. Ser man på frafallet i videregående skole som er en utfordring også for nordvestlandet så må man spørre seg om Ålesund kommune yter nok på dette området. Høyre påpeker selv viktigheten av en solid rådgivertjeneste på skolene for å sørge for at ungdom tar adekvate utdanningsvalg. Samtidig er Høyre tydelige på at alle i skolens organer skal ha en nødvendig faglig kompetanse. Hva har så Ålesund kommune tenkt til å gjøre for å hindre dette frafallet? Skal man som kommune henge med i dagens skoleutvikling så må man være på offensiven, ikke sitte og tvinne tommeltotter og lage storm i vannglass, slik en karakterdebatt på mellomtrinnet er.

Som en kortfattet hjelp til faktisk å rette fokuset mot det som betyr noe i skolen så skal jeg trekke frem noen av tiltakene som på sikt vil hjelpe næringsutviklingen i samfunnet og sørge for at flere lykkes med skolegangen. Av de tiltakene som koster penger så må det prioriteres å utvide administrasjonen og rådgivningstjenesten på skolen, PP-tjenesten og andre støttefunksjoner til barn og ungdom. I tillegg må Ålesund kommune være på jakt etter de med masterutdanninger, relevante attester og gode praksisrapporter, og solide karakterer fra lærerstudiet. Det er de så definitivt ikke ute etter slik systemet er i dag. For å få disse så må de også betale for kompetansen de får, også over minimumslønninger for de godt kvalifiserte søkerne. Ønskes det å satse på skolen må lærertettheten økes. Rådgivningstjenesten på skolene må få et løft, slik det er i dag så settes det av en time pr 25.elev til rådgivning på ungdomsskolen og videregående skole, hvilket er altfor lite om man vil få bukt med frafallet fra videregående skole.

Så til den glade delen av saken, tiltakene som ikke koster noe. Men som er langt viktigere enn å innføre karakterer. Kommunene må rekruttere lærere for et langsiktig perspektiv, de skal ivareta ta alle de flinke og erfarne lærerne, men frafallet fra skolen også blant lærere er altfor stort, særlig blant de nyutdannede lærerne. Høyre og politikere generelt må få bedre innsikt i kompetansen studentene sitter igjen med etter lærerstudiet. De har i sine politiske saker satt fokus på at læreren skal gjenvinne respekten i skolen og at lærerens autoritet må komme bedre frem. Det vil virkelig være en milepæl om Ålesund kommune kunne komme med en handlingsplan på dette området. Her kan ordenskarakterer og en større bevisstgjøring av foreldrenes hovedansvar for barnas oppdragelse komme inn i bildet. Og hva om kommunen tar initiativ til at skolene samarbeider bedre med det lokale nærings-, og kulturlivet?

Jeg er ikke kategorisk i mot å innføre karakterer på mellomtrinnet. Men jeg synes det er synd om det er dette som skal være Høyre sin store sak innen skolepolitikken i Ålesund kommune når det etter min mening er hele 48 andre tiltak i skolen som kan gjennomføres for å få en bedre skole, og halvparten av de koster ikke en eneste krone. Til slutt må jeg allikevel få poengtere at det er mye bra i skolen, også i Ålesund.

Ferdigutdannet adjunkt - Og hva nå?

2011-05-29T16:01:00.004+02:00

Fire år som student har gått meget fort, og lærdommen fra studiene, praksisen og den personlige utviklingen har økt i takt med årene. Spesielt har det siste året ved NTNU vært særdeles lærerikt, og noe helt annet og spennende enn det ordinære lærerstudiet jeg har gått på i Volda. Fire år med studier har gitt meg følgende på CV`en.

Ved høgskulen i Volda

Matematikk - 60 stp

Norsk - 60 stp

RLE - 20 stp

Grunnleggende lese-, skrive og matematikkdugleik (GLSM) - 10 stp

Pedagogikk - 30 stp

Drama - 5 stp

Historie (1450 - 1850) - 15 stp

Ved NTNU
Rådgivningsteorier og metoder - 15 stp

Karriererådgivning - 7.5 stp

Systemorientert rådgivning - 7.5 stp

Samarbeid og kommunikasjon i distribuerte organisasjoner - 7.5 stp

Grupperådgivning - 15 stp
Organisasjonsrådgivning - 7.5 stp (har ikke fått denne sensurert, men regner med å få beståttt

Hva skal jeg så bruke dette her til?

Tja, jeg er jo utdannet adjunkt og skulle nok greid å få jobb i skolen. Men problemet er å få jobb i Trondheim, det er vanskelig, jeg får neppe stor vagfrihet selv til å velge hvilke fag og trinn jeg skal være lærer i, jeg starter med ingenting i ansenitet noe man vanligvis kan forhandle seg frem til i mindre og mellomstore kommuner og jeg får ALDRI I LIVET en rådgiverstilling på en ungdomsskole eller på videregående skole. Denne rådgiverrollen lyses som oftest ut internt og blir jeg rådgiver blir det mer rettet mot spes.ped, enn mot karriererådgivning, teamsamarbeid og prosjektledelse ved en skole. Det er vel bare å meddele at jeg har utdannet meg vekk fra skolen med den toårige masteren i rådgivning. Jeg ser at det stadig er flere argumenter som gjør at jeg vil jobbe en annen plass enn i skolen, om det er mulig. Jeg ser også at mine sjanser for å få jobb i skolen ikke øker om jeg skriver en masteroppgave relatert til skole og utdanning. Min masteroppgave vil nok heller omhandle coaching og lederskap - dette kan brukes i skolen, men mitt empirifelt blir ikke fra undervisningssystemet. Her er mine argumenter for ikke å begynne i skolen etter endt utdanning:

- Norsk skole har mange tanker og ordninger jeg ikke liker, det er for mange ekstraoppgaver relatert til papirarbeid, dokumentering og planoppfølging

- Den pedagogiske friheten har blitt innskjerpet slik jeg ser det, norsk skole går med på samlebånd der vi prøver å få standardiserte elever, noe jeg er i mot

- Det legges alt for liten vekt på bevissthetsutvikling hos elevene, et element vi har glemt når man skal utdanne og utvikle mennesker

- Lønna er alt for lav, startlønna er tålelig, men den stiger ikke nok.

- Jeg skal ærlig innrømme at når jeg har et karaktersnitt på god over B så langt etter de fire årene mine som student, så ønsker jeg at arbeidsgiver skal verdsette karakterer og gi meg bedre lønn enn de som går ut med en snittkarakter på D. Men slik er det ikke, i dag får man like høy lønn om man har sovet seg gjennom lærerstudiet med D i snitt som om man har jobbet steinhardt og har toppkarakterer. Og ja: de lærerstudentene med A i matte er bedre enn de med D, karakterer viser også pedagogsik og didaktisk kompetanse!

- Det er ikke mulig å stige i gradene som lærer, uten å bli inspektør eller rektor, og da avhenger mye av alder fremfor kompetanse, lederstrukturen i norsk skole er bakstreversk og gammeldags. Et hierarki som til og med den norske kirke har greid å modernisere for tretti år siden.

Bildet: Hadde vært fint å få en arbeidsgiver som verdsetter gode karakterer og en høyst sjelden masterutdanning - da er kanskje ikke skolen riktig plass?

- Du får ikke høyere lønn om du gjør en god jobb, ingen pramatiske goder, og ansenitetshoppene er altfor lave.

- Den norske skolen er ofte svakt utstyrt, mangler nok fagkompetanse og har lite samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv.

- Konkurranse i skolen er bannlyst, noe jeg er i mot.

Dette er noen av baksiden ved å ta seg lærerjobb nå slik jeg ser det, derimot så finnes det selvfølgelig noen fordeler også, disse kan for eksempel sees opp mot å være rådgive/coach i et bemanningsselskap, der lønnen er minst like god, du får bonuser, kan jobbe overtid og kan avansere i gradene, i tillegg har du tilgang på bedre materiell og får jobbe i et konkurranseorientert miljø, hvilket jeg verdsetter. Fordelen ved å jobbe i skolen er:

- Trygg og stabil jobb: Min innvending er at gjør du en god jobb på en hvilken som helst arbeidsplass så får du beholde jobben, eventuelt det blir ikke noe problem å finne en ny. At lærerjobben er trygg er greit nok fordi som kanskje underpresterer litt som lærer, men er du god nok også som lærer så vil du aldri bli arbeidsledig.

- Du får jobbe med mennesker: Min innvending er at det får du nesten alltid uansett, og som coach så er målet å få ut vekstpotensialet til et menneske, og her kommer du ennå dypere inn på enkeltpersoner enn det du gjør i skolen, og denne personenes utvikling og oppdagelser kan være vel så flotte som dagens skoleelever. Å være leder i skolen kan også være veldig slitsomt, og utfordringene kan bli for store.

- Ferie og avspasering: Her har jeg få innvendinger, dette er et godt argument for å jobbe i skolen, selv om de ukene der man jobber er en 42.5 timers jobb.

- Du lærer mye: Et viktig aspekt som er en stor fordel, min innvending er at om man er reflektert nok og bevisst på sine handlinger så kan man lære mye i andre jobber også, spesielt om man driver med rådgivning, veiledning eller coaching.

La nå det være sagt, det er ingen nedtur for meg å jobbe i skolen, det er fint å være lærer og jeg trives kjempegodt med å være vikar, men for hurtig å oppsummere:

- Jeg får IKKE utnyttet masterutdanningen min i skolen

- Jeg får IKKE mer enn absolutt minstelønn om jeg begynner å jobbe i Trondheim

- Jeg skal i det hele tatt slite med å få jobb i Trondhiem

- Min kompetanse blir ikke helt verdsatt i skolen, til tross for at jeg går på den toårige masteren i hele Norge som er vanskeligst å komme inn på (pr. juli 2010).

- Jeg må gjøre oppgaver der jeg ikke får ut mitt potensial

Med andre ord så vil en jobb som lærer for meg bety å få ut 70% av mitt potensial (faglig), ha mindre lønn enn det jeg kan få i andre bransjer og starte min karriere i et system som har en flat karrierestruktur. Ting kan så klart endre seg, og jeg kommer garantert til å søke om å få jobb i skolen neste vår, men lista for å få jobb i et bemanningsselskap eller noe innen organisasjons- eller lederutvikling ligger ganske lavt.

Nå skal jeg uansett gå og nyte at jeg er adjunkt, hvilket passer godt siden jeg skal jobbe med undervisning kommende sommer:)

Bildet: Lønn betyr ikke alt, men som nyutdannet så har flere titallstusen mye å si. Og etter tjue år som lærer har man med dagens lønninger godt over 500 000 med masterutdanning, saken er at med godt arbeid så kan den lønna være dobbel så høy en annen plass.

Hvem tar over?

2011-05-23T08:43:00.002+02:00

Carlo Ancelotti har til tross for en flott sesong i fjor med ligatittel og FA-cup seier og scoringsrekord i Premier League fått sparken etter det som har vært en svak sesong. Spesielt spillemessig har det vært en begredelig sesong, og vår poengfangst er rekordlav til 2.plass å være i ligaen. Til tross for sexy fotball til tider så var ikke årets resultater gode nok for Roman Abramovic og styret, hva spillerne synes om Ancelotti er uvisst, men jeg tror ikke alle er kjempefornøyde med at Ancelotti får fyken. Nå starter jakten på en ny manager, han får tre gigantutfordringer som må innfris allerede kommende sesong, det er:

1. Skaff trofeer

2. Få frem flere unge spillere som McEachran, Bertrand, Sturridge, Kakuta osv.

3. Ha kontroll over dagens stjernespillere, få de til å prestere samtidig å ikke gjøre dem ulevelig sure på grunn av mangel på spilletid

Noen av de mer konkrete utfordringene blir å:

1. Beholde omsorgsprofilen i relasjon med spillerne slik Mourinho, Hiddink og Ancelotti gjorde, Scolaris kontrollfokus fungerte ikke,

2. Få en som kan vise coaching i verdensklasse, Ancelotti hadde sjelkampen plan B, og var ikke en tøff manager under kamp. Her trenger vi en manager som er tydelig under kampsituasjon.

3. Gjør en opprydding i stallen. Det avhenger av hvem den nye manageren er og hvilken spillestil han velger, men spillere som Anelka, Mikel, Ferreira, Hilario og Zhirkov kan for min del gjerne finne seg nye arbeidsgivere. Og jeg vil ikke at Essien eller Drogba heller skal være overbeskyttet om en ny manager ikke kan bruke dem henholdsvis sentralt på midtbanen og som spydspiss.

4. Få spillere som i år har underprestert til å prestere, eks Torres, Terry og Kalou, samtidig må Lampard og Malouda holde nivået sitt, og gjerne mer stabilt.

5. Kjøpe inn noen få nye spillere, alt etter hva som blir solgt, men skal det spilles mer 4-4-2 trenger vi en ny høyrekant, en ny spiss også må vi beholde Zhirkov. Sånn ellers er bredden i laget veldig bra i øyeblikket med dobbeldekning i alle posisjoner i et 4-3-3 system.

6. Sette opp en taktikk der Chelsea scorer flere mål, vi skaper mange sjanser, men ikke nok mål. Dette skyldes ikke bare avslutningsferdigheter, men også at løpene i feltet til motstanderen er riktig, at vi utnytter dødballene og ikke låser oss selv fast 20 meter fra motstanderens mål.

Det går rykter om mange managere som kan ta over Chelsea, Villas Boas (Porto) og Pep Guardiola (Barcelona) er høyaktuelle. Samtidig så blir også Hughes og Moyes nevnt. Hiddink (Tyrkia) at han ikke vil ta over et klubblag. Jeg vil helst unngå en ny italiener med en noe usexy fotballstil (forutenom Ancelotti som hadde et Chelsea som til tider leverte kanonfotball) og for all del Benitez vil jeg IKKE ha i klubben. Jeg tror heller ikke Zola er riktig mann for klubben ennå, men en gang i fremtiden. Det blir spennende å se hvem det blir, og jeg tipper vedkommende er klar innen denne måneden!

Oi da, så er den morroa over`...

2011-05-15T21:54:00.003+02:00

Den 56 Eurovision Song Contest finalen er over, og den hadde sine overraskelser, i finalen skuffet både Irland, Estland og Frankrike, altså tre av mine favorittsanger. Mens Italia, Bosnia og Ukraina overrasket. Det mest overraskende hva angår resultater er nok at Stella kom tredje sist i sin semfinale, til tross for 8 poeng fra Finland, og 10 fra Island. ESC mistet litt av sin status før begynnelsen av dette årtusenet blant det norske folket. Og med bare noen få oppturer som Jostein Hasselgård (2003) og Wig Wam (2005), satt først Maria Haukaas Storeng fart på ESC interessen igjen i 2008, og dette toppet med Rybaks seier i 2009, og arrangeringen av ESC ved Telenor Arena i fjor. Nå er de fete årene over igjen, og jeg tror at interessen for vår nasjonale Melodi Grand Prix kommer til å få seg en trøkk kommende år, med mindre vi får kjente artister til å stille opp, også må vi litt mer back to basic, finne noe som europeerne liker. Så får det heller være en moderat Coldplay-kopi eller Rihanna-kopi.

At Aserbadsjan vinner var ingen overraskelse, dette er et land som ønske rinderlig å vinne, og nå har de klart det med en god låt som ikke er nyskapende, men veldig fin. Det er spennende å se hva vi gjør neste år, men nå er vi kanskje der vi var i forhold til ESC for ti år siden, øst-europa dominerer mer og svenskene slår oss....

Lyst til å tjene noen kroner?

2011-05-10T14:14:00.002+02:00

Her er oddstipsene for kveldens semifinale i Eurovsion Song Contest, oddsene er hentet fra Unibet, men jeg ser at Eurobet og Bet365 ikke er så ulik. Delegasjonene (en gruppe mennesker fra hvert deltaker land) har gitt sine stemmer, noe som fungerer som en valgdagsmåling i Norge. Hvilket gir et godt hint om hva som blir kveldens utfall. Denne delegasjonsstemmingen setter Aserbadsjan som vinner av kveldens semifinale, noe som gri svimlende 1,01 på oddsen!!

Her er noen sikre spilletips:
Ungarn går til finalen, og det får du 1.15 i odds på, Norge går også til finalen det gir deg 1.25. setter du en hundrelapp på begge tjener du 40 kr. De førti kan du satse på at Polen ikke går til finalen, hvilket gir 1.45 i odds.
Her er det småe summer og tjene, og spillene lar seg ikke kombinere.
Ønsker du å gamble så setter du noen kroner på at Serbia ikke går videre til finalen, odds 2.60 (men dette er ordentlig gambling).

Du får nå 2.70 i odds på at Frankrike vinner, da er det ikke verdt å satse på denne låten lenger (jeg satset når oddsen var 8.00). Ønsker du å gamble så sett noen kroner på Irland, 14.00 i odds, den vinner neppe, men er et råtips fra meg, du får 4.00 i odds på at den kommer topp 4, det kan også være noe å gamble på. Fortsatt er Frankrike favoritt til å vinne foran Aserbadsjan, Storbritannia og Estland i mine øyne.

Kos deg foran tv-skjermen og NRK1 kl 21:00 i kveld:)

De fem store - som virkelig er gode i år!

2011-05-08T10:28:00.004+02:00

I Eurovision Song Contest har det alltid vært slik at de fire store, Tyskland, Frankrike, Spania og Storbritannia som i hovedsak driver EBU (European broadcasting union) har vært direkte kvalifisert til finalen. Dette synes jeg selv er en grei ordning i og med at en finale uten disse landene vil gi betydelig lavere interesse for konkurransen, og det er i hovedsak disse fire som betaler for showets sendinger. Nytt i år er at Italia er tilbake i konkurransen. De var sist med i 1997, men har stått utenfor konkurransen siden på grunn av deres egen San Remo festival og reklamereglementet til EBU. Italia har nå blitt en del av de fire store, og i år er det ikke en hvilepute for disse landene å være direkte kvalifisert, jevnt over så har de meget gode bidrag, og her er min dom over disse fem bidragene som bedømmes ut i fra samme kriterier som semifinalenåtene.

11. (startnummeret i finalen) Frankrike: Dette er fantastisk, den ligner litt på "Anthem" i musikalen Chess, og minner også litt om Russlands nasjonalsang, bare at den er bedre enn begge disse. Altså den har alt den trenger for at verdens yngste profesjonelle tenor Amaury Vassili fremfører den på en måte som gir gåsehud og den blir værende minst ti minutter etter at sangen er ferdig. Didrik Solli Tangen som deltok for Norge i fjor blir ikke til å sammenligne med Amaury (22 år). Amaury solgte dobbel platina av sitt debutalbum, og har minst et like stort talent som Josh Groban. Sangen "Sognu" er den vakreste balladen konkurransen har hatt dette årtusenet, ekte, lidenskaplig, kraftfullt og originalt. Er sangen for god for konkurransen? Ja, det kan hende, men jeg tror at folket kan ta i mot en ballade av dette kaliberet. Terningkast 7 (litt av en terning)

12. Italia: Dette er en jazzlåt, noe ulikt alle smørballadene Italia har sendt før. Sangen er meget god innen sin sjanger og har så definitivt særpreg. Raphael Gualazzi som synger har den riktige stemmen og koser seg skikkelig ved pianoet under låten. Italia viser ekte musikkglede gjennom dette bidraget, og selv om du ikke liker jazz så kommer du til å like Raphaels formidlingsevne og fremtoning de tre minuttene han er på scenen. Et godt bidrag. Terningkast 5

14. Storbritannia: Første gang jeg høret låten så var den meget kjedelig, nå er den blitt litt fikset på og fremstår som mye mer moderne og tøffere. Den har noen effekter fra blant annet Tinie Tempahs "Written in the stars" og et refreng som flyter bedre. Sangen heter "I can" og fremføres av selveste Blue, boybandet som blant annet hadde hitene "All rise", "One love" og "Sorry seems to be the hardest word" i lag med Elton John. Dette boybandet har absolutt gode stemmer og noen vil også hevde utseendet i orden. Det de må gjøre er å fikse koreografien sin så kan dette bli meget bra. Britene (BBC) har i år valgt et bidrag selv, og ikke avholdt en nasjonal finale, nok en gang gjør de et grep for å få en topplasseing slik de gjorde i 2009 da sir Andrew Lloyd Webber skrev deres bidrag. Terningkast 4

15. Tyskland: Dette hørtes veldig kjedelig, merkelig og tamt ut fra Tyskland. Fjorårets vinner Lena, deltar for Tyskland i år også med sangen "Taken by a stranger". Hun snakker like mye som hun synger i sangen og i starten likte jeg ikke låten i det hele tatt, manglet både tempo, fengende melodi og trøkk. MEN, etter ha hørt sangen en del ganger så begynner jeg å like den, nå ser jeg på den som original, mystisk, sensuell og her står aboslutt melodien til stil med teksten. Dette er en god låt, men trolig i feil forum. Terningkast 3

22. Spania: Den er banal, og kanskje for banal. Det blir litt for mye folkelighet, og denne låten til Lucia Perez passer nok best på en sommer- eller homofestival. Du kan allikevel ikke unngå å bli i godt humør av den. Om en låt skal være familievennlig så ville nok Spania scoret høyt, men dette her passer seg bedre utpå gata og ikke på en scene i Eurovision. Terningkast 2

Av de 5 store så vil Frankrike gjøre det best, og de er blant mine storfavoritter til å vinne.

Bildet: Amaury fra Frankrike som synger på korsikansk (første gang noen har gjort i ESC) er storfavoritt i finalen, og min yndlingslåt i år.

Eurovision Song Contest 2011 - Semifinale 2

2011-05-04T19:07:00.006+02:00

Her er dommen over de 19 sangene som er i den andre semifinalen som blir arrangert torsdag 12.mai. Denne semifinalen har heldigvis for Norge (vi er i den letteste semifinalen) sin del bedre nivå enn den første, så her er det mange land som må kjempe om å være blant de ti som går til finalen. Mine karakterer til sangene baserer seg på egen musikksmak og hva som tar seg best ut i mine ører og for mine øyne, de ti låtene jeg tror går videre er ramset opp på slutten. Sangen blir vurdert etter: Komposisjon, originalitet i forhold til sin sjanger, originalitet i forhold til konkurranse, særpreg, party-faktor, følelses-faktor (ballader tar seg også godt ut), tekst, scenepresentasjon (slik de fremstod i sine nasjonale finaler) og sangstemmen til artisten.

1. Bosnia: For å ha det klart, jeg liker Dino Merlin som synger, han kom på andreplass i den bosniske finalen i 1999, men da bestakk han juryen som dermed diskvalifiserte vinneren av den nasjonale finalen, noe som gjorde at han selv fikk delta i den internasjonale finalen det året. I år har han vunnet sin nasjonale finale på rent grunnlag, og synger "Lowe in rewind". En søt og artig sang som garantert får deg til å trekke på smilebåndet. Litt sigøynerrytme, glade artister og gjenkjennelig refreng er det Bosnia byr på, jevnt over et godt bidrag. Terningkast 4

2. Østerrike: Mens Ungarn hadde et bidrag som minnet om Celine Dion på en god dag så høres Østerrike ut som samme person på en dårlig dag. Det gamle Habsburgerriket er delt i to, og Østerrike har trekt det korteste strået. Hun har en grei stemme, men sangen høres ut som noe Idol - Jan Fredrik kunne komponert til sine artister, altså uoriginalt så det griner etter, upersonlig og altfor forutsigbart. Terningkast 2

3. Nederland: Dette her en gelt grei U2 kopi, som i hvert fall en del voksne vil stemme på. Den blir allikevel noe tam i lengden og mangler de tøffe riffene og akkordene i komposisjonen. Formidlingsevnen til vokalisten er heller ikke den beste, men han står sikkert å koser seg på scenen og har det ganske godt med seg selv når han fremfører "Never alone". Og det er ikke alle forundt å kunne ha det godt med seg selv når man står på en Eurovision scene, for mange er utstyrt med særdeles dårlige låter, Nederland er heldigvis ikke et av dem. Terningkast 4

4. Belgia: A capella fungerer ikke i ESC, det beviste Latvia i 2006 som hadde et mye bedre bidrag enn det Belgia har i år. De er ikke i nærheten av danske Basix, og sangen er så treig og kjedelig at den nærmest gir hormonelle forstyrringer på en ellers så flott vårdag. Trsite greier fra Belgia i år! Terningkast 1

5. Slovakia: Tvilling jentene fra Slovakia er de to vakreste artistene i årets konkurranse, og de kan sikkert få fantasien til å gå løpsk hos de fleste menn. Det vil si at nå får alle menn lyst på en refinansierngsavtale hos DnB Nor (jf. reklamen med dama som vasker bil). Mitt tips til denne sangen her er, skru av lyden, for låten holder ikke til en B-utgave av en tam Bollywood kopi av High School Musical en gang. Men akk, Slovakias to jenter kan man alltids hville øynene på: Terningkast 1

6. Ukraina: Fra to vakre damer til en annen. Mika Newton har en veldig flott og lidenskaplig sang, og stemmen hennes er meget god. Eneste svakheten er at sangen tar aldri helt av også blir den litt for sukkersøt. Hadde vært en fin filmlåt i en kjærlighetsscene. Terningkast 4

7. Moldova: Åh nei, spar oss for dere tolkninger av vesteuropeisk rock. Grusomt og tragisk, hvorfor kan de ikke sende noe som ligner på deres egen folkemusikk slik de har gjort før? Terningkast 1

8. Sverige: Hva kan man si, et nytt tenåringsidol som både kan synge og danse. Eric Saade synger "popular" og han kommer til å bli det etter årets ESC. Sangen er skrevet av plagsomme Fredrik Kempe som også skrev "My heart is yours" i fjor. Dette er en Adam Lambert kopi, som tenåringene i Europa vil like, og Sverige kommer høyt i år, noe som også er fortjent. For denne sangen får opp stemningen og energien. En virkelig godbit! Terningkast 5

9. Kypros: Jeg vet ikke om det er poteteksporten som går særdeles dårlig på Kypros, eller om det eneste de eksporterer for tiden er "cruise til Gaza", for musikken har de slitt med de siste årene. Dette her høres ut som en middelmodig låt som Kypros pleide å ha på starten av 90-tallet. Terningkast 1

10. Bulgaria: Låten "Na inat" har trøkk og en artist som har potensial til å løfte låten opp til et maks potensial. Problemet er jo bare at selv ved sitt fulle potensial så blir ikke dette bra nok. Uoriginalt, masete og opprørsk - som en beskrivelse av et lokallagsmøte i FRP. Heldigvis er det ingen FRP-ere og boblebad inkludert i Bulgarias bidrag, noe som berger den fra bunnkarakter. Terningkast 2

11. Makedonia: "Hopp, hopp, hopp" er vel den mest fengende delen av denne sangen, og det er bare koringen som knapt utgjør 5% av sangen. Dette blir for balkansk, spesielt når det er laget en rockelåt fremfor en mer tradisjonsrik låt. Vlatko for allikevel skryt for å synge på makedonsk når det først er så ille. Terningkast 2

12. Israel: Dana International er tilbake med en veldig banal og enkel låt. Sangen hennes "Ding dong" henviser ikke til noe hun savner etter at hun for en del år siden valgte å bli kvinne. Låten er lett å nynne på, lett og huske, men mangler party faktor, hvilket er noe trist for en så fargerik artist. Men som alltid er tidligere ESC-vinnere velkomne tilbake. Terninkast 3

13. Slovenia: Sangen "No one" er litt spennende, noe mystisk og kraftfull. Den er som en rødvin du ikke helt får taket på, du vet heller ikke om du liker den eller ikke, men vil i hvert fall ha mer bare for å sjekke ut (kanskje ikke så lurt alltid...). En helt grei sang. Terningkast 3

14. Romania: Dette høres litt ut som Robbie Williams "A man for all seasons" (fra filmen Johnny English), og engelsk uttalelsen er i hvert fall god (glemte jeg å si at vokalisten faktisk er britisk:p). Låten er som en god pub-allsang, grei tekst om å endre verden og virkelig en sang som kunne gått inn i SVs-valgstrategi til høsten, naiv og barnslig, men koselig er den da. Terningkast 3

15. Estland: Gjerne for meg med finale neste år i Tallinn, denne sangen her er litt lik Tyskland som i fjor, bare at sangen er mye bedre og artisten kan faktisk å synge. Det er en morsom sang, men et utrolig godt komponert refreng og konkurransens beste bridge. Koreografien er god og teksten er helt ufarlig og ganske overfaldisk, slik en ESC-låt skal være. Her blir du i godt humør av en udødelig ESC-melodi. Terningkast 6

16. Hviterussland: Dette er herlig, sangen heter "I love Belarus" noe som har fått juryen i dette diktaturet til å sende denne til ESC. Saken er at teksten er like ironisk som den er nasjonalromantisk, og denne kan godt komme til å bli husket. Det er ikke en god sang, men allikevel en artig tullesang, og med en slik tekst så passer den inn i sin sjanger: Terningkast 2

17. Latvia: Tja, dette er jo en boyband låt, men med en viss grad av talent. En helt grei låt som ikke gjør så mye med en, den drukner litt i mengden, men fortjener trolig sin plass i en eventuell finale, helt på det jevne. Terningkast 3

18. Danmark: Dette her er virkelig bra, udødelig britisk pop som kom på 60 tallet og har fått sin renessanse hvert år siden. En folkelig låt som passer for folk i alle aldre, spørsmålet er om den allikevel blir litt for tam for denne konkurransen. Godt komponert, enkelt og stilrent. Terningkast 5

19. Irland: Ja huff! Dette her er ikke morsomt en gang, Dustin the Turkey var ti ganger bedre enn dette. Men sangen har sin sjarm allikevel, og artistene John Paul Henry Daniel Richard Grimes og Edward Peter Anthony Kevin Patrick Grimes som er to stykker og tvillinger som utgjør duoen Jedwards gjør maksimalt ut av en middelslåt i hvert fall, og det verste er at jeg har selv begynt å like den litt, selv om den ikke er morsom. Den er bare hånlig, men litt svart humor må være lov når siste låt i semifinalen entrer scenen. Terningkast 4

De landene jeg tror går videre er:
Bosnia, Nederland, Ukraina, Sverige, Israel, Slovenia, Estland, Latvia, Danmark og Irland

Bildet: Estlands Getter Jaani er min favoritt fra denne semifinalen

Eurovision Song Contest 2011 - Første semifinale

2011-05-02T19:57:00.005+02:00

Her er min dom over de 19 bidragene i den første semifinalen som blir arrangert 10.mai. Ti av disse bidragene går videre til finalen. Mine karakterer til sangene baserer seg på egen musikksmak og hva som tar seg best ut i mine ører og for mine øyne, de ti låtene jeg tror går videre er ramset opp på slutten. Sangen blir vurdert etter: Komposisjon, originalitet i forhold til sin sjanger, originalitet i forhold til konkurranse, særpreg, party-faktor, følelses-faktor (ballader tar seg også godt ut), tekst, scenepresentasjon (slik de fremstod i sine nasjonale finaler) og sangstemmen til artisten.

1. Polen: Sorry, men dette er virkelig østblokk-søppel. Sangen synges på polsk noe som kanskje er like greit for det gjør den ikke til en svak kopi av en middelmodig svensk pop-sang fra 90-tallet som knapt holder "Hits for kids" standard. Sangen "Jestem" betyr, "Her er jeg"....så da vet vi det. Den berger seg allikevel fra bunnkarakter fordi den har en tålelig koreografi og sangstemmen til Magdalena er helt ok. Terningkast 2

2. Norge: Tja, den er jo forholdsvis original, men langt i fra like fengende som "Waka waka" med Shakira og Frankrikes bidrag i fjor "Allez olla olè". Koreografien må fikses på, den kan bli ennå mer sprudlende og energisk, og for å være helt ærlig så har heller ikke Stella Mwangi noen kanonstemme. Dette er en passe original sang uten noe stort høydepunkt, men godt humør blir du av å høre den. Terningkast 3

3. Albania: Å herlighet hvor travelt, masete, umelodisk og dårlig engelsk. Det kan absolutt ikke bli verre. Sangen heter "Feel the passion", jeg er kanskje ikke så lidenskaplig av meg, og hvis dette her er lidenskap så vil jeg helst være foruten. For her blir lidenskap bare lidelse. Hold barna unna TV`n når denne låten fremføres, den er skremmende. Terningkast 1

4. Armenia: Tyskland vant med en banal sang og en enkel tekst i fjor, Armenia prøver å toppe dette. Låten "boom boom" gjør seg best på barne-TV, og minner litt om Aqua-Lenes "It`s your duty duty", like usmakelig og bare tåpelig. En god latter forlenger livet, men heldigvis så varer ikke latteren etter å ha sett Armenias bidrag i mer enn tre minutter, for dette er totalt lavmål: Terningkast 1

5. Tyrkia: Dette landet kan det å lage rockelåter som fremdeles har en tilknytning til tradisjonsrik tyrkisk musikk. Engelsk er god, grooven i låten fungerer bra og den er godt komponert, en fin up-tempo låt. Dessverre så er den ikke helt på nivå med de rockelåtene Tyrkia hadde i 2004, 2008 og 2010, den blir noe for "snill" under refrenget, og har ingen bridge før siste refreng som gjør at dette tar av. Men for all del, en god låt: Terningkast 4

6. Serbia: Jeg vet ikke hvilket forhold du hadde til 60-tallet, men denne amerikansk inspirerte pop-låten gjør at min følelse av å ikke ha noen tilknytning til 60-tallet føles helt greit. Sangen er nok forholdsvis grei innenfor sin sjanger, noe utradisjonelt i Eurovision, men det blir litt for enkelt, det synges på serbisk og virker ikke helt troverdig i sin scenografi. Den får deg allikevel i et godt humør om du liker mange farger på tv-skjermen: Terningkast 2

7. Russland: Det verste er at her har faktisk låtskrivere og koreografer som jobber med kjente verdensstjerner laget sangen. Og Alexey som synger ser ut som en skurk i en James Bond film. Han tror sikkert selv at han er en kjekkas, og det kan det jo hende at han er, men på scenen har han ingenting å tilby, og dette er skuffende av Russland. Dårlig kopi på vesteuropeisk pop som døde ut på starten av 90-tallet, engelsken hans er også ganske laber: Terningkast 1

8. Sveits: En svak Jason Mraz kopi, det høres ut som en reklamsang for enten "Lano" eller "Doctor Greve", og den har ingen høydepunkter, men bare smyger seg frem i all sin uskyld. Stemmen til Anna, og dens mangel på jåleri gjør at den allikevel tar seg frem på en akseptabel måte, men den er ikke i nærheten av Belgias "Me and my guitar" fra i fjor som er minst et par nivåer over Sveits sitt bidrag: Terningkast 3

9. Georgia: Dette er som Albanias bidrag, bare litt bedre engelsk og litt mer speed (på alle mulige måter). Ja huff, dette er grusomt og Eldrine som synger vil så gjerne få trøkk i sangen, men får det ikke til, stakkars jente: Terningkast 1

10. Finland: Jeg nevnte Belgias bidrag i fjor som kom på en 6.plass i fjor, Paradise Oskar fra Finland har en ganske lik sang, en flott utstråling og det er behagelig å høre på. Dette her oppfyller REMAs slagord om at "det enkle er ofte det beste". Flott tekst, fin melodi og en flott stemme, rett og slett bra! Terningkast 5

11. Malta: Homsefaktoren har så langt vært lav inntil Maltas, Glen Vella entrer scenen. Og det er helt greit med litt homsefaktor, men stakkars fyr da. Man kunne jo utstyrt han med en mye bedre låt, for dette er uten trøkk, glede, partyfaktor og særpreg. Å høre på Malta er som å kjøre en Daewoo for kjøregledens skyld. Et trist bidrag! Terningkast 1

12. San Marino: De deltok for første gang i 2008, og har ikke vært med siden. Den gang kom de sist i sin delfinale, noe ufortjent vel å merke. I år kan de godt havne sist for dette er bare for kjedelig. Det er en ballade som holder nivået til en "High School Musical" - video, sukkersøtt, tamt og kunstig: Terningkast 1

13. Kroatia: Jeg får ikke lyst til å feste, selv om det er "Celebrate" Daria synger om. Dette er en i beste fall tam husmor-pop, som ved riktig inntak av drikkevarer kanskje får kvinner i femtiårene til å trippe seg bortover dansegulvet. Intet nytt, ikke god engelsk, ingen spennende akkorder, ikke noe party-tempo og absolutt ingen utstråling: Terningkast 1

14. Island: Jeg liker Sigurjon`s Friends og sangen er jo ordentlig hyggelig. En sløv dansebandlåt og forhåpentligvis så blir den på islandsk under semifinalen. Men når rett skal være rett så har dette ingenting i Eurovision å gjøre, dette blir for sært (det går faktisk an å være for sær for denne konkurransen!). De ser ut som en kjekk gjeng, men kunne like godt vært selgere på en firmafest eller noen fra Jehovas vitne i et lystig lag: Terningkast 2

15. Ungarn: Endelig blir det party! Dette er som å blande Celine Dion, Cher og Anastasia, og her er en udødelig diskolåt, riktig komponert, god stemme, meget bra koring og dette blir man i feststemning av, eneste låt i denne semifinalen som vil få deg til å danse, og da er det attpåtil bra at den er såpass god at du kan få utløp for litt energi. Den er komponert helt etter læreboka, det eneste den kan trekkes for er at den ikke er nyskapende: Terningkast 5

16. Portugal: Jeg trodde mye av NAV-klientellet for det meste holdt seg hjemme eller hang på en pub eller cafe (ikke ta dette ille opp om du mottar ytelser fra NAV), men i Portugal så entrer de altså scenen. De er utkledd som ulike yrkesutøvere og synger (roper og skriker) om sine yrker og deres flott arbeidsmoral. Er det rart dette landet går mot en real finanskrise? Det er ikke morsomt en gang, bare utrolig stygt, rett og slett STYGT: Terningkast 1

17. Litauen: "C`est ma vie" høres ut som en av de låtene Disney ikke har valgt å bruke i sine tegnefilmer fra 90-tallet. Den er gørrkjedelig, tung og uoriginal. Evelina stakkar, prøver å legge all sin sjel i sangen, og selv om hun synger godt så får hun ikke noe annet av meg enn medlidenhet. Håper hun takler å ikke komme til finalen, for dette her er noe svineri. Ballader kan være flotte, men dette her er en skikkelig såpe. Terningkast 1

18. Aserbadsjan: Takk Gud!! Endelig en god låt, en virkelig god låt. Dette er konkurransens beste låt og den låten som hadde hatt potensiale til å nå høyest på de vestlige spillelistene. Dette er en duett med en sang som ligger i sjangeren til Keane og Coldplay. Med to flotte stemmer, nydelig komposisjon, god engelsk, et refreng som er lett å huske og Ell & Nikki som synger ser jo også ut som flotte mennesker. Hør sangen og du får lyst til å høre den en gang til, og det er ikke vanlig kost ved en Eurovision sang. Den er absolutt ikke kjedelig, bare veldig fin og vakker. Terningkast 6

19. Hellas: Her blander de rap med gresk tragedie, det blir som å sette sammen et pluss symbol og et minus symbol og da blir det som kjent et minus (pluss, minus er lik minus...ikke sant?). Dette her er en latterlig kombinasjon, ikke er rapingen spesielt god heller, og koreografien er til Hellas å være ganske dårlig. Ingen følelser, ingen feststemning, dette er rævdårlig. Terningkast 1

Så hører det med til faktumet at det er ikke nødvendigvis de beste musikalske låtene som går til finalen, så her er mitt tips til de låtene som går til finalen fra første semifinale:

Norge, Armenia, Tyrkia, Serbia, Russland, Sveits, Finland, Ungarn, Aserbadsjan og Hellas.¨

Semifinale låtene hører du her:

http://www.youtube.com/watch?v=usHyilY5cFQ

Bildet: Aserbadsjans Ell og Nikki er store favoritter i år og kan godt komme til å vinne hele konkurransen, men pass opp i år er det mange land som kan vinne. Både Frankrike, Estland og Ungarn kan bli tøffe utfordrere.

Lavt stressnivå!

2011-05-01T16:00:00.003+02:00

Utrolig nok er eksamnene henholdvis knappe to og fem uker unna, og jeg har til tross for ikke akkurat i herdig lesing en følelse på at dette skal gå bra. Den personlige utviklingen min har blitt ennå større dette semesteret enn det forrige, og det er på en måte mye av dette som blir målt ved eksamnene. Den neste uken venter en del lesing, og jeg har som mål å bli ferdig med hjemmeeksamen innen slutten av mai, min eksamensplan ser ut som følger:

Bildet: Holdt kurs rett etter påske på Emblem om teambuilding

11-12.mai: Utlevering av gruppeeksamen som skal gjennomføres på 31 timer i emnet grupperådgivning

19.mai: Muntlig eksamen i emnet grupperådgivning

4.juni: Innleveringsfrist av hjemmeeksamen i organisasjonsrådgvining

Her blir det for en gangs skyld ingen pugging, lite notatskriving i forkant av eksamen og ingen matematiske formler som må læres, for første semester i hele mitt studentløp!

Det som gjenstår av gjøremål før semesterslutt er å ta kontakt med et par konsulentfirmaer for å høre om de er interessert i å la meg skrive masteroppgave hos/ved/for dem. I tillegg så venter det en del sykling fremover, mye spinning og langdistansesykling må gjøres om det i det hele tatt er sjanse for at jeg skal gjennomføre Trollstigrittet. Våren viser seg fra sin beste side, og for øyeblikket er humøret meget bra!

Hva nå?

2011-04-20T22:55:00.002+02:00

Ikke blir det noen trofeer på Chelsea i år, i likhet med 2007/2008 sesongen, da det ble andreplass i ligaen og finaletap i Champions League. Videre så har fortsatt Torres måltørke og Chelsea greier fortsatt ikke å imponere i mer enn en omgang av en fotballkamp. Det er så klart vanskelig å imponere i 90 minutter og Torres får mål før eller senere. Nå er spørsmålet hva som skjer etter sesongslutt. Forhåpentligvis ender Chelsea på en andreplass i ligaen noe som i og for seg ikke er en kjempenedtur - problemet er at de har hatt en trøblete sesong med hele syv tap og har under to poeng i snitt pr. ligakamp.

Spørsmål nummer en er selvfølgelig, hvem skal ut av laget? Denne listen behøver nødvendigvis ikke å bli så lang, alt avhenger av hvorvidt Ancelotti blir i klubben eller ikke. Om Ancelotti drar så må en ny trener få spillerom til å gjøre nødvendige endringer på laget. Med tanke på at Guus Hiddink ikke vil ta over Chelsea så kan jeg ikke se at det finnes så mange andre kapable og realistiske kandidater. Hva skjer om Ancelotti drar blir uansett perifere spekulasjoner. Hvis Ancelotti blir så mener jeg at følgende spillere må se seg om etter en ny klubb: Anelka, Zhirkov og Hilario. Anelka har slitt de siste to månedene og når Ancelotti bruker han til å vandre i midtbaneleddet så er det misbruk av en ellers god spiller som begynner å dra på årene. Han er fortsatt god nok for Chelsea, men jeg mener at Kalou og Sturridge må få mer spilletid så derfor er det på tide å gi slipp på Anelka. Videre så trenger vi ikke Zhirkov selv om Malouda er vår eneste venstrekant. Zhirkov mangler farten og spisskompetansen som Chelsea trenger blant midtbanespillerne, han er heller ingen kreativ ballfordeler, her må heller Benayoun brukes. Hilario er for gammel, og Chelsea trenger flere spillere som fyller opp den nødvendige kvoten av engelske spillere. De spillerne Chelsea må hente (evenyuelt ta opp fra egen stall) er en ny høyrekant og en ny offensiv midtbanespiller. Jeg tror Ancelotti kan være riktig mann til å få frem spillere som Bertrand, Sturridge, McEachran, Bruma og Kakuta. Og generasjonsskiftet i klubben må fortsette å jobbes med. Til neste sesong vil kanskje Chelsea sine 11-ellevere bestå av:

Cech - Bosingwa, Terry, Luiz, Cole - Ramires, Essien, Lampard - Kalou, Torres, Malouda

og som back-up:

Turnbull - Ferreira, Ivanovic, Alex, Bertrand - McEachran, Mikel, Benayoun - Sturridge, Drogba, Kakuta

Med talenter som Bruma, Van Aanholt og Borini i tillegg, pluss den nevnte offensive midtbanespilleren og en ny høyrekant så kan dette bli riktig så bra, og akkurat nå er jeg klar i min mening, gir støtteapparatet og spillerne sin fulle støtte til Ancelotti og lar han starte med blanke ark og ikke kniven på strupen til neste sesong så bør han bli i klubben!

Nye mål for våren og sommeren

2011-04-14T22:17:00.002+02:00

Endelig er påskeferien like rundt hjørnet og i morgen ettermiddag setter jeg kursen hjem mot Ålesund. Påska skal brukes til litt skolearbeid, administrativt arbeid, jobbing, avslapping og trening. Videre så er planen å treffe igjen en del folk og lade batteriene før eksamensrushet rett etter påskeferien. Det ligger an til at sommerferien min kan begynne den 20.mai, og dermed så venter tre måneder med noen avbrekk i Ålesund, trolig min siste sommer i Ålesund på noen år.

I sommer har jeg lovt å være flinkere enn i fjor, jobbe mindre, slappe mer av, trener mer fornuftig og nyte fridagene, samt reise mer. Treningsmålet mitt i sommer er å sykle opp Trollstigen, et sykkelritt som går første helgen i juli. Hvilket betyr at fra og med etter påskeferien så blir det tre spinningøkter i uka. Jeg er noe skeptisk til denne målsettingen, men tror allikevel at dette kan bli en opplevelse av de sjeldne.

Ettersom jeg har lagt fra meg en del studentengasjement så får jeg bedre tid til å drive "lystbetonte" fritidsaktiviteter, der for eksempel aktivisering og sosiale happeninger kan stå mer i sentrum, kommende år blir mitt siste som student, så nå må jeg legge fra meg noen av tøylene og slå meg litt mer løs. En plan for våren og sommeren er satt og med en sommerferie som bare er fem uker unna, så er humøret på en oppoverstigende kurve!!

Kompetansesamfunnet

2011-04-10T23:10:00.003+02:00

Den spennende datoen 15.april nærmere seg med stormskritt, dette er tidsfristen for å søke til høyere utdanning via Samordna opptak. Flere titalls tusener har de siste ukene fundert på hva de planlegger å gjøre de neste førti-femti årene. For noen er det et bevisst valg, for andre er det mer tilfeldigheter som spiller inn. I Adressavisa på fredag ble det vist til de fire yrkesgruppene Norge trenger mer av de kommende tiårene, det er lærere, sykepleiere, fagarbeidere og sivilingeniører.

Kunnskapsdepartementet peker på at Norge trenger mer kompetanse de årene som kommer, og andelen av folk som avslutter utdanningen etter videregående eller grunnskolen uten fagbrev eller fagskole blir det stadig færre av. Det vil være en utopi å få samtlige mennesker i jobb, og for å hindre inflasjon, høy prisstigning og høy rente så trenger vi noe arbeidsledighet. Å få flere utdannede mennesker er viktig, de som har utdanning finner ofte mer mening i sin hverdag, de tilpasser seg lettere endringer i samfunnet og yter bedre. Problemet blir å få bukt med de 18 000 lærerne vi kommer til å mangle i 2020, og de 15 000 som vi mangler i eldreomsorgen av sykepleiere og helse - og sosialarbeidere. Om vi mot formodning klarer å bemanne en del av disse ledige plassene så er det et spørsmål om vi klarer å lønne dem på en tilfredsstillende måte. Visjonen om likelønn, altså at læreren skal for eksempel matche ingeniøren og sykepleieren skal matche økonomen med tre års utdannelse kan vi i så fall bare glemme. I et sterkere kompetansesamfunn kommer fortsatt de med best kompetanse å velge yrker i det private, rådet mitt til skolesektor og omsorgssektoren er å gi bedre lønn til de som står lenge i yrket, høyere startlønn til de med gode karakterer og praksisrapporter fra utdanningen og mer resultatbasert lønn.

Hva skal vi da tenke om de fire yrkesgruppene Norge trenger fler av de kommende årene?

Lærere: Dette er en stor mangel, men kvaliteten i studiene skal være bedre enn kvantiteten. Mine tanker om dette yrket er at de som sover seg gjennom studiene, noe som er fullt mulig får et sjokk i møte med den virkelige hverdagen, og de som har gode karakterer og høy pedagogisk utdanning ofte vil velge seg en høyere karriere enn å jobbe i skolen. Læreryrket er ekstremt når det gjelder prestasjoner vs lønn. Her får alle lik lønn uansett ferdigheter, dette må endres, de svake lærerne kan ikke ha høyere enn 400 000 i lønn, mens de beste lærerne burde fått doblet lønna si. Det mangler lærere, men opplever GNIST-kampanjen samme vekst som de siste tre årene så er vi fortsatt innenfor smertegrensen.

Sykepleiere: Det som er trist med dette yrket er at omsorgsdelen har blitt redusert i utførelsen av arbeidsoppgaven. Å jobbe på sykehus eller omsorgssenter er å jobbe på et samlebånd, og jeg har full forståelse at dette er en jobb med høyt sykefravær hos de ansatte. Spørsmålet er om vi trenger flere sykepleiere, eller om det er faglærte som bør jobbe mer i denne sektoren. Med all respekt så trenger man ikke tre års utdanning for å drive stell, ordne mat og passe på andre. Men for all del så må vi ha en akseptabel mengde sykepleiere rundt omkring på omsorgsinstitusjonene. Svaret på å løse den nåværende krisen er utenlandsk arbeidskraft.

Fagarbeidere: Her pekes det på elektrikere, helse- og omsorgsarbeidere, tømrere osv. Det er viktig at vi har folk med spisset fagkompetanse uten at de også tyner ut lønningene i offentlig sektor. Dette er også en måte å gi folk utdanning på uten at de må "sitte på skolebenken" hele sin tid som yngre voksen. Vi kan få flere folk som tar yrkesutdanning om vi har nok praksisplasser til dem, om rådgivningstjenesten fungerer i skolen og om praktiske fag igjen får rotfeste i ungdomsskolen.

Sivilingeniører: Teknologi, energi, innovasjon, infrastruktur, hva som helst; høy kompetanse innen utvikling av en mer teknologisk verden er en nødvendighet. Norge lever ikke bare på eksport av fisk, olje og gass. Vi har også mange nisjeprodukter som for eksempel brukes i motorer, skipsfart og kommunikasjon. Nå skal jeg ikke ta høyde av meg å si hva som skiller en ingeniør fra en sivilingeniør, uten at sistnevnte har bedre formell kompetanse. Skal vi også ha mål om mer grønn energi og bedre veinett/togbane så trenger vi folk med denne kompetansen.

Uansett hvor kompetansesamfunnet går hen, så ser vi hvilken påvirkningsmakt venner, familie, skolen, samfunnet og rådgiveren har for en persons yrkes- og utdanningsvalg. Og høyere utdanning kan anbefales!

Ett minnerikt år i Pedagogstudentene er over!

2011-04-05T21:06:00.004+02:00

Det siste året har som helhet gått ekstremt fort, og Pedagogstudentene har vært en av årsakene til dette. Å være engasjert i en så flott og ambisiøs organisasjon gjør at man får mye å henge fingrene i. For å si det veldig kortfattet, året i Pedagogstudentene har vært meget innholdsrikt og flott, selv om det har kostet mye krefter, tid og til tider litt frustrasjon. Men oppturene har gjort at slitet er glemt, og jeg kom helskinnet gjennom min periode i arbeidsutvalget. Her er min årskavalkade fra Pedagogstudentene.

Bildet: Studentmedlemmene i arbeidsutvalget 2010-2011

2009, April: Startet med et AU-møte første helgen etter påskeferien, allerede nå så innså jeg at det var mye jeg ikke visste om den organisatoriske siden om organisasjonen. Det var spennende å møte arbeidsutvalget, og jeg lot meg fascinere mer enn å la meg skremme av de fire andre medlemmene. Videre så ble det hyttetur i slutten av april i forkant av landsstyremøtet i Tønsberg. Hytteturen var en perfekt teambuildingshelg for oss.

Mai: Landsstyremøtet i Tønsberg ble krevende, og møtet gikk ikke helt på skinner for arbeidsutvalget. Sakene knotet seg litt og det samme gjorde debattene, videre så var det noen valg som skulle gjøres som bydde på spenning.

Juni: Stormøtet var denne månedens begivenhet, det var i periode der jeg selv var utslitt etter eksamner, harde dager med sommerjobb, pollenallergi, sykdom, flytting fra Volda og mange andre arbeidsoppgaver. Dette var min tøffeste måned i arbeidsutvalget.

Juli: Pakkemøte stod på planen, selv om batteriene fortsatt var utladet så fans det motivasjon i meg fortsatt fordi jeg visste at min hovedkampsak, nemlig lokallagsarbeid og opprettelse av lokallagsstyrer snart var rundt hjørnet.

August: Dro på verve - og rekrutteringstur til Kristiansand og Stavanger, en spennende opplevelse, og selv om oppmøtet ikke var det aller største så lærte jeg mye av det selv, dette var gøy! Baksiden var så klart at reisingen foregikk mens det skjedde så mye kjekt her i Trondheim.

September: Jeg dro på verve- og rekrutteringstur til Bergen og Stord, samtidig holdt vi arbeidsutvalgsmøte i Kristiansand i lag med prinsipprogramkomiteen den helgen. Dette var et flott møte, og jeg merkte selv at jeg hadde lært mer om de organisatoriske sidene ved organisajsonen. En nytt supplement til vervearbeidet ble planlagt, nemlig ryggsekker.

Oktober: Første helgen startet med en kjempeflott Høstleir i Tromsø, det var en flott opplevelse med tidenes utflukt (fjelltur), spennende saker og ikke minst at mange nye mennesker dukket opp i organisasjonen. Vårtr verve- og rekrutteringsarbeid hadde begynt å høste frukter. To uker senere hadde vi arbeidsutvalgsmøte i Trondheim, en lettelse å ha møtet på hjemmebane, det gav ekstra krefter.

November: Landsstyremøtet i Volda var en flott opplevelse, kjekt å være tilbake i go`bygda. Det ble noen opphetede debatter der, men det måtte man bare ta lærdom av. Sakspapirskrivingen går bedre, å se helheten i dokumenter og organisasjonens retningslinjer virker enklere og motivasjonen er på topp igjen. Etter møtet dro jeg til Sogndal i lag med Ida (arbeidsutvalget) før å ha sekkekampanjen ved skolen der. Kun en student møtte opp til kurset vårt, MEN dette var også den riktige personen å få kontakt med. Vi hadde også samme kampanje ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, uten at det gav noe mer enn flere medlemmer!

Desember: Stine Holtet (leder) hadde hatt møte med prinsipprogramkomiteen, og informerte oss om hvordan vi stod i vår sak om prinsipprogrammet. Vår storsak ved Landsmøtet i 2011 ble å vedta et nytt prinsipprogram. Helga ble en flott opplevelse, og avlastet litt av vår arbeidsmengde i januar.

Januar: Måneden startet med et nytt møte i arbeidsutvalget, videre så ble måneden avsluttet med et landsstyremøte i Bergen. Det var et spennende møte med prinsipprogram i fokus, mye god mat (som det pleier å være på møtene) og noen nye ansikter på møtet.

Februar: Dette ble en forholdsvis rolig måned med kun ett arbeidsutvalgsmøte, akkurat nå var jeg gruelig lei av Pedagogstudentene og kunne knapt vente på å bli ferdig i vervet mitt.

Mars: Måneden kunne ikke startet bedre, et fantastisk regionalt seminar på Stord gjorde at gløden kom tilbake, her var det kjekke kvelder, morsomme skoleringsøkter, ski-VM på tv, mye fysisk fostring og møte med mange kommende delegater på årets Landsmøte. Videre så fortsatte oppturen, vår eneste engasjerte sjel ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (Sogndal) hadde ordnet det slik at vi kunne holde ekstraordinært årsmøte der. Jeg kom med ikke en altfor stor tro på at vi skulle lykkes, men etter en time hadde vi fått opp et lokallagsstyre der med syv medlemmer, hvorav tre kom på Landsmøtet, jippi!

April: Landsmøtet gikk kjempeflott, igjen så stor en tomhet for nå er alt over. Jeg er litt irritert fordi jeg ikke fikk gjennom saken om karakterkrav, også noe skuffet over andre saker under landsmøtet og at jeg ikke fikk så mye tid til å prate og bli kjent med nye folk. Men først og fremst er jeg stolt over organisasjonen, glad på de nyvalgtes vegne og takknemlig for alt den har gitt meg. Videre så ser jeg med beundring på jobben våre leder og nestleder har gjort det siste året, dette her har vært fantastisk.

Om jeg skulle våge å gi meg selv karakter (Ja, jeg er besatt av karakterer - der kom innrømmelsen!) for denne perioden, så skal jeg gi meg selv karakteren 5. Ikke fordi at alt jeg har gjort har kvalifisert til en så høy oppnåelse, men jeg har utviklet meg, jeg har lært og jeg har trøkket på når det gjelder mine kjernesaker. Også står jo Vestlandet igjen med 5 av 6 mulige lokallagsstyrer, og to av de skal jeg være så frekk og ta en del av fortjenesten for.

Hvor går så min vei videre, tja.... Nyvalgt leder og nestleder er i hvert fall klar over at Eksund Consulting (eh...mitt konsulentselskap) står klar til å hjelpe til når det trengs. Det vil si klar for å dra på verveoppdrag og drive skolering av lokallagsleder. Selv så har jeg vært lokallagsleder, vært med å få opp og styrke lokallag i tillegg til at jeg har kompetanse innen lederutvikling, gruppe- og organisasjonsrådgivning. Så her er det mange ressurser som PS kan utnytte. I tillegg så vil det vel være en farse med min fartstid å ikke få opp et større lokallagsstyre ved NTNU, så her trykker skoen først.

Nok en gang, takk for alt!!

Når man må unne selv sin verste fiende litt empati

2011-03-23T22:21:00.002+01:00

Det vil være helt feil å hevde at det er typisk FRP at de ender opp i skandaler som media nå ruller opp i anledning Birkedal og hans angivelige overgrep. Men jeg føler likevel at utsagnet "ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer" (noe som pr definisjon er feil) kan brukes om FRP også. "Ikke alle FRP-politikere er seksuelle overgripere, men alle overgripere innen politikken er FRP`ere". For uten at jeg har noen teoretisk støtte i det jeg sier så mener jeg at kulturen i FRP kanskje åpner opp for at noen tar seg slike friheter som det hevdes at Birkedal har gjort. Men husk nå at vi snakker om ytterst få enkeltpolitikere i FRP, og ikke den generelle FRP-velgeren.

Jeg har empati med Birkedal og den situasjonen han står opp i, ikke sympati vel å merke, men empati. Her er det snakk om en mann som har mange tiår igjen av livet sitt (statistisk sett) som har fått alt lagt i grus. Fortjent kan man hevde at det er, men han blir også en skjebne i denne trasige saken. Videre så har jeg forståelse for den vanskelige situasjonen Siv Jensen står i. Jeg velger å tro at hun ikke har kjent så godt til denne saken, eventuelt fått den fremstilt mindre dramatisk enn det den er. Dermed er det partisekretær Geir Mo som sitter med ansvaret om sentralstyret eller et annet sentralt organ i FRP faktisk har visst om disse anklagene. Her venter en stor opprydding for partiet, og ja dette kommer til å skade partiets omdømme.

Bildet: Geir Mo har noen hektiske dager i vente.

Det som er flott i denne saken (om det i hele tatt er noe) er at ingen andre politikerne fra andre partier prøver å spille politisk mynt omkring denne skandalen, noe den så klart er for alvorlig til å gjøre. Sex-skandalene knyttes ofte til FRP, noe som ikke er ufortjent, og i denne saken så må FRP spille ut alle sine kort og gi mediene svar på det de faktisk har visst relativt fort. Partiet er i en krisesituasjon, og jeg tror at hvis Geir Mo har visst om denne saken i lang tid og uten å ha tatt handling, men dekt over det, da må han nok se seg om etter en annen jobb. Denne saken er ikke over før alle de som ikke har handlet etter FRPs etiske retningslinjer (de har faktisk det!) enten er blitt fjernet eller har lagt seg paddeflat, det store spørsmålet er hva visste Siv Jensen før saken kom opp i media?

Tippeligaen 2011

2011-03-17T21:02:00.007+01:00

Dette er siste helgen med skiskyting på tv, alpinsesongen avsluttes og andre vinteridretter går snart i dvale. Dermed er det klart for å la fotballen rulle igjen, de fleste fotballbaner er frie fra snø og alle lag er etter en rekke treningskamper mer eller mindre klare for en spennende sesong. Kvaliteten på Tippeligaen var ikke spesielt god i fjor, dette dømt ut i fra tempo på spillet, pasningskvalitetene, målene, at så å si alle lag kunne slå hverandre og de få gode spillerne som ble eksportert ut og hentet inn til landet. Med 16 lag i Tippeligaen så blir nivået ganske så ulikt, og jeg tror de svakeste lagene drar ned utviklingen til de sterkere lagene, samtidig er det et problem for talentutviklingen og underholdningsverdien. Det er selvfølgelig kjekt å ha fargeklatter som Sarpsborg og Sogndal med i den øverste divisjonen, men om dette styrker norsk fotball på langsikt er jeg svært skeptisk til. Samtidig sliter mange klubber med økonomivansker, og paradoksalt nok ser det ut til at når man rykker opp til Tippeligaen, det er da de økonomiske vanskene kommer. Stallen må forsterkers, samtidig skal både spillere, støtteapparat og admnistrasjon ha høyere lønn. Mange lag ehnter inn avdankede spillere for å ha erfaring i stallen sin, noe som de unge talentene taper på.

Med ytterst få unntak er det Rosenborg og Vålerenga som er storfavoritter foran årets sesong. Kan et lag utfordre disse sterke gullkandidatene så pekes det på Viking, Molde og Tromsø. Det er nok ikke urimelig å tippe disse fem nevnte lagene på topp fem, men som hvert år så kommer det noen overraskelser. Bunnsjiktet blir også svært tett, av de tre som skal ned så må både Sarpsborg, Sogndal, Brann, Haugesund, Fredrikstad og Start sees på som kandidater til å rykke ned. Noen vil kanskje reagere på at Start er i dette sjiktet, men når Bolanos ikke lenger er i klubben, bredden er svak og Tørum er på vei ut, så kan det godt hende at sistnevnte må se seg om etter ny jobb relativt fort om resultatene uteblir, noe jeg tror de kan.

Bildet: Jeg tror på Solskjær suksess i år

Min tabell for 2011 tror jeg vil ende slik:

1. Rosenborg
2. Vålerenga
3. Molde
4. Tromsø
5. Viking
6. Odd
7. Aalesund
8. Strømsgodset
9. Stabæk
10. Lillestrøm
11. Fredrikstad
12. Start
13. Brann
14. Sogndal
15. Haugesund
16. Sarpsborg

Bildet: RBK vinner i år også, men ikke uten i tap i løpet av sesongen

Et år går ganske fort

2011-03-13T20:30:00.002+01:00

Det er på godt og vondt at tiden går relativt hurtig. Etter år i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er snart over, siste møtehelgen med godtgjengen i arbeidsutvalget er over og nå venter bare Landsmøtet om knappe tre uker igjen. Når landsmøtet er over så er jeg ferdig med mitt krevende verv i studentorganisasjonen, ferdig med utdanningspolitikk og forsåvidt ferdig med tanken på å bli lærer også. Det er på tide å sikte seg inn på nye muligheter med tanke på fritid, jobb og engasjement. Men du verden for et flott år det har vært.

Jeg har fått utfordret meg selv på mange fronter, møtt mange flotte folk, vært på spennende møter, reist en god del og brukt meg selv på en god måte. Allikevel så har det vært travelt i kombinasjon med det krevende studie jeg går på. Jeg lovte mye når jeg holdt min valgtale på landsmøtet i fjor, og jeg mener selv at jeg har innfridd. Med nytt lokallagsstyrer på Stord og Sogndal så har min hovedoppgave blitt fullført.

Takk til alle medstudenter og engasjerte studenter i PS for året som har vært og jeg ser frem til landsmøtet, det blir bra!

Lærerkrisa

2011-03-07T17:04:00.002+01:00

For to uker siden viste en undersøkelse at bare 12% av alle lærere ser for seg å bli i yrket frem til de går av med pensjon når de er 67 år. Tallene er både triste, overraskende og bekymrende. Faktumet er at mange lærere også slutter i løpet av sine første år i yrket, samtidig er det heller ikke alle med lærerutdanning som starter med å jobbe i skolen, spesielt ikke de som har en masterutdanning på toppen av lærerutdanningen. At bare 12% ser for seg å være i yrket frem til de går av med pensjon betyr jo ikke at 88 % kommer til å slutte, men at dette er en holdning blant lærerstaben er til bekymring, men samtidig ikke overraskende heller.

Noen av områdene som fører til denne skremmende statistikken er:

Lønn - Lærere har generelt sett god, og går startlønnen for en adjunkt opp med 4 % slik UNIO vil kjempe for til våren, så er da startlønnen 380 000 kr. For en lektor vil startlønna bli på 412 000 kr. Problemet er at lønnsstigningen er altfor dårlig. Lærere har omtrent like god startlønn som offentlig ansatte sivilingeniører, jurister og økonomer, men i motsetning til andre arbeidsgrupper så kan ikke lærerne regne med å få doblet lønna si etter en yrekskarriere på omlag femten-tjue år. Lønnshoppene er altfor dårlig, og de lærerne som står lenge i yrket blir for dårlig lønnet for sin ansenitet. Med høyere lønnshopp så risikerer vi så klart å beholde lærere som kanskje burde finne seg et nytt yrke, men tar vi ikke et oppgjør med ansenitetstilleggene så forsvinner fort de beste lærerne. Kort regnet så bør en årlig lønnsøkning på 3.5 % være et minimum for en lærer. Med dagens lønn så vil da en lærer med dagens lønn ha doblet lønna si etter 20 år i yrket (en økning på 100%). Vel å merke så vil med dagens utvikling prisene ha økt med over 50% også. Dermed er ikke 760 000 kr i lønn i 2031 styggmye heller. Etter 40 år i yrket vil sluttlønnen være på 1 500 000 kr, men i 2051 vil også et brød (23 kr i dag koste en femtilapp). - Alle lønningene er oppført før skatt. De konkrete tiltakene her er å gi lærene:

- Mer i ansenitet, selv opp perioden frem til 2013 trolig vil bli gode år for lærerne med tanke på selve startlønnen, ansenitetshoppene går allikevel ikke mye opp

- Gi lærerne mulighet til å jobbe overtid med overtidsbetaling

- Gi lærerne resultabasert lønn, for å få til dette må også norsk skole omstruktureres

- Skoleledere må lønne lærere ut i fra kvalifikasjoner før de ansettes. En student med B i snitt fra lærerutdanningen bør få høyere lønn enn en student med D i snitt, i dag ser knapt skolelederne på karakterer, noe som er kjipt for de som legger sin flid i å få gode karakterer.

Undervisning: Lærerne må få mer tid i klasserommet, og for å få dette til å bli mer effektivt så må elevene grupperes mer etter evner. Med dette vil man ha en mer samlet elevgruppe og kan bruke mer tid på å være i klasserommet. En mer homogen elevegruppe vil være fornuftig i enkelte fag over enkelte perioder. Samler man tjue elever i et klasserom så gir det et mangfold selv om denne gruppen med elever ikke nødvendigvis må ha fem minoritetsspråklige, 2 dyslektikere, 4 med AD/HD osv. Dessuten kan folk med diagnoser og ulike bakgrunner ha ulike evner, og en gruppe med matematikksterke elever kan by på like stor bredde i utfordringer som dagens klasse, men den faglige sentreringen og nivået er mer samlet med et slikt system.

Skolen må også ansette en profesjonell administrasjon som letter en del av lærerens oppgaver, og PP-tjenesten må utvikles.

Kommunene må betale lærerne for kompetansen sin, hvis ikke forsvinner fort de lærerne med de lengste utdanningene til andre yrker, hvilket jeg selv ser for meg å gjøre. Når det er sagt så peker norsk skolepolitikk og virksomhet i riktig retning og forhåpentligvis vil man lykkes godt med lærerrekrutteringen dette året også.

Bildet: Kunnskapsministeren har fortsatt store utfordringer, hjelper ikke å rekruttere mange lærerstudenter når dagens lærere ikke ønsker å stå lenge i yrket.

På tide å få i gang maskinen?

2011-02-28T19:15:00.002+01:00

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å la meg imponere over Bjørgens triumfer i skisporet, dette overgår det meste jeg har sett innen idrett noen gang. Enkelte individer kan det å presse seg selv og jobbe beinhardt mot det vi andre ser på som helt banale målsettinger. For de fleste av oss så kan det være en påkjennelse å få i gang maskinen, altså kroppen for de mer hverdagslige utfordringene. Nå vil jeg allikevel være så freidig å hevde at mine hverdagslige utfordringer ikke er av de minste heller. Mars kommer til å bli en fartsfylt måned med følgende på planen:
- To møtehelger med Pedagogstudentene
- To tosidersrapportinnleveringer
- Jobbe noen dager som vikar
- Trene meg opp til Fjellseterløpet
- Tannlegebesøk (bare det er en kamp i seg selv)
- Praksis ved Bemanningshuset
- Diverse møtevirksomhet her i Trondheim
- Gjennomføring av coachingopplegg
- Få ferdigstilt en plan for sommerjobbingen
Allerede i morgen skal måneden innledes med vikarjobbing, skolearbeid, husstell, VM på ski og forhåpentligvis en Chelsea-seier. Om det siste ikke inntreffer så får jeg bare drite i fotballen enn så lenge, den skal ikke få ødelegge humøret mitt denne måneden, for det er min største suksessfaktor for å overleve!

Suksess eller fiasko?

2011-02-22T16:30:00.003+01:00

Det kommende ski-VM vil nok ende med en diagnose når medaljene til Norge skal telles opp om et par uker. Enten blir det fiasko eller en formidabel suksess, uansett så blir det et kjemeflott arrangment for publikum, tv-seere (spesielt for de som har tilgang på SVT1) og journalistene. Både Northug og Bjørgen har gitt signaler om at det å vinne ett gull er målsetningen, men det er ikke til å skyve under en stol at det norske folk forventer mer, mye mer. VG har i dag kalkulert seg frem til at Norge tar 9 gullmedaljer.

Sprinten på torsdag setter den psykologiske standarden for resten av mesterskapet, jeg tror at en dårlig start på torsdag gjør det til et svakt mesterskap for Norges del. Sprint friteknikk er allikevel ikke vårt sterkeste kort, kanskje det svakeste av alle langrennsdistansene forutenom 50 km for herrene. Glørsen, Northug, Pettersen, Bjørgen, Falla, Brun-Lie og flere norske utøvere kan alle kjempe om medaljer, men ender vi opp med to av seks medaljer etter torsdagens sprint så må vi nok si oss fornøyde med det. Alt over tre medlajer er bra, min teori er at vi ikke får noe gull på denne sprintøvelsen. Lagsprint i klassisk derimot ender med norsk gull både for herrer og kvinner, jeg er også sikker på at vi vinner stafetten for kvinner. I tillegg tar vi gull på 10 km for kvinner, og kvinnenes jaktstart på 15. Det ender altså ikke med noen individuelle gull for Northug sin del, og herrestafetten vinner nok svenskene. Med andre ord ender vi opp med syv gullmedaljer, seks sølvmedaljer og seks bronse i følge mine kalkulasjoner. Det syvende gullet går til Norge i lagkonkurransen i kombinert i normal bakke, i tillegg tar Kokkslien en sølvmedalje, kombinertlaget tar sølv i lagkonkurransen i stor bakke, vi tar sølv i lagkonkurransen i hopp og får en bronse til Hilde i hoppbakken.

Bildet: Det blir ingen individuelle gull til Northug, men jeg lar han med glede motbevise min påstand...

Med tallene, gull: 7, sølv:6 og bronse:5 så vil dette bli et suksess VM for Norge sin del, 9 gull og enda mer som andre spår ser jeg på som en utopi. Det er 20 gull som skal deles ut, tar vi en tredjedel av dem så er det vanvittig i seg selv.

Dessverre har jeg en kjempeteit timeplan neste uke, vikar to dager, lang skoledag på torsdag og fredag, samt at helgen går med på møte i Stord. Så VM blir noe amputert for min del, men det hindrer heldigvis ikke andre i å kose seg foran tv`n eller i kollen.

Normal hverdag, flott!

2011-02-17T18:35:00.002+01:00

En blanding av forelesninger og vikarjobbing har fylt de tre siste ukene, noe som gjør godt på økonomien og humøret. Samtidig har jeg særs interessante dager på studiet og gruppe- og organisasjonsrådgivning er veldig spennende felt så langt. I tillegg jobber jeg med å utvikle et eget teambuildingsprogram, rettet mot virksomhet i både idrettslag og skolen - bare for å ha en kuriositet å jobbe med. Nå ser alt lyst ut sett bort i fra at snart venter årsavgiften på bilen og et besøk hos tannlegen kommende uke, skrekk og gru!!

19.januar var forrige dag uten trening, så formen vi er veldig god for tiden. Skal snart ta stilling om Geiranger halvmaraton er noe jeg bør satse på til sommeren. Det venter forhåpentligvis en fin helg selv om jeg ikke får tatt vinterferie.

Bildet: Så fornøyd forlater jeg neppe tannlegekontoret kommende tirsdag....huff!

"Det kostbare mangfoldet"

2011-02-11T18:53:00.003+01:00

Lørdagene etter nyttår byr på sine høydepunkter, da med tanke på NRK sitt konsept i Melodi Grand Prix som de har kjørt siden 2006. Delfinaler og en såkalt ”Siste sjanse” gjør at denne musikkonkurransen strekker seg over fire uker, til glede for noen og til irritasjon for andre. Men i år må nok selv den mest entusiastiske Melodi Grand Prix (MGP) – elskeren, innse at vi har sett bedre kvalitet før, faktisk mye bedre kvalitet…

NRK har et ambisiøst ønske om å få flest mulige seere fra ulike lag av befolkningen. Derfor velger de med overlegg artister og låtskrivere som spenner over et bredt spekter. Baksiden ved å ha så mange ulike stilarter er at sangene ikke presser hverandre opp i kvalitet. Siden bredden av sjangre er så stor, så er det ikke noen konkurranse innad mellom låtskriverne som representerer de samme sjangrene, dermed får vi bare middelmodige låter i delfinalene. Det blir som å lage en lapskaus med alt man kan finne av tilgjengelige produkter, og man byr ikke opp til storfest med lapskaus når Europa er tilskuere under den internasjonale finalen.

Dessverre har NRK mislykkes i år, noe blant annet seertallene gjenspeiler. MGP-konseptet fungerer som et mislykket integreringstiltak, der mangfoldet har blitt et hinder for kvaliteten. Noen vil kalle NRK sin styring av årets MGP som en mislykket SV-skole, noe som paradoksalt nok kan tolkes som et kompliment. For det blir ikke riktig å ha så mye variasjon når det gjelder låtene, spesielt når de kjente låtskriverne og artistene uteblir. Muligens så må det kanskje åpnes opp for å la svenskene prege de norske delfinalene som de gjorde før. Uheldigvis så lokker MGP til seg nokså ymse når det gjelder svenske låtskrivere.

I hele dette klageropet mot kvaliteten på årets MGP, så skal det sies at blant annet Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Babel Fish leverer varene. Førstnevnte er storfavoritt til å vinne finalen, og sangen er jo såpass utradisjonell i MGP at den passer perfekt. Hele Eurovision Song Contest (ESC) er full av paradokser, så afrikanske rytmer og en herlig munter tekst kan nok gjøre at Norge setter sitt særpreg under årets internasjonale finale, om vi kommer så langt. NRK skal allikevel ha skryt for at de lar en del unge artister slippe til i år og Per Sundnes og Anne Rimmen gjør en god jobb som programledere. Showets innpakning er bra, noe den har vært de siste fire årene.

Norge skal ut i den første av de to semifinalene i årets internasjonale finale. Dette er en gruppe med land som tradisjonelt sett tar seg til finalen, som for eks. Armenia, Russland, Hellas, Tyrkia og Aserbadjan, som alle har deltatt i samtlige internasjonale finaler etter at semifinalesystemet ble innført. Av landene som i skrivende stund er klare så har Nederland og Sveits gode bidrag, og det lukter allerede en topplassering av Romanias låt. I tillegg blir det spennende å se hva Storbritannia og boybandgruppa Blue kommer med. Det er også bestemt at fjorårets vinner av ESC, Lena skal delta for Tyskland i år også.

Hvordan skal se NRK få endret sitt MGP-konsept? Faktumet er kanskje at NRK har fulgt oppskriftsboken ganske godt, de har lært en del av svenskene og gjort konkurransen mer spennende og innholdsrikt. De siste årene har både glamfaktoren (den såkalte ”homsefaktoren”) og gubbefaktoren blitt redusert. Problemet er at konkurransen mangler en ”rød tråd”. Det er lite utvikling å spore på kvalitetsfronten. Når for eksempel Wig Wam deltok i sin tid så fulgte ikke andre kjente rockeband deres eksempel i MGP. Til tross for comeback av Trine Rein i 2006 og 2007 så har andre ”aldrende” artister med et kjent navn uteblitt. Ingen har videreutviklet og forbedret solide fremføringer av for eksempel Arlene Wilkes (2004), Alexander Stenerud (2008-2010), Tone Damli Aaberge (2009) og Bjørn Johan Muri (2010). Av og til får vi et lite vindpust av noe bra, uten at dette videreføres til neste år.

Sveriges melodifestival har en mye sterkere identitet enn den norske, mange av de samme artistene kommer igjen titt og ofte, noe som stort sett er bra. Mange av deres poplåter kommer i nye og bedre versjoner år for år, og de har også et smalere spekter av sjangre. Dermed blir også poplåtene bedre fordi låtskriverne vet at de får konkurranse fra andre kollegaer. Det er ikke bare nok med egenart i form av sjanger, men særpreget skal skyldes kvalitet, ikke at man prøver å finne det nye krydderet i ”lapskausen”. Nå er det en gang slik at Norge har gjort det bedre enn Sverige i ESC de siste årene, men en gang tar kanskje disse årene slutt, for eksempel i år. Hadde ikke NRK endret sitt MGP-konsept og kopiert svenskene kunne hele deres apparat stilt seg opp i nærmeste NAV-kø i 2006, og de hadde kanskje vært stående der den dag i dag. Vi må få tilbake en sterkere musikalsk identitet i MGP, ikke i form av lettbente viser, glitter og all verdens oppgulp av etno-ballader. Men på bakgrunn av at låtene må være i et utviklingsperspektiv. Til neste år må gjerne artister som Hanne Sørvaag, Endre og Mimi Blix delta igjen, så sant at deres låter for den ekstra ”touchen” de mangler i år.

Skal MGP være en god opplevelse for folk flest så er det viktig at seerne føler at konkurransen utvikler seg. Nå er bredden så stor som den overhodet kan få blitt. Det er som en seksfelt motorvei med de merkeligste objekter (låter) som farer omkring i vært sitt tempo. NRK må sørge for at det er kvalitet som entrer denne motorveien. Et utvidet mangfold gir ikke økt kvalitet. MGP må ikke ende ut i et solidaritetsprosjekt der alle låttyper skal representeres. Lørdagens finale har sine severdigheter tross alt, og i likhet med J.H. Carlsens utsagn om at ”stafett er stafett”, så vil alltid MGP være MGP. En ny historie blir uansett skrevet og Norges 50.bidrag til den internasjonale finalen skal skrive seg inn i en rekke av uforglemmelige bidrag. Det blir en kjekk kveld for de som bryr seg, og for de som ikke liker denne konkurransen så er det allikevel verdt å anbefale å se på, slik at vedkommende kan få ytterligere empirisk støtte for sitt hat mot MGP. Ha en fortreffelig aften!

Mot lysere dager

2011-02-07T21:56:00.002+01:00

Etter en hektisk periode med "Eksperter i team" så har nå dagene begynt å bli normale igjen. Litt mindre skole, mer vikartimer, mer tid til trening og gjensyn med klassen i rådgivning. Ettersom de siste to helgene har gått med til møtevirksomhet med Pedagogstudentene, så skal det bli godt med den kommende frihelgen. Muligens vil det bli satt av litt tid til å være med på noen ISFIT-arrangementer, og ellers bare nyte helgen.

En spennende vår venter med emner i organisasjonsrådgivning og grupperådgivning. Blant annet vil det komme en praksisperiode og mange spennende kurs/forelesninger. Jeg ser også frem til at rollen min i PS skal fullbyrdes under kommende landsmøte om knappe to måneder. Etter det skal det bli mer tid til å finne på ting her i Trondheim og bruke engasjementet mitt på andre områder.

Med litt mer vår i luften, god fysisk form som har holdt seg bra så langt og en normal hverdag i vente så er ting på plass. Dessverre så klarer hverken Chelsea eller årets Melodi Grand Prix å imponere. Dessuten har jeg flere prosjekter som snart må på plass, blant annet en ny sommerjobb, syv søknader er nå ute på ulike plasser i Ålesund, så inntil videre er det bare å krysse fingre.

Bildet: Middagskos på hyttetur

Oops da NRK...

2011-02-03T14:57:00.002+01:00

...joda kjekt med mangfold og mange stilarter. Men årets norske melodi grand prix drukner i en mislykket lapsskaus av musikksjangre og ikke de helt store artistene. I finalen så er Stella Mwangi storfavoritt, og alt tyder på at hun kommer til å vinne. En spennende låt og munter sjanger som både er vel og bra. Problemet er at NRK har i år som i fjor prøvd å få med flest mulig sjangre i årets konkurranse. Dette mangfoldet mener jeg er med på å senke kvaliteten, det gjør at vi bare får middels rock, middels pop, middels heavy metal, middels jazzmusikk osv. Hadde vi hatt færre sjangre hadde hver enkelt låt presset hverandre opp nivåmessig.

At MGP har færre seere i år enn noen gang de siste årene er også bekymrende, kanskje konkurransen har en nedadgående trend. Det skyldes i hovedsak årets nivåer på låtene, ikke det at vi vant konkurransen i 2009. Konseptet må endres til neste år, og hvis norske låtskrivere ikke leverer, så må vi kanskje åpne opp for at utenlandske låtskrivere for skrive sanger for norske artister, uten at vi inviterer en hver middelmodig låtskriver fra Sverige!

Bildet: Stella Mwangi vinner GARANTERT i år!!...tror e...

Hva gikk galt?

2011-01-25T22:47:00.002+01:00

Nå er kanskje den dårlige trenden forbi, Chelsea er kanskje tilbake på sporet, men det gjenstår å se. De er avhengige av å vinne alle kamper frem til 6.mars om de skal ha noen forhåpninger om å true Man utd i striden om PL-tittelen i år. Jeg tror nok at hverken Man city eller Arsenal vinner i år, det mangler de stabilitet til. Chelsea fikk en kjempegod start på sesongen, men utover høsten så har ting stoppet helt opp og november og desember var grusomme måneder for Chelsea. Årsakene til dette er mange, og det blir lite adekvat å lete etter syndebukker, men følgende 7 ting kan forklare noe av Chelseas svake sesong i år. De 5 første årsakene er selvforskyldte, de 2 siste er mer preget av uflaks og tilfeldigheter.

1. Utbytting av mange spillere, å gi slipp på Ballack, J.Cole og Belletti var en grei avgjørelse. I midlertid mener jeg at Deco burde fått bli, for å gi slipp på fire midtbanespilellere er mye, selv om de fire nevnte spillerne ikke var de som fikk mest spilletid. I tillegg ble Carvalho solgt, noe jeg mener er feil. Han har noe Ivanovic og Alex ikke har, og det er "smartness", lur i dueller, solide klareringer og gode taklinger, Carvalho har vært et savn hittil i år.

2. Spillerne som har kommet til klubben har heller ikke fungert. Ramires er en skandale på midtbanen, han virrer rundt som Martin Andresen gjorde i sine beste dager, og til tross for et mål nå nylig mot Bolton, så imponerer ikke den unge brasilianeren med en prislapp på over 200 mill kr. Videre så er Benayoun skadet frem til april, men han har spilt helt ok de gangen han har fått sjansen.

3. Den taktiske variasjonen til Ancelotti har ikke fungert. En plan B har aldri eksistert, og derfor har Chelsea bare to ganger denne sesongen klart å snu kampen de har spilt. Chelsea i Ancelottis 4-2-3-1 eller hva man vil kalle det for blir fort statisk og forutsigbart, spesielt når finesser fra Deco, J.Cole, Lampard (mye skadet) og Benayoun ikke finnes.

4. Chelsea har gjort seg for avhengige av enkeltspillere, Drogba, Lampard, Malouda og Terry i toppform er nærmest en forutsetning for lagets suksess.

5. Spillerstallen til Chelsea er for tynn, derfor må blant annet Zhirkov og Malouda brukes i posisjoner de ikke får ut hele sitt potensiale i.

6. Mye skader og sykdom har ødelagt sesongen både for Terry, Lampard, Drogba, Zhirkov, Benayoun, Alex og Essien i større eller mindre grad. Dette kan jo også være noe selvforskyldt siden enkelte skader skyldes treningsslitasje. Men sett over ett så har de ikke vært heldige på dette området.

7. Effektiviteten fremover har Chelsea slitt med, det skyldes både flaks og dyktighet. Hittil i sesongen har Chelsea 47 stang-ut avslutninger, mot 52 i hele fjorårssesongen. I tillegg har Chelsea greid det utrolige å la både Birmingham, Wolverhampton, Spurs og Newcastle score på sine første sjanse i kampen. Det er både utur og udyktighet

Til tross for dette så skal spillere som Malouda, A.Cole, McEchran og Essien ha skryt for sesongen så langt, de har levert varene.

Om Chelsea ender opp på ca 78 poeng nå så må det sies og være bra, og det bør også tilsi at en 3.plass i PL vil være oppnåelig.

Prinsipp mot prinspipp og fornuft mot fornuft

2011-01-19T10:24:00.005+01:00

Dette er en real floke, spesielt når regler står mot vett, prinsipp mot prinsipp og fornuften mot følelsene. Saken omkring Maria Amelie ser nå ut til å få en ende, enn så lenge...

Det er ikke enkelt dette, spesielt ikke når man møter enkelt-skjebner direkte på tv. Og det er mange enkelt-skjebner der ute som burde fått mer hjelp. Så får å ta hele saken i ett, så får den settes i en etisk analyse:

For: Maria Amelie og hennes familie har blitt behandlet på en urettmessig måte av russike myndigheter, og hadde trolig god grunn til å forlate landet for åtte år siden, og da var hun også umyndig. I tillegg så finner man noe slett saksbehandlingsarbeid av UD underveis i deres asylsøknadsprosess. Maria Amelie møter også en uviss fremtid tilbake i Russland ettersom hun i dag har blitt sendt tilbake dit. Videre så har hun lært seg godt norsk, tatt en høy utdanning og virker som en meget oppegående person som er like godt integrert i samfunnet som etniske nordmenn flest. Norge bør som et rikt land også være et foregangsland i å vise humanitet og se den samfunnsnyttige siden ved å få asylsøkere som kan ta seg arbeid i landet.

Mot: Det er flere titalls enkeltskjebner som blir hjemsendt hver uke. Om lag 10 % av Norges befolkning stemte på "integrerings-vennlige" partier (Sosialistisk Venstreparti og Venstre) ved valget, så vi har selv "valgt" å ha en strammere asylpolitikk. Regelverket skal også være likt for alle mennesker, og det er nok ikke mere synd i Maria Amelie enn de barn som blir sendt hjem til Afghanistan og Irak. Selv om hun har lært seg flytende norsk så må vi ikke få en slik policy at alle som kommer til Norge og greier å leve i skjul, lære seg språket og ta en høyere utdanning skal få bli. Da blir det jo ville tilstander med folk som går i skjul for myndigheten i en "katt og mus - lek" med politiet. Maria Amelie kommer også fra en ressurssterk familie, og hun har et morsmål (russisk) som hun behersker. Dermed har hun mye lettere for å lære norsk enn asylsækere fra for eksempel Irak og Somalia.

Det som skjer nå er at Maria Amelie vil få arbeidstillatelse, og dermed vende tilbake til Norge, hvilket gjør at saken forsvinner ut av verden, forhåpentligvis. I starten av denne saken mente jeg at fornuften tilsa at hun skulle få bli, men med ettertanke så mener jeg at det fornuftige her er likhet for loven, og at det hjelper ikke at hun allerede har bodd her i åtte år, kan norsk og har tatt utdanning. For da har hun brutt loven, levd i skjul og tatt en utdanning hun ikke har rett på. For å gi et lite paradoks, tenk om Maria Amelie oppholdt en studieplass til en som faktisk hadde rett på den? Jeg setter det på spissen, fullt klar over det. Men husk at Maria Amelie er fra Russland, og selv om det begås menneskerettighetsbrudd der, så er det et land som jeg vil tro er mye bedre å leve i enn i Irak, Sudan, Somalia og Afghanistan.

For en gangs skyld er jeg enig med FRP, eller rettere sagt, de er enig med meg. Allikevel på noe ulikt grunnlag. men som sagt så er ikke den historien om Maria Amelie over, og historier pleier jo stort sett å ende bra. Men hun står igjen som taper både mot prinsippene og fornuften...

Bildet: Jeg og Per Willy Amundsen (FRP) er for en gangs skyld enige med hverandre.

Melodi Grand Prix 2011

2011-01-16T13:13:00.003+01:00

Det er en liten betenklighet og skuffelse jeg sitter igjen med etter gårsdagens delfinale i Melodi Grand Prix fra Ørland. At noe som helst kan overgå den norske finalen i 2009, der både Rybak, Tone Damli Aaberge, Alexander Stenerud, Surferosa og mange flere artister sørget for et godt nivå kan jeg ikke forvente. Men det vi så i delfinalen i går var sørgelig uorginalt. Heldigvis så var det de to beste bidragene som gikk videre. For danseband, rap og svenske-ditto-pop passer ikke inn i MGP.

De artistene som venter ved de neste delfinalene i Florø og Skien byr på et bredt spekter innen musikksjangre. NRK er fornøyde med å få et bredt spekter av musikksjangre, noe som jeg dog er enig i, men NRK gjør det med den hensikt å få flest mulige seere. Derimot så blir det i alt dette "rotet" så mange ytterpunkter, og det som sniker seg frem er de helt normale balladene, eller snusfornuftige pop-låtene. Slik jeg ser det er det Helene Bøksle, The Black Sheeps, Susperia og Noora Noor som er årets favoritter. Jeg har bare hørt låten til førstnevnte artist, og forhåpentligvis har de tre andre favorittene mine mer å by på. Det er greit at Helene synger bra og sangen er fin, men det er det mange sanger i den internasjonale finalen som er.

Det hjelper dessverre ikke at konseptet til NRK stadig er nyskapende når låtene ikke svarer til forventningene, og at de store artistene og låtskriverne uteblir. Når det er sagt så gjorde Per Sundnes og Anne Rimmen (bildet) en god jobb under gårsdagens delfinale. Ikke mye sprell og tull, men rett og slett ryddig ledelse av konkurransen.

Første delfinale som var meget svak, trolig den svakeste siden andre delfinale i 2007 får terningkast 2!

Men det er sannsynligvis rom for forbedring.

Studentkondis

2011-01-09T23:05:00.002+01:00

Selv om jeg har et årsstudium i norsk så er jeg ikke redd for å ta i bruk nye begreper. Studentkondis relaterer seg hverken til trening eller ustabile døgnrytmer. Det er dette kicket som må settes inn når man trenger det som mest. Eksamensperioden før jul var faktisk ikke så ille som jeg fryktet, og med oppladede batterier i juleferien så ser jeg nå frem til fire uker intensivt studie. Med lange dager på skolen, gruppeoppgave, prosessarbeid og eksamen i "Eksperter i team". Nå skal det sies at en vanlig arbeidsdager varer i syv og halv time, så det å være student er slik sett luksus i forhold. Men når man først skal jobbe intenst i studiene så er det krevende. Så nå venter det litt mindre skjønnhetssøvn, mindre trening, mindre fritid, men jeg gleder meg til denne kommende utfordringen. Og med en alder som snart runder 24 år, så bør jo det automatisk forbedre min studentkondis. For en god studentkondis kommer med modenheten, innsatsviljen og evnene.

Hverdagen kaller, og det skal bli godt!

Jakten på den perfekte sommerjobben

2011-01-03T16:52:00.004+01:00

Det er heldigvis lenge igjen til sommeren, eventuelt så er det alt for lenge igjen. Alt kommer an på om man ønsker seg varme, ferie og mulighet for å tjene penger eller om man heller ønsker å nyte dagene som student og bruke vinteren og våren for det den er verdt. De fleste utlysninger av sommerjobber skjer i starten av februar og arbeidsintervju kommer hyppig etter dette. Når jeg tar sikte på å jobbe i Ålesund kommende sommer så er det viktig å være tidlig ute. Jeg kan ikke reise fra Trondheim til Ålesund ens ærend for et jobbintervju, på grunn av at påsken kommer sent i år så er det viktig å være hurtig ute med søkeprosessen. Så får jeg krysse fingre for at attester, vitnemål og referanser holder til å få jobben jeg ønsker.

Etter to sommere på barneboligen så ser jeg for meg å jobbe mer med voksne mennesker denne sommeren. Å få en jobb som relaterer seg til rådgivningsfeltet hadde vært kjempespennende. Mange rådgiverstillinger krever at man har kjennskap til økonomi og jus, så der kommer jeg til kort. Mye relateres til langvarige saksbehandlingsprosesser på plasser hvor de ikke tar i mot sommervikarer, noe som er naturlig, det er liksom ikke bare å hoppe i det. Til sommeren er jeg ferdig med det første året på den toårige masteren i rådgivning, så noen topputdanning har jeg ikke ennå, men jeg biter meg merke i at flere av de arbeidsplassene jeg har vært i kontakt med synes at jeg har en meget interessant utdanning som gjør meg anvendelig på mange områder. Min bakgrunn fra lærerstudiet kan allikevel begrense min søknad ved enkelte arbeidsplasser. Og min jobberfaring fra primært sett barnebolig, omsorgssenter og vikarjobber i skolen gjør at en administrativ jobb kan bli vanskelig å få med det første.

Bildet: jeg sier gjerne "Ja takk" til en jobb hos NAV, de gjør tross alt mye bra arbeid for folk i dette landet!

Hittil er det fire hovedveier jeg kan ta:

1. Jobbe innenfor omsorgssektor, da på barnebolig, sykehuset, psykiatri osv.

2. Jobbe innen undervisning ved for eksempel fengselet eller på voksenopplæringen

3. Jobbe på et krisesenter eller i et kriseteam

4. Få jobb i bemanningsbransjen

Heldigvis er mulighetene mine større enn begrensningene. Til å være nesten 24 år gammel så har jeg en tykk CV nå med mange attester, solide vitnemål, masse variert arbeidserfaring og bevis på at jeg har et brennende engasjement. Samtidig så har jeg en god referanseliste å vise til. Det som er viktig for meg sommeren siden dette er siste året som sommervikar før fast jobb (forhåpentligvis) venter er å:

- Få en ny utfordring

- Jobbe mer med voksne mennesker

- Få en jobb som krever mindre tålmodighet og stell enn det jeg er vant med fra tidligere år

- Få en jobb der jeg kan kommunisere mer å bruke hele meg sel vi møte med andre mennesker

- Få bedre betalt, minimum miljøterapeut lønn eller tilsvarende

- Få en jobb der jeg kan få et utvidet perspektiv på mennesker og samfunnet

I tillegg hadde det vært kjekt med en jobb som:

- Ikke nødvendigvis er styrt av Ålesund kommune, greit å ha noen andre arbeidsgivere også

- Primært sett består av arbeidstider mellom klokka 8 til 16

- Legger til rette for å kle seg pent på jobb, må si at jeg trives godt med penklær som arbeidstøy

- Gir grunnlag for en økt systemforståelse av et viktig apparat i samfunnet, eks helsesystem, NAV, voksenopplæringen osv.

Mulighetene er mange, og det gjelder bare å stå på videre, så kanskje dukker den perfekte jobben opp en dag. Jeg er enn så lenge ved godt mot, og håper mine potensielle arbeidsgivere ser nytten i å ansette meg.

Grunnleggende triks for å få en god sommerjobb er å:

- Møt opp på arbeidsplassen du vil søke, lettere å få kontakt da enn via telefon eller e-post

- Bruk kontaktnettverket ditt eller noen som er nær deg

- Skaff gode referanser, det kan være like viktig som utdanning (ved søknad på sommerjobb)

- Ha orden i vitnemål og attester

- Skriv litt om deg selv i jobbsøknaden, men ha helst bevis for det du skriver. Alle kan skrive gode ord om seg selv (jeg er initiativrik, lærer fort, har stå-på-vilje, er pålitelig, samarbeidsvillig, fleksibel, ryddig osv). Dokumenter at du har stå-på-vilje, er samarbeidsvillig osv. Dokumentasjon på dette kan være at du har hatt mange engasjementer, har erfaring fra teamarbeid, har jobbet med mange ulike typer mennesker fra før av osv.

- Du må vite noe om arbeidsplassen du søker på!! Hva gjør de? Hvilke verdier har arbeidsplassen? hva er de gode på? Hvem jobber der?

- Søk i tide!

Lykke til med din søking på sommerjobb!

Årskavalkade: 2010

2011-01-01T23:10:00.003+01:00

Som i de to forrige årene så vil jeg nå gi en årskavalkade av mitt liv i året som gikk. Da beskrevet gjennom månedens høydepunkt, c-moment og nedtur. Totalt sett vil jeg si at 2010 har vært et enormt omstillingsår, mens 2009 var preget av store utfordringer har 2010 bydd på mange muligheter, og forhåpentligvis har jeg forvaltet de bra.

Desember ble en måned med eksamensstress, arbeid, mye god mat og gjensyn med gamle venner, akkurat slik denne måneden bør være!

Månedens høydepunkt: Jeg har lagt fra meg trene- og kostholdsdiktaturet mitt, og heller godtet meg denne måneden med omhu. Det går an å ha vektkontroll samtidig som man ikke lar kalorier gå helt i hodet på seg selv. Jeg innser at jeg faktisk er "herre over min egen helse" og at jeg har ganske god kontroll, fordi alle treningsresultat tyder på at jeg har holdt den gode formen jeg hadde tidligere i høst.

Månedens nedtur: Jeg innser at jeg kunne brukt tiden min noe annerledes denne måneden. Ved for eksempel å jobbe mindre i julen.

Månedens c-moment: For første gang siden 1999 da jeg begynte med briller, og har vært til synstest hvert eneste år siden så har synet ikke forandret seg det siste året. Så nå blir det ikke verre, og en synsoperasjon innen tre-fire år er høyaktuelt.

November var en fryktelig kald måned i Trondheim, og ble preget av intenst studiearbeid.

Månedens høydepunkt: Hadde et par meget flotte kvelder ute på byen og har utnyttet frihelgene på en god måte

Månedens nedtur: På grunn av at BSU-kontoen skulle fylles opp så ble dette en måned på sparebluss, for første gang på over et år måtte jeg virkelig snu og vende litt på kronene

Månedens c-moment: Setter i gang med en eksamensoppgave innen systemorientert rådgivning, der utgangspunktet for skrivingen er min egen opplevelse av slankeprosjektet jeg har vært igjennom. Dette utvider perspektiver på meg selv og det jeg har gjort

Oktober ble en meget kjekk måned, med en del møtevirksomhet i Pedagogstudentene, nesten for mye til tider. I tillegg så var dette måneden hvor jeg hadde den mest spennende undervisningen i studiet mitt.

Månedens opptur: Mitsubishien min går gjennom EU-kontrollen uten anmerkninger! Og jeg har mange gode vikaropplevelser på ulike skoler i Trondheim.

Månedens nedtur: Er forkjølet første uken i oktober.

Månedens c-moment: Klarer det utrolige å punkture begge dekke på sykkelen samtidig på samme fortauskant, og dette ble 2010 sin siste sykkeltur

September kan oppsummeres med to ord, "Oslo Maraton"!! Mitt livs høydepunkt (kanskje), ble slutten på slankeperioden, et bevis for meg selv og det jeg har vært gjennom, tre timer og sjueseks minutt med terapi og refleksjon i Oslo og en opplevelse for livet

Månedens opptur: Gjennomførte Oslo Maraton på smått utrolige 3t 26min og 33 sek.

Månedens nedtur: Får ikke ting til å sette seg helt Trondheim, blir mye reising gjennom Pedagogstudentene (PS) og mye egentrening frem mot maratonet

Månedens c-moment: Får sett nye sider av landet ved å reise rundt for å holde kurs for PS

August ble måneden med flytting til Trondheim og starten på en ny tilværelse og studium

Månedens opptur: Flytter inn i ny leilighet og benytter meg flittig av IKEA

Månedens nedtur: Er helt utslitt etter å ha jobbet for mye i sommer

Månedens c-moment: Fjelltur på Råna, den heftigste toppen og turen jeg har vært på blant Sunnmøres fjell

Juli ble bare jobb, jobb, og atter jobb....

Månedens opptur: Skriver under leilighetskontrakt for mitt lille krypinn på 28 kvadratmeter på Moholt.

Månedens nedtur: Jobber altfor mye og får attpåtil bihulebetennelse

Månedens c-moment: Merker at formen min på fotballbanen aldri har vært bedre, nå klarer jeg faktisk å løpe fra folk...

Juni var måneden med en håpløs matteeksamen, for mye vektfokus, noe som ødela en del humør i løpet av sommerferien, det gikk dessverre litt for mye i hodet på meg. Og noe avslapping ble det slett ikke..

Månedens opptur: Trolig min beste treningsmåned, lange løpeturer hver dag og utholdenhet, muskulatur og styrke i beina og støttemuskulatur utvikles raskt

Månedens nedtur: For mye vektfokus og for lite vett til å ta seg en ferie

Månedens c-moment: Vinner en budrunde på leiligheta mi, og det betydelig under prisantydningen

Mai en hektisk og trolig den mest innholdsrike måneden i 2010

Månedens opptur: Eurovision song contest finalen jeg var tilstede på - Fantastisk. Og i tillegg, vektmålet på 56, 6 kg når, jeg har da gått fra 85 kg til 56,6 kg, altså er det bare 2/3 igjen av meg...!!

Månedens nedtur: Får ikke tid til å ta på meg så mange vikaroppdrag som ønskelig, synd for de kjekke elevene på skolene jeg har vært en del vikar hos

Månedens c-moment: Jeg gjør comeback som fotballdommer, bedre trent og mer myndig enn noen gang!

April en rolig måned der jeg går i gang med vervet i PS, og søker på master i rådgivningen til NTNU, endelig har jeg funnet en utdanning jeg vil ta

Månedens opptur: Tar opp igjen pedagogikk eksamnen, og forbedrer den fra D til B, og dermed

er rådgivingsstudiet ved NTNU nærmere enn noen gang

Månedens nedtur: Blir sjuk og tilbringer halve påska i senga

Månedens c-moment: Blir lovet jobb ved Høgskulen i Volda etter endt utdanning...

Mars ble en travel måned med mye reising og noe daft studiearbeid. Mens vikarjobbingen går for full rulle

Månedens opptur: Blir valgt inn i arbeidsutvalget til PS

Månedens nedtur: Sluntrer unna studiearbeid, noe som straffet seg på den senere matteeksamenen (der jeg fikk C.... og ja, det var en nedtur).

Månedens c-moment: Greier å lage en treningsplan der 1-milsløp inngår minst to ganger i uken

Februar ble en måned med reising for kunnskapsdepartementet, en del trening og tre uker med skoleovertaking der jeg fikk prøve meg i rollen som rektor

Månedens opptur: Har en glimrende praksis som rektor på en skole i Ørsta, får tak i billetter til den internasjonale grand prix-finalen og bruker resten av dagene på skiturer, treningsstudio og vinter-OL på tv.

Månedens nedtur: Er i uoverensstemmelser med skatteetaten, ender med at jeg bare får drite i egen prinsipper og føye meg etter et lite behjelpelig system

Månedens c-moment: Representerer lærerutdanningen på utdanningsmesser der jeg prøver å få elever til å velge lærerutdanningen(e), selv om jeg innerst inne selv ikke ønsker å bli lærer, med andre ord ren hykleri fra min side

Januar ble en måned preget av mye bra studiearbeid og reising for Høgskulen i Volda (HVO) for å promotere deres lærerrekrutteringskampanje, "Surf på dei fire beste åra av livet ditt". Med andre ord dro jeg på folkehøgskuler og videregåendeskoler langs hele sunnfjorden og opp til Nordmøre. Spennende saker med god betaling!

Månedens opptur: Mye reising , jeg får trent kommunikasjonsferdigheter og blir et kjent ansikt blant ledelse og administrasjon ved HVO

Månedens nedtur: Er min svakeste slankemåned i perioden på 20 måneder, går "bare" ned 1 kg.

Månedens c-moment: Kjøper meg ny bil, Mitsubishi Carisma og vraker Escorten min

2010: Ble i likhet med 2009 et vanvittig innholdsrikt år, der mye har skjedd og som sikrer minner for resten av livet. Og for å være helt ærlig, 2010 var meget bra og jeg har grepet en del av mulighetene som har bydd seg. Nye mål for 2011 er blitt satt, så vi får se hva som venter det kommende året, jeg gleder meg og er klar!

La 2011 starte, jeg er klar!!

Halvveis i ferien

2010-12-27T16:30:00.002+01:00

Etter ei uke med ferie så merker jeg at humøret og energien er på et nivå som er nødvendig i forkant av en kommende hektisk vinter. Etter forrige helg med møte i Oslo så har ferien gått med på to vakter på jobb, trening, treffe igjen en del folk og avslapping. Intet skolearbeid er blitt gjort og stressnivået er for en gangs skyld lavt. Fra og med i morgen av venter det fem dager med jobbing. Turen opp igjen til Trondheim blir nok onsdag i neste uke. Jula har bydd på kaldt, men fint vær så en del skiturer har det blitt. Jeg har som vanlig gått på en liten forkjølelse, uten at det har satt meg helt ut av spill. Nå er jeg på bedringens vei og skal love å ikke slite meg ut de kommende dagene. På julaften endte jeg opp med en rekke fine julegaver, og med en snill mor og mormor så har jeg mulighet til å kjøpe meg en del ting nå på nyåret. Blant annet så står ei god ytterjakke, utenlandstur og manualsett (vekter) høyt på ønskelisten. I tillegg så er det med gru at jeg venter på regning i januar fra forsikringsselskapet, veiavgiften, lisens, oppsigelsesgebyr på internettet osv. Derfor så er det å arbeide et nødvendig gode/onde for meg også i julen.

Kaloribudsjettet har jeg holdt meget bra i julen, faktisk så ligger jeg under mitt eget budsjett og det til tross for at jeg stort sett har spist det jeg har hatt lyst på. Det er meget greit at det er slik siden januar kan bli en meget hektisk måned uten tid til så mye trening på grunn av at jeg har en intensiv "Ekserter i team" - landsby, som skal kjøres i fire uker på studiet. I ettertid så har jeg forstått det slik at jeg kunne fått fritak fra dette studiet, men nå er det ingen vei tilbake. Min landsby som omhandler "samarbeid og kommunikasjon i distribuerte organisasjoner" tror jeg allikevel kan være interessant og relevant i forhold til min utdanning og fremtidig yrke.

Med godt mot så ser jeg snart frem til å runde av året 2010

Hvordan holde vekta i jula?

2010-12-14T20:57:00.004+01:00

For noen er det snakk om dager, for andre ei hel uke og for noen få to uker med rent julegilde. Og man skal selvfølgelig kose seg i jula, også når det gjelder i form av god mat og drikke. Men helsa kan ikke bare ta pause i to uker heller, kroppen trenger variert mat i fornuftige mengder, derfor kommer det i denne artikkelen noen spisetips fra meg. En voksen kvinne skal ha omtrent 1800 - 2200 kcal i døgnet, og en mann 2100 - 2500 kcal. Er det egentlig mulig å holde seg innenfor denne grensen med alle fristelsene man står ovenfor i jula? Nei dessverre ikke, med mindre man vil torturere seg selv med å si nei til alt. De fleste som spiser et par gode svineribbestykker, litt fåreribbe og alt tilbehøret på en julletallerken får i seg omtrent 1400 - 1600 kcal på dette, med andre ord litt mer enn i en hel Grandiosa. Og man spiser som regel minst tre-fire solide middager i løpet av juleferien.

Det er først og fremst ikke middagene som er den store "syndebukken" i jula. Tipset når det gjelder middag er: ikke spis deg stappmett! Det utvider magesekken (over tid), ødelegger fremtidig metthetsfølelse, gjør at jobben forbrenner treigere også blir du så ufattelig daff i ettertid. Hvis du vet at det venter kveldsmat eller dessert etter en middag så er begrensninger viktig. Fåreribbe er spesielt fetende, så den skal man ikke spise for masse av, det er vel streng tatt nok folk i helsekøene som venter på å få fjernet galleblæren. Forslag til gode og sunne middager i romjula kan være kylling, ovnsbakt laks og torsk. En tredjedel av middagen bør være grønnsaker (inkluderer ikke poteter) eller salat. Det går an å lage mange magre og smakfulle sjysauser fremfor fyldige sauser med masse fløte eller rømme. Lag maten med magre produkter, som for eksempel mager kesam, magre yoghurt typer og andre meieriprodukter.

Finnes det egentlig noen godterityper som man MÅ ha i jula? NEI og atter NEI!! Den såkalte "julemarsipanen" er som den vanlige marsipanen man får kjøpt ellers om året, og er den verste godteritypen som finnes. I likhet med andre godterityper så inneholder den mye sukker, men marsipan inneholder særdeles mye fett også. Å spise en-to marsipansstenger, eller en liten gris hver dag frarådes. En liten marsipangris, 65 g inneholder like mye som en gjennomsnitllig frokost (2 skiver med pålegg, en yoghurt og et egg). Unngå å ha mye godt liggende i huset over hele jula, godteriskålen med twist eller sfinx-konfektesker skal ligge høyt oppe i skapet og bare tas frem når det kommer besøk. Ifølge ernæringseksperter så legger man på seg omtrent 4 kg hvis man i tillegg til de vanlige måltidene spiser 50g sjokolade og fire julekaker hver dag i løpet av jula. En normalvektig voksen person som trener med vett og spiser fornuftig bruker ofte 9-10 uker for å gå av 4 kg. Godterier kan unngås, mitt forslag er at man spiser godteri kun på det "røde" dagene i jula, altså julaften, 1. og 2.juledag, nyttårsaften og 1.nyttårsdag. Så er det lov å ta seg en liten sjokoladebit i ny og ne, og er man flink til å trene eller dra på skiturer så er det selvsagt lov å legge ved en kvikk-lunsj i nistepakken. Man å spise godteri som mellommåltid er noe man bør unngå, så er det ogsp mitt forslag at skal man spise godterier i jula så bør man spise godterier man ikke spiser så ofte av ellers i året. Julekaker hører med, men pepperkaker og julemenn er kaloribomber som inneholder mye lyst mel og sukker, altså mange tomme karbohydrater, disse skal heller ikke spises som mellommåltider. Når sant skal sies så er det vel egentlig ganske få julekaker som har noe god smak?? Det smaker jo egentlig bare sukker...

Her kommer da de fornuftige tipsene for jula:

De generelle:

- Spis ofte og lite, gjerne fem små måltider om dagen

- Drikk et glass vann en liten halvtime før hvert måltid, for da kjenner man bedre om man virkelig er så sulten

- Ikke spis godteri mellom måltidene

- Unngå julekaker, kos deg heller med en dessert i ny og ne, i stedenfor å spise fem små pepperkaker, så er det sunnere å spise en liten sjokoladepudding!

- Beveg deg i jula! Ta noen skiturer, spaserturer, joggeturer i ny og ne. Prøv å få minst en time aktivitet utendørs hver dag eller på treningsstudio.

- Det er ingen skam å takke nei når du blir bydd på mat hvis du allerede er mett

De ekstra gode rådene:

- Lag mat med lettprodukter

- Skaff deg en treningsvenn i jula, prøv å motiver hverandre til trening og aktivitet

- Velg sunnere snacks og godterialternativer som nøtter, dadler, fiken, rosiner og lignende

- Pass deg for salt mat, det er verken godt for kroppen og gjør at den binder til seg mye vann

- Hold deg unna mat med fine meltyper, det er ofte tomme kalorier

- Drikk mye vann, minst to liter hver dag

- Unngå mye stekt mat

De mer avanserte rådene:

- Sett opp en treningsplan for jula, du bør trene to av tre dager i jula

- Skal du ikke på jobb eller ut å trene så kan du godt drøye litt med frokosten, og spise fire måltider om dagen, eks frokost, et lite mellommåltid (en yoghurt og en frukt), middag og kvedsmat.

- Skal du ned i vekt så tren før frokost ei lita økt, og om mulig så ta en litt lengre økt senere på dagen

- Husk at alle dager frem til 24.des, 27-30 des og dagene fra og med 2.januar er vanlige ukedager!

- Lag deg skikkelig god mat, får du kompiser på besøk så server eller spleis på noen gode retter for eks rullede wraps med kylling, kremost, salat og kesam - hjemmelaget sushi - salat, bakt

potet og laks - grove rundstykker med godt pålegg - gèlè med bær osv

- Ta kontakt med meg i løpet av jula om du være med på skitur, fotball eller joggetur!!

For all del, nyt jula. Men gjør det med god samvittighet og med respekt for egen helse. Etter hvert skal jeg komme med et par kalori-dagsbudsjett, som viser at man godt kan spise mye god mat i løpet av en dag, men allikevel gjør det innen for en fornuftig kalorigrense! Enn så lenge må du lade opp til jula med forsiktighet...

Bildet: Kom deg ut i skiløypa i jula!!

Juleferie - ja takk!

2010-12-12T17:56:00.002+01:00

Det er vel til å innse at denne høsten har vært travelt, dessverre litt for travel også. Jeg har aldri hatt hele tre eksamner ved semesterslutt noen gang (har vel vært bortskjemt så langt) og arbeidet med Pedagogstudentene har tatt en del tid, såpass mye også at nå ser jeg nesten frem til å slutte om knappe fire måneder. Men rådgivningsstudiet har vært kjempespennende og jeg trives veldig godt i Trondheim. Eksamen ble avsluttet på fredag og jeg føler at jeg fikk vist det jeg kan, så nå venter jeg i spenning på resultatene som kommer i starten av januar.

Høsten har gått fryktelig fort, så nå gjelder det å roe litt ned i juleferien og ikke jobbe for mye da. Trening skal fungere godt som avkobling tenker jeg. Pakkingen til juleferien har startet og på onsdag ettermiddag så drar jeg ned igjen til Sunnmøre. Nesten litt synd å forlate Trondheim nå som det faktisk er levelige temperaturer her oppe, men omtrent nullføre, nye klassisk-ski og ei godt opptråkka løype på østremssetra skal nok gjøre seg. Jeg ser heller ikke på gru med kaloriinntaket i jula, skal prøve ikke å tenke så mye på dette. Får heller sette meg på en diett to-tre uker i januar.

Det skal snart bli godt å ta ferie!

Lydklipp: De tre teoretiske retningene innen rådgivning

2010-12-01T07:29:00.004+01:00

Som den gode sosialdemokraten jeg er så skal jeg dele litt av min kunnskap (hvor god den er skal være usagt). Så her kan du lytte deg gjennom hovedmomenter innen de 3 store retningene i rådgivning, psykodynamisk, kognitiv-behavioristisk og eksistensiell-humanistisk retning. Jeg utgreier kun teori, og alt er hentet fra boken til Ivey og oversatt til norsk av meg selv.

Gi meg gjerne tilbakemelding om du synes noe var bra, eller om noe er feil av det jeg sier.
Ettersom man skal "gi etter evne og få etter behov", så gir jeg i hvertfall etter emne nå, så nå venter jeg bare på at behov skal dekkes....

Håper du synes dette er interessant

Desember - årets verste måned?

2010-11-29T16:56:00.002+01:00

Nei, jeg ønsker ikke å fremstå som en kjip fyr som snart nærmer seg "gubbealder" uten barn og altfor lite penger på bankkontoen. Men desember er en stress-måned på alle måter. Dette spesielt om man er student og MÅ øve til eksamner, jobbe i romjula for å tjene penger, handle julegaver man egentlig ikke skal ta seg råd til og samtidig holde vekta. For min del så skal det ikke skje at 6-tallet synes først på vekta, så da blir diettstruktur og trening viktig, for noe godt til jul skal man jo unne seg. Problemet er bare at eksamensperioden varer to uker ut i desember, hvilket betyr lite søvn, en del usunne mellommåltider og altfor liten tid til trening. I tillegg så er det grufullt kaldt utendørs, det blir mørkt kl halv fire og trening utendørs er en umulighet når det er kaldt og glatt.

Desember er en stress-måned, men dette har positive stresseffekter også, man får brukt opp en del energi, opplever mestring på eksamen (forhåpentligvis), du får tilbringe jul i lag med venner og familie og kan si til seg selv at "2010 var egentlig et godt år...". Akkurat nå så lengter jeg etter ferien, selv om det fortsatt er over to uker igjen. Jeg er usikker på kvaliteten på de to hjemmeeksamenene mine, frykter at nivået her er annerledes og kanskje noe høyere enn ved Høgskulen i Volda. Når det gjelder den ordinære eksamnen så pleier det stort sett å gå bra, jeg har en tendens til å huske det meste jeg leser, og jeg har vært flink til å lese i høst!

Så var det diett og trening da, det sies at spiser man en liten marsipangris hver dag i jula 20.des til 3.januar pluss to julemenn eller fire pepperkaker i tillegg til de vanlige måltidene så vil man gå opp i overkant av 3 kg. Så jeg tenker at jeg skal lage meg et "spisebudsjett" for denne jula, hvilket betyr at jeg skal skrive opp et maks antall godteri, snacks, brus, desserter, fetere middager og junk jeg kan spise i jula. Disse måltidene skal erstatte noen av de ordinære, og jeg må også lage en treningsplan som gjør at jeg holder meg under 2000 kalorier netto hver dag i jula. Mitt normale inntak av kalorier ligger nok på 2100 kalorier der i snitt 700 trenes bort, fra 16.des til 3.januar så vil maks netto inntak være 19oo kalorier pr dag. Det vil si at hvis jeg spiser 3000 kalorier hver dag så må 1100 kalorier slankes bort, hvilket betyr 12 km løpetur i 10,6 km/t i snittfart.

Jeg er selvfølgelig glad i desember, men den tærer på både kropp og sjel inntil julekosen kommer for alvor, og i år så kommer den dessverre litt sent...

Når indre motivasjon ikke finnes...

2010-11-22T23:48:00.003+01:00

....så er det bare å pøse på med ytre motivasjon, men for øyeblikket så stotrer det litt på det området. For første gang er jeg vrikelig litt lei av engasjementet mitt i Pedagogstudentene (PS), ikke at det i å for seg er PS sin feil, fordi forrige landsstyremøte i Volda gikk veldig bra, det ser ut som om det arbeidet vi gjør for å styrke lokallagsstyrene funker og ververunden i Sogndal i forrige uke gikk meget bra. I tillegg venter det ikke så mye arbeid før etter nyttår, sett bort i fra en liten tur på DMMH i morra og Levanger på onsdag denne uken. Men akkurat nå så trenger jeg bare å få konsentrert meg om eksamnene, i skrivende stund har den optimistiske-Dag Atle godt over til "nå-lager-vi-flest-mulige-skrekkscenarioer-Dag Atle". Så nå frykter jeg for at begge mine to innleveringsoppgaver (hjemmeeksamner) ikke er gode nok. Når det er sagt så skriver jeg slik jeg alltid har gjort, så hvi ikke nivået ved NTNU er helt annerledes enn ved Høgskulen i Volda, så går det nok bra.

Den ytre motivasjonen min nå består av noen treningsøkter som avkobling, god mat og en håp om at de fagene jeg tar skal gi meg gode muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg så vil også mitt engasjement for PS bare fylle seg inn i rekken av det som nå blir en tykkere og tykkere CV. Og med tanke på at det snart er jul og juleferie, gjør de kalde dagene i Trondheim litt bedre. Oppgaven har jeg tenkt å få ferdiggjort innen torsdag denne uken, så fra og med fredag venter det to uker med intens pugging til den ordinære eksamen.

Bildet: Fra verveturen til Sogndal, med all respekt å meddele så synes jeg ikke at altfor mange av de PS-relaterte antrekkene er spesielt pene, så for å tiltrekke meg folk så satser jeg heller på en mer "urban" stil, selv om jeg ser ut som en "bankfunksjonær-jypling". Hettegensere i størrelse large uten noen PS-relatert logo eller en piquè som ser ut som et telt ser bare teit ut....og det skaffer jo ingen nye medlemmer??

Å leve med sine fordommer

2010-11-16T20:07:00.002+01:00

Du vet at du har dem, du vil kanskje bli kvitt dem og det er kanskje disse som gjør deg til en morsom person når du vrir dem om til en humoristisk setting. Jeg har mange av dem, og de kalles fordommer. I utgangsunktet så skulle jeg nok vært foruten, for å dømme noen på forhånd er både urimelig og trangsynt. Men kanskje fordommer også kan bidra til noe postivt?

At fordommer skal bli vridd til noe positivt høres helt banalt ut, men siden alle har fordommer og må leve med dem så kan vi kanskje sette dem i et nytt lys. For at du skal tenke litt på fordommer så kan du jo først tenke over hvilke følelser du sitter igjen med når du ser:

- "Nytt på nytt" på NRK

- "Storbynatt"

- "Skomaker Ali"

- Ulike stand-up show

Selv om du kanskje ikke synes at alt er like morsomt, så ser du at det å spille på fordommer gjør vår humor mer berikende og kan lyse opp vår hverdag. Tenk om vi ikke fikk fleipe av innvandrere, stereotyper fra Bærum, homofile, kristne, trygdede, maktkåte politikere, fjollette tenåringsjenter osv. Å bryte ned fordommer kan gjøres ved hjelp av å bruke fordommer gjennom humor for å ufarliggjøre ulike situasjoner. Når "Ut i vår hage" fremstiller nordlendinger som dumme, så er det gjort på en så usaklig måte at alle folk tenker at de kan jo ikke være SÅ dumme, noe de heller ikke er. Med vondt skal vondt fordrives, og humor som bygger på fordommer er med på å få folk til å reflektere. Det er ikke uten grunn at mange av dagens komikere er sosiologer og statsvitere, de ser paradoksene i samfunnet på andre måter enn oss andre.

Er det egentlig dårlig gjort å tenke at de som jobber i byråkratiet er en gjeng statiske slappfisker uten mellommenneskelige egenskaper og konkurranseinnstinkt. Svaret er nok et tja, skatteetaten, helsesystemet, NAV, kommuneadministrasjonen osv har vel alle til en viss grad fortjent sitt rykte. Og at dette går utover de ansatte er jo egentlig bare naturlig. Fordommene her har da sin klare grense når man kan fleipe av at de NAV-ansatte er en gjeng dvaske papir-samlere til at man kontakter NAV på en respektløs og ufin måte fordi du tror personen i den andre enden av røret er en idiot!

Jeg mistenker at vi også ønsker å opprettholde noen fordommer for å beskytte oss selv. En ting er da at man holder ekstra godt på lommeboken i ukjente bystrøk på nattestid, noe som også er på sin plass. En annen ting er at man generaliserer mennesker ut ifra kjønn, alder, sosial status og bosted. Men det er jo uhyre morsomt for oss menn og tenke at alle kvinner tenker som de i "Frustrerte fruer" eller "Sex og singelliv". Og vi kunne ikke klart oss foruten å ha fordommer mot folk fra ulike geografiske områder. Personlig så synes jeg Linn Skåbers "Spelet" var en fantastisk serie, som sikkert har gjort både kvinner og menn litt brydd. Vi elsker å se disse typene på TV, i tro om at de også finnes i samfunnet, og ofte finnes de fordi vi velger å se andre som statiske typer.

Fordommer kan også hjelpe til med å beskytte sitt eget selvverd, selv om man kanskje ikke gjør det så godt på studiet og i kjærlighetslivet kan man alltids tenke at man ikke er: innvandrer, muslim (og dermed også terrorist), fattig, funksjonshemmet, nordlending, homofil, vegetarianer, aleneforelder, har en grusom svigermor, NAV-klient, arbeidsledig eller alkoholiker. Med andre ord så spiller "big fish, little pond"- effekten en stor rolle, vi kan godt ha det litt kjipt om andre har det verre enn oss. Og om de andre ikke har det verre enn oss selv, så kan i hvert fall fordommene få oss til å tro det.

Det er vanskelig å bli kvitt sine fordommer, og det kreves handling for å bli kvitt, og faktisk bevege seg ut å se at de fleste narkomane ikke er skumle, at innvandrere ønsker å la seg integrere og inkludere, at folk som stemmer FRP stort sett er smarte folk (noe jeg fortsatt nekter å innse!), at det er en grunn til at mange kvinner i 40-årsalderen i omsorgsyrkene er utsatt for muskel og ryggplager osv. Men man kan også på sin vei alltid finne noen nye. Målet må være at man blir bevisst på sine fordommer i forkant av møte med andre mennesker, og møter alle med et åpent sinn når man møtes ansikt til ansikt.

Jeg vet hva mine fordommer er, sannsynligvis så er mine større, generelle og dagligdagse fordommer i overkant av 30 stk (har prøvd å telle), hvor mange har du?

Full kontroll?

2010-11-14T22:15:00.003+01:00

Etter et flott landsstyremøte i Pedagogstudentene denne helga så er på tide å peile seg inn mot eksamensjobbinga. Møtet i Volda gik veldig bra, og det ble både spennende, kjekt og heftig. Til tross for det er moralen min for arbeidet i Pedagogstudentene litt på bunn for øyeblikket. Jobben hittil i høst har vært travel, men allikevel givende. Jeg føler at nå skal jeg glemme litt Pedagogstudent-arbeid, sel vom jeg skal på ververunde i Sogndal og Steinkjer de to kommende ukene. Eksamensdatoene mine er den, 6, 10 og 13. desember, der eksamen den 10.ende er ordinær, mens de andre to er oppgaveinnleveringer. Jeg gleder meg spesielt til oppaveinnleveringen 13.des, det er en subjektivoppgave (essay), der jeg har valgt å ta for meg det spirituelle i mitt liv, og hvordan jeg opplever dette. Slankeprosjektet mitt som ble toppet med deltakelse i Oslo Marathon vil stå i sentrum for dette.

Bildet: Er kjekt å kunne bruke opplevelsen av mestring i sin egen eksamensoppgave, det gjør den jo nesten halvveis ferdigskrevet...

Etter eksamenene venter det tre dager med vikarjobbing før ei ny arbeidshelg i Arbeidsutvalget i Pedagogstudentene (PS) venter. Akkurat nå så ønsker jeg at jeg snart blir ferdig med vervet i PS, men motivasjonen vender nok tilbake, og jeg akter å avslutte min periode med stil!

Jeg har ikke full kontroll på studiene og tidsklemma mi, men slik har det jo alltid vært og det har jo gått meget bra så langt. Derfor ser jeg frem til fire travle uker før juleferien er i gang, dermed ikke sagt at den blir avslappende...

Tippeligaen 2010

2010-11-08T18:03:00.002+01:00

Åtte måneder med mye fotball-moro er over, og nok en gang har Rosenborg vist sin enorme styrke og vunnet Tippeligaen. En fortjent seier i en fotballsesong som må erkjennes som meget svak av mange norske klubblag. Ingen norske lag i Champions League eller Europaligaen forutenom RBK som ser ut til å ryke ut av gruppespillet. Heldigvis så går det bedre med landslagsfotballen og vi begynner å få noen nordmenn som bemerker seg i utlandet. Tippeligaen har bydd på mye rart i år, og det er enorm kvalitetsforskjell mellom lagene. Spørsmålet er om vi skal ha 16 lag i vår øverste divisjon, eller om andelen lag skal reduseres til for eksempel 14 eller 12 lag. Fordelen med en reduksjon er at det blir færre lag som får dele på ressursene, det blir tøffere matching mellom lagene, Tippeligaen blir ikke flyt av mange "skrot-spillere" fra utlandet og vi får se mer kvalitetsfylte kamper fordi lagene som møtes er mer jevngode. Min mening er at andelen lag må bli redusert til 14 eller 13 lag.

Aalesund Fotballklubb gjorde en særdeles god sesong og forbedret seg fra 2009 med 11 poeng. At de oppnår en 4.plass med 47 poeng er allikevel noe overraskende, men slik er det når Rosenborg og Vålerenga tar mange poeng samtidig som at det er veldig jevnt bak Aafk på tabellen. Neste år står Aafk ovenfor en vanskelig sesong, etter min mening har Lindegaard, Mathiasen og Arneng vært de beste spillerne i år, tett fulgt av Parr og Arnefjord. Dessverre har Philips vært mye skadet. Når Mathisen drar ig Arnengs og Lindegaards fremtid er usikker så blir det et enormt arbeid for Rekdal å sette sammen et godt lag til neste år. Følgende forandringer må gjøre: Drar Lindgaard må en ny keeper inn, Aafk trenger en ny midtstopper etter min mening, en ny midtbanespiller med god skuddfot trengs!!, de trenger en ny høyrekant og minst en ny spiss. Dette bil koste penger, men har Aafk tenkt til å etablere seg på øvre halvdel i Tippeligaen så er dette nødvendig. Aafk har en forholdsvis stabil økonomi og hjemmepublikumet svikter ikke laget sitt, så nå får vi ser hvorvidt styret i Aafk kan være med på å fortsette den gode sporstlige trenden.

Nå skal det bli godt med en liten vinterpause, både fordi årets Tippeliga har vært kvalitetsmessig svak, kjedelig og langdrøy, men også fordi at nå starter skisesongen igjen:)

Bildet: Tror dessverre Lindegaard blir solgt kommende vinter.

Endelig i flytsonen?

2010-11-01T21:47:00.003+01:00

For en gangs skyld tenker jeg at det er på sin plass å være godt forberedt til eksamnene. Så nå har jeg startet og er halvveis med førsteutkastet til en av hjemmeoppgavene. Samtidig så venter det to travle måneder med reising til Ålesund, Volda, Sogndal og Oslo, samt et par verveoppdrag her og der for Pedagogstudentene. Med litt mindre reising fra og med midten av november så skal ting begynne å få satt seg her i Trondheim, og jeg har nå satt meg noen mål for tiden etter nyttår slik at jeg får brukt tiden annerledes:

- Slutte i arbeidsutvalget i Pedagogstudentene, til tross for at det hittil har vært en knallbra opplevelse, men det tar dessverre mye av fritiden min

- Bli mer strukturert med skolearbeidet

- Få mer fritid i helgene

- Engasjere meg mer i studentmiljøet her i Trondheim

- Ta et ekstra emne til våren for å pynte på CV`n

- Skaffe meg noen treningskompiser så skiturene og joggeturene også kan bli en sosial greie

- Se på mulighetene for å bli partipolitisk aktiv igjen

Denne uka her så skal førsteutkastet til hjemmeeksamen om karriereveiledning ferdigstilles, jeg håper å få sendt inn et forslag til problemstilling i systemorientert rådgivning (Gestalt), ut på byen på fredag og rbk-aafk kamp på søndag!

Bildet: Er ganske fornøyd med å ha satt meg nye målsettinger for den kommende tiden og merker at ting er på gang nå:)

En flott kveld på en vanlig hverdag

2010-10-28T23:30:00.002+02:00

I kveld har jeg hatt en fin guttekveld i leiligheten min, der jeg har ordnet med en femretters middag og to gode rødviner. Det fine med det å ta seg tid til slik er at man kan nyte maten, finne en ro og få til gode samtaler. Å lage selve maten tar litt tid, men mye kan gjøres i forveien slik at man som vert ikke må stå på kjøkkenet under hele besøket.

Kveldens viner var:

"Lacryma Christi del Vesuvio" - en tørr vin med en del kryddersmak.

"MASI - Campofiorin" - en fruktig og syrlig vin.

Forreten var:

Kylling innrullet i lompe med kremost, salat, rødløk, paprika og krydder

- Dette kan lages god ti di forveien og krever ikke mye arbeid, kjøttet må skjæres opp i små terninger før lompene rulles sammen til ei pølse og kuttes i mindre biter. Istedenfor lompe kan man bruke wraps, og man står fritt til å velge ingredienser selv. Rå laks, dressing, tomat, spekeskinke osv kan være gode alternativer.

1. Hovedrett:

Ytrefilet av svin med potetbåter. Her varmes botetbåtene som vist på emballasjen og kjøttet stekes i pannen. Det er viktig at vannet fra kjøttet tas vekk når kjøttet nesten er ferdigstekt. Etter dette tok jeg på soyasaus, krydder (biffkrydder), mangosaus og oliven olje. Til denne retten kan man være mer sofistikert og for eksempel bake en potet istedenfor, man kan bruke grønnsaker som asparges eller sopp. I tillegg kan man bruke en del spennende dressinger eller sauser, for eksempel kan Jack Daniel`s saus brukes. Jeg valgte å bruke en hjemmekomponert kesamdressing.

2. Hovedrett:

Ovnsbakt laks og hjemmelaget potetsalat. Laksen pakkes i folie og stekes i ovn på 175 grader i 15 minutt. I den samme folien legger jeg ved et par teskjeer kesam, paprika, havsalt og rødløk. Potetsalaten servers lun (ikke kald) i lag med salat og sitron. Potetsalaten lages ved at potetene kokes og skjæres opp i ønsket størrelse. Du blander dette forsiktig i lag med krydder, kesam, majones, fransk dressing, finhakket rødløk, gressløk, salt, soyasaus og litt sukker.

Hvilerett - dessert:

Sjokolasemousse med vaniljesaus, jeg tok en enkelt versjon og brukte pulverpakke for å få til moussen og ferdigprodusert vaniljesaus. I sjokolademoussen brukte jeg mindre melk enn det som var anbefalt på oppskriften slik at den fikk en mer fyldig sjokoladesmak

Dessert:

Pannekake med karamell- og kanelglassert pære. Pannekakene lages ved hjelp av salt, egg, mel og melk. Så kutter jeg opp pærer i småterninger og steker dette på svak varme i pannen før jeg tilsetter sukker, kanel og brandy.

Det ble en noe utradisjonell tapas, og jeg kunne nok vært ennå mer pertentlig om ønskelig. Men det ble en ekte "guttetapas" så hvitløksmarinerte reker og scampi, asparges med spekeskinke, kjøttboller, dadler med bacon og diverse oster stod ikke på menyen. Dessuten så er det en viss tidsramme og budsjett denne middagen måtte bli laget på.

En flott kveld ble avrundet med mette gjester (som også tok sin del av oppvasken!!), og en fornøyd vert som ser frem til morgendagen selv om jeg må stå tidlig opp. Det går absolutt an å ta seg tid til slike ting selv om vi er på en ukedag!

Hva vil det si å lytte?

2010-10-26T22:39:00.003+02:00

Kunsten å lytte er nok en del av livets skole i likhet med mye annet. Man finner fort ut at det å la være å lytte til sine foreldre eller læreren kan få negative konsekvenser for en selv og sine omgivelser. Det å unngå å lytte kan også være en måte å overse problemer på, hvilket har en kortvarig effekt. I skolen så hevdes det at mange elever er for dårlige til å lytte på hverandre og de voksne, i arbeidslivet er det likeså og i idrettens verden opplever mange det samme problemet. En kjedelig hypotese her ville være å si: "Vi er for dårlige til å lytte til oss selv og andre!". Men jeg tror snarere tvert i mot at vi er flinke til å lytte og problemene er mer hvordan vi tolker det vi lytter til og hva vi regner som relevant for oss selv.

Det blir nok litt som en tidligere idol-dommer sa "jeg hører du synger, men skjønner ikke hvorfor". Vi må alle finne mening i det vi lytter til, og ofte så prøver vi så hardt vi bare kan å la det vi lytter til bli det vi håper at det kan bety. Hvis du går forbi godterihyllene på butikken så ønsker du inderlig at kroppen din skal gi deg et signal om at "du fortjener en sjokolade i dag, det er godt for humøret ditt og du var flink å trene tidligere i dag". Når noen diskuterer et emne så kan vi selv gå inn for å tolke det vi hører i beste eller verste mening. Å lytte er ikke ensbetydende med det å forstå en annen person sine utspill, men å la vedkommenes utspill få del i din egen virklighet og hverdag.

Det er mange måter man kan lytte på og du som lytter har alene ansvaret for din egen tolkning og hva du vil gjøre med denne. I dagens samfunn så fungerer prinsippet om at man "hører det man vil høre" i de fleste situasjoner. Vi kan ikke i skolen kjefte elever til å lytte, det blir som å si "lytt til meg så jeg kan jekke deg så langt ned at du ikke tør noe annet enn å lytte til dine medelever". Men kjefting kan brukes for å få elever til å være stille, hvilket er et grunnleggende element i lytting. Å være et hundre prosent til stede i en samtale er fryktelig vanskelig, du har lett for å tolke den du prater med og hva vedkommende sier på alle mulige måter, du har lett for å tenke hva bør jeg svare etterpå, du tenker på konsekvenser av andres utspill og hva dine egne blir om du velger å svare.

For Ole som ikke har lest boken "Bjørnen Alfred og hunden Samuel som forlet pappkartongen" så kan det virke meningsløst å høre på at Ragnhild sitter å forteller om denne. Vi kan som moraliserende voksne og pedagoger (de av oss som er det) hevde at det kan ha underholdningsverdi, du lærer mer om bruken av språket, du lærer å bli en kritisk lytter (hvem er ikke det, alle er jo kritiske lytter, synes vi noe er kjedelig så er også det en kritikk!) osv. Skal vi bruke begrepet å lytte i rådgiver/psykologi/terapi-persepktiv så er det jo nesten ingen som lytter til hverandre i dagliglivet! Det ligger nok en slags forventning om at lytting skal fra den som lytter resultere i enighet og sympati, noe som absolutt ikke bør være et mål for lyttesekvensen. Kortfattet vil jeg si at:

- Å lytte på det biologiske planet er ganske enkelt og mestres av de fleste

- Å tolke andres utspill gjøres alltid når vi lytter (med mindre man er ytterst "profesjonell"/bevisst på ikke å tolke).

- Vi velger selv innfallsvinkelen til vår tolkning

- Vi lytter ofte for dårlig til oss selv

- Å lytte kritisk mener jeg er noe man gjør hele tiden når man lytter, hvor adekvat den kritikken blir helt konkret er en annen sak

- Folk må lytte mer til seg selv når de lytter til andre

Det er i møte med andre og andres språk at vi kan skape vår egen verden, å lytte er en berikelse for lytteren. Nøkkelen ligger i å kjenne sine egne grenser og følelser, hvis ikke så ender man i beste fall bare opp med den "biologiske" lyttingen, uten at det som blir sagt får trenge inn i tankene.

Bildet: Som SP-lederen ofte sier i debattene "No måao du lytte til kva eg seie - me i senterpartiet har ikkje noko ynskje om å leggja ned sjukehusa i distrikta..." - derimot så burde kanskje Navarsete lytte mer til sine egne partikollegaer.

"Det løser seg nok på et vis" - Rådgivningstjenesten i skolen

2010-10-24T20:06:00.001+02:00

Et felt som dessverre får altfor lite oppmerksomhet tilknyttet skolen og elevene er psykisk helse og skolerådgivning. Frafallet i videregående skole, barn og unge med psykiske plager, krav i tilknytning til skolearbeid og rådgivningstjenesten bør få en større plass i diskusjonen om hvordan vi kan skape en bedre skole med mer kunnskapsrike elever. I følge Folkehelseinstituttet sliter 200 000 barn og unge med psykiske vansker og mellom fem til åtte prosent av alle barn har psykiske plager som er såpass alvorlige at de bør få behandling. At det er nettopp en del av disse som dropper ut av skolen og som kanskje blir en langvarig klient i helsesystemet og NAV er det ikke til å legge skjul på.

Å ha et deterministisk syn på mennesker løser ingen problemer, alle opplever vansker og med adekvat hjelp så kan det meste løses. Et av de områdene hvor man kan gripe inn er i skolen. Med dagens lærertetthet og kravene som stilles til lærerne spesielt tilknyttet administrativt arbeid og retting av oppgaver, så sier det seg selv at de såkalte elevsamtalene ikke kan fange opp og finne løsninger på alle vanskene en elev opplever. Med tidspresset som er i skolen så vil nok også en slik samtale fungere som en overfladisk utveksling av motiverende ord til eleven, som kanskje sitter og tenker i samtale med læreren ”hvorfor kan du ikke se at jeg har det vanskelig, for jeg tør ikke å si det?”.

Skolene er forpliktet til å ha sosialpedagogsiske rådgivere som skal bistå elever både med råd i karriere- og utdanningsvalg og ta seg av eleven sin psykiske helse. Rådgivningstjenesten er med dette delt i to, men det er mest gunstig at dette sees i sammenheng med hverandre. Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning vil ofte flett inn i hverandre. Dette krever en rådgiver som kjenner godt til både utdanningssystemet, karrieremuligheter, apparatet som ligger rundt NAV, helsetjenesten og PP-tjenesten, samt kunne utøve rådgivningsstrategier i kommunikasjon og samtale med eleven. I Stortingsmelding 16 (2006-2007) så stadfester blant annet Utdanningsforbundet viktigheten av å ha en rådgiver i skolen, som skal sørge for at rådgivning i skolen bidrar til at elevene får bedre muligheter til å realisere egne evner og anlegg, et sikrere utdannings- og yrkesvalg og sørger for mindre frafall og forsinkelser i utdanningsløpet. Men er i dag rådgivningstjenesten tilstrekkelig god nok? Hvem er egentlig skolerådgiveren og hvilken kompetanse har han eller hun?

Det er nok av manges oppfatning at skolerådgiveren ikke er en som har stor formell kompetanse på rådgivning. Denne kompetansen er noe man får som gjennom en liten etter- og videreutdanning. Kanskje er skolerådgiveren den utbrente læreren som egentlig har tenkt å trekke seg tilbake, men for å holde han i yrket så kan han jo alltids bli rådgiver. Med all respekt for egne rådgivere jeg har hatt opp gjennom årene så må jeg allikevel hevde at et hurtigkurs i rådgivning som mange lærere får i dag ikke er tilstrekkelig for å bearbeide de utfordringene mange elever møter i dag. Man må ha 60 studiepoeng i for eksempel norsk og matematikk for å undervise i disse fagene ungdomsskolen, mens noen få studiepoeng innen rådgiving skal være nok til å ta fatt på de store utfordringene som ligger i dette feltet. Som et resultat av dette så er det dermed mange elever som møter opp til rådgivning med komplekse problemer som kan knyttes til utbrenthet, lavt selvbilde, stress og usikkerhet. Og alt eleven får ut av rådgivningen er et klapp på skuldra, et par brosjyrer som viser et par yrker han eller hun kan velge i fremtiden og en kommentar fra rådgiveren om at ”det løser seg nok på et vis”.

Kvaliteten og kompetansen er dessverre ikke tilstrekkelig ved mange skoler om man skal tolke tall fra utdroppingen av videregående skole, antall elever som sliter med utbrenthet og mistrivsel. Noe som ikke er rådgiver sin feil, men heller systemet som ikke gir rådgiver den tilstrekkelige tidsrammen et slikt arbeid krever og politikere som ennå ikke har tatt på alvor rådgivningstjenesten i skolen unntatt Senterpartiet, men sistnevnte har sikkert andre ting å ordne opp i for tiden. Rådgivningstjenesten får 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever og 5 prosent av et årsverk. Noe som ikke er tilstrekkelig for elevene i skolen. Det er også lett å tenke at rådgivningstjenesten skal være et ”sosialkontor” for de elevene som i tillegg til skolegangen sliter med vold hjemme, rusproblem, kriminalitet, mobbing osv. Men dette er en tjeneste alle skal kunne benytte seg av (jf. Opplæringsloven kap. 22 § 22-1).

NOU – rapporten 2010:7 ”Mangfold og mestring” peker også dit hen at en god rådgivningstjeneste også er bra for inkluderingen av minoritetsspråklige elever i skolen og er med på å styrke kampen for å utjevne de økonomiske og sosiale forskjellene mellom folk. En god rådgivningstjeneste avlaster både lærerens oppgaver, PP-tjenesten og er ikke minst med på å skape en bedre hverdag og fremtid for mange av elevene i skolen. Det koster ikke så mye å få flere rådgivere ut i skolen i forhold til de ressursene staten bruker på psykisk helse til unge, feilvalg i videregående og høyere utdanning og på ressurser i NAV-systemet. Hvilket retter en stor utfordring til politikerne som nå må sette høyere kompetansekrav til rådgiveren, frigi mer tidsbruk i skolen til rådgivning og sørge for at vi får flere utdanningsinstitusjoner som kan tilby studier som tar for seg rådgivning i skolen.

Man vil kanskje spørre seg om en slik tjeneste er verdt pengene, og om man for eksempel skal ansette folk med masterutdanning i rådgivning i skolen. For å sitere en ikke navngitt skoleleder på Søre Sunnmøre, ”Vi ynskjer ikkje å ansette folk med masterutdanningar for vi har ikkje råd til å løne dei, dessutan så treng vi ikkje folk med master for å undervise i grunnskulen”. For meg og mange andre folk som er opptatt av at vi utdanner selvstendige og arbeidsdyktige mennesker med skaperevne og selvtillit så er ikke dette et spørsmål om økonomiske ressurser. Det viktigste her er at for eksempel Ole i tiendeklasse kan bruke tiden på å følge med på læreren som underviser i algebra istedenfor å la fokuset ligge på alle de stressmomentene han møter i hverdagen og den nylige skilsmissen han har opplevd mellom foreldrene. Og at Kristine i andre klasse på videregående vet med seg selv hva hun er god på og hva hun vil, så hun tør å satse på en musikkarriere fremfor å følge foreldrenes ønske om at hun skal bli lege. Skal vi la barn og unge finne seg selv i dagens kaotiske samfunn så må vi først finne de gode rådgiverne og en løsning for å få satt de i et effektivt system, men jo da, vi overlever nok uten også på et vis…

Skal vi ha karakterkrav inn til lærerutdanningene?

2010-10-18T23:12:00.003+02:00

Som aktiv i studentpolitikk omkring lærerutdanningene så er dette et meget spennende tema og fordype seg i. Pr i dag er kravene for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene minst 3 i matte og norsk, samt 35 studiepoeng, likeså for de integrerte lektorutdanningene. Vi vet at søkertallene til grunnskolelærerutdanningene (GLU) var ganske gode i år, men ikke alle plassene ble fylt opp, spesielt ikke på GLU rettet mot 1 til 7.trinnet i skolen. Spørsmålet er om høyere karakterkrav for å komme inn på lærerstudiet kan ha innvirkning på følgende:
- Kvaliteteten på selve undervisningen ved høgskolene/universitetene blir bedre
- Dyktigere studenter kommer ut av utdanningen
- Statusen til læreryrket heves
- Flere elever fra videregående med gode karkaterer vil vurdere å bli lærere
- Det legger større press på utdanningsinstitusjonene og politikerne til å utvikle lærerutdanningene og skolepolitikken i en riktig retning: Mer forskning inn i studiet, økte ressurser til praksis, høyere lønn og få en mer profesjonell administrasjon ved skolene
- Vi kan få fjernet "myter" om at lærerstudenter er bare helt "gjennomsnittlige folk" som ønsker mye ferie og har få visjoner i egen yrkesprofesjon.

La oss først få på plass en ting, Nei: Det er ingen garanti for at en elev fra videregående med snittkarakter 5 vil bli en bedre lærer enn en elev med snittkarakter 3 fra videregående. Og jeg er helt i mot at det skal være minimumskrav til karakterer i norsk eller matematikk. Derimot er nok alle enige i at systemet på lærerutdanningene må bli bedre slik at de som ikke er dyktignok både faglig og i praktiske situasjoner i klasserommet må "presses" til å gjøre noe annet. Men dessverre så fungerer ikke dette systemet slik som det skal. Man kan heller ikke skyve under en stol at på enkelte studieretninger/institusjoner kan man nærmest sove seg gjennom utdanningen, altfor mange "blindpassasjerer" går at med fullført lærerutdanning, noe som er synd for de elevene som får denne læreren, for vedkommendes arbeids- og studiekolleger og for lærerens rykte og status.

Jeg velger å påstå at jevnt over (altså veldig generelt med et kvalifisert antall eksempler) så vil elever med 5 i snitt fra videregående skole (vgs) være flittigere og flinkere studenter enn de med 3 i snitt fra vgs. Samtidig så er det en svakhet at det er veldig få som vurderer lærerutdanningen om man har et høyt karaktersnitt fra vgs - og læreryrket må nok finne seg i å være et lavstatusyrke også de kommende årene.

Lærerutdanningene er jo også en av de utdanningene med lavest inntakskrav, og skal samtidig være "verdens viktigste yrke" - noe som det er, men det er vanskelig for enkelte å tolke det slik. Grunnlaget for at for eks sykepleien, fysioterapi, sosionom osv har karakterkrav er jo for å befeste seg som et viktig profesjonsyrke, og det er like viktig med menneskekunnskaper i disse yrkene som i læreryrkene. Man kan være en dårlig lærer selv om man har 50 stp fra vgs, men slik kan man tenke om alle yrker, og det finnes sikkert mange som potensielt sett hadde vært gode leger selv om de ikke oppnådde nok studiepoeng etter vgs.

Om høyresiden vinner neste stortingsvalg så ligger alt til rette for at inntakskravene til lærerutdanningene blir skjerpet. Dette kan gjøre at noen som potensielt sett i dag kan komme inn på lærerstudiet ikke vil gjøre det med fremtidens ordning. Jeg er av den oppfatning av at mine medstudenter ønsker kvalitet fremfor kvantitet også blant studentene som kommer inn på studiet, og da er det en gang slik at karaktersystemet er det instrumentet man må bruke i forhold til dette.

Dette er en lang diskusjon og alle momenter kan ikke dras opp her, men du får tygge litt på følgende utsagn:
"Bør læreryrket være et karriereyrke, såklart! MEN hvordan kan det bli det når:
- inntakskravene er noen av de laveste som finnes til høyere utdanning, altfor mange kan "sove" seg gjennom studiet
- man får like lett jobb om man kan prosentregning eller ikke
- de studentene med best karakterer og praksisrapporter etter lærerutdanning får ikke "noen bedre" jobber enn de som haltet seg gjennom studiet
- nesten "alle" fra vgs kan komme inn på lærerstudiet, så klart finnes det mange dyktige fremtidige lærere med snittkarakter fra vgs, men det finnes en del crap også!
- altfor få menn søker seg til dette studiet

Fedmedebatten

2010-10-14T23:23:00.005+02:00

Et betent tema har igjen blusset opp, noe som også er på sin plass. God helse er en kilde til bedre psyke, bedre ytelser på skole og i arbeidsliv, færre plager, mindre sykepenger betalt av staten og en besparelse for helsesystemet. Uten tvil vil vel 90% av foreldre og de som tenker på å få barn si at "jeg ønsker ikke at mitt barn blir feit". Dermed ikke sagt at man ikke vil være like glad i ungen sin om vedkommende er feit, men vi alle ønsker at våres familiemedlemmer har god helse, og en kropp som er i form er en forutsetning for dette.

I en slik fedmedebatt så må man ikke med en gang rope ut m temaer som:

- slanking av barn

- mobbing av de feite, og beskytte disse ved å tie om at vi har som nasjon en kjempeutfordring med å bedre folkehelsen

- mer støtte til konkurransebasert idrett

- en slik debatt fremmer spisevansker og vrangforestillinger om skjønnhet spesielt blant unge mennesker.

Så klart er disse 4 punktene omstridte, og man skal verken slanke barn (systematisk med stort kalorifokus), mobbe de feite og ytterlig bygge oppom mange av de fordommene folk har mot de som er feite, sette fokus mot de som allerede har en god treningsrytme (disse "klarer" seg selv) og man må unngå å fremme spiseforstyrrelser - god helse har ingenting med skjønnhet å gjøre.

Utfordringen er å gjøre hverdagen mye bedre for folk flest, ikke alle kan ta seg tid til å jogge ei mil hver dag. Ikke alle ønsker å delta i konkurranse idrett, og heller ikke alle synes det er kjekt å gå på lengre fjellturer eller skiturer. Og det er helt greit at ikke alle ønsker å trene regelmessig, fokuset skal ligge på å spise sunnere og bevege seg mer. Gå mer, sykle mer, spise mer frukt og grønnsaker som skal erstatte andre usunne måltider, få i seg betraktelig mindre sukker og spise mindre porsjoner med mat.

Så klart vil en fedmedebatt virke støtende på enkelte mennesker, men vi løser ingen problem med å tro at ting løser seg helt automatisk, spesielt ikke ved dette temaet. Overvekt blir den neste folkesykdommen om ikke folk begynner å ta grep. Hvordan man skal konfrontere overvektige med deres helsesituasjon, eller foreldre som har overvektige barn er en vanskelig nøtt - og ikke minst, hvem skal gjøre det? For å liste opp noen tiltak (som jeg har nevnt tidligere) er blant annet å:

- Innfør et sunt skolemåltid i skolen (hvis man får 160 kr mindre i barnetrygd hver måned så får staten råd til dette - hvilket de har gjort i Sverige).

- Ha mer gym i skolen og la SFO og andre fritidstilbud etter skolen være tilknyttet et lokalt idrettslag.

- Fjern moms på frukt og grønt

- Øk avgiften på meget usunne varer (potetgull, sjokolade ++).

- Ha en helsetjeneste som samarbeider med skolen - hvor har det blitt av helsesøsteren?

- La foreldre få mulighet til å lære om kosthold.

- Sørg for mer trim på jobb, arbeidsgiver bør belønne arbeidere som for eks. går eller sykler en viss strekning til jobb.

- Få tydligere kalorimerknader på matvarer

- Foreldre må også i større grad unngå å bruke godterier som belønning til barna sine.

Å ta ansvar for egen helse handler om å kontrollere sin egen kropp og samtidig få føle at man mestrer kunsten om å sørge for egen velferd. Det er en fryktelig tung kamp å ta, jeg har selv tatt denne og håper at folk kan bli flinkere til å motivere hverandre til å leve sunt!

Så var det kanskje ikke så gale?

2010-10-11T13:16:00.003+02:00

Debatten om norske soldater i Afghanistan som dukket opp for tre uker siden på bakgrunn av norrøne symboler og soldater som hadde uttalt at det å "drepe er bedre enn sex", synes nå å ha avtatt en del - heldigvis, for dette har nok vært en stor storm i et vannglass som få ha forståelse for. Ettersom major Rune Wenneberg (kjent som major "Valhall") har fått pratet ut på Skavlan og bekreftet det at som soldat så må man normalisere det å drepe så har de fleste kanskje innsett at det å være i krig verken er sunt eller kan forklares i en vanlig A4-kontekst.

Jeg er ingen ekspert på verken forsvaret, norske medier eller på de psykiske prosessene som skjer når man er i krig. Men at dette er en ekstrem opplevelse er forståelig for alle, og det kan nok sammenlignes med sex, hoppe i fallskjerm, bestige en enorm fjelltopp eller bli forelder for å nevne noe. At sammenligningen med å drepe som det å ha sex blir tatt frem her er nok uheldig i og med at dette forsterker det inntrykket mange har av at Norge sender ut umodne gutter med altfor stor eventyrlyst til Afghanistan. Men den som har kommet med denne kommentaren hadde nok tenkt seg et annet utfall av uttalelsen. Målet kan jo være å beskrive en "ut-av-deg-selv-opplevelse", et slags følelsemessig utløp som knapt kan beskrives når det smeller som verst rundt deg med skudd og en liten feil kan få deg drept.

Når det gjelder kampropene som brukes hos denne troppen fra Telemarksbataljonen så tror jeg ærlig talt at det ikke ligger noe dypere mening bak dem. Slik som jeg har oppfattet forsvaret så er etikk noe som er høyt verdsatt også i praksis. Selv om det godt kan være mye dårlig kommunikasjon innad så er dette noe av det forsvaret har lykkes med, sikkerhet, etikk og sunne holdninger. Teambuilding handler om å skape et fellesskap, å kunne gå inn en rolle som soldat og menneske i fellesskap med andre. Soldatene driver en form for "ekstremsport" og det å psyke seg opp er like viktig her som i idretten. Etter min egen førstegangstjeneste så var kameratskapet og det å fokusere på laget og oppdraget fremfor egen velferd en viktig opplevelse. Det er viktig at soldater får en sunn "guts" som allikevel ikke springer ut i aggresjon og sinne, det handler om å la enkelte følelser få fortrinn fremfor andre. Testosteron, spenning og iver skal fremmes fremfor sinne, aggresjon og resignasjon - et effektivt middel for å få til dette i praksis er å bygge på den gruppedynamikken som er blant soldatene, man har ikke tid eller ressurser til å sende hver enkelt soldat til psykolog, coach, militært overhodet og prest for samtale før hver enkeltstrid.

Det å dra i krig er ikke sunt, men for mange soldater kan nok hverdagen de møter hjemme i Norge bli en like stor utfordring som den de møter i Afghanistan. For familie og venner rundt dem så er også påkjenningen stort, og det spørs om vi har et godt nok apparat til å fange opp de følelsene som mange soldater sitter inne med. Det norske forsvaret har også i denne saken fått kritikk for at mange av "de på kontoret" ikke snakker samme språk og tenker likt som "de ute i felten". Men slik er det jo i alle institusjoner, både på sykeshus mellom de kontoransatte og legene, på skolen mellom lokale og sentrale styringsenheter og lærerne, på NAV mellom saksbehandlerne, rådgiverne og ledelsen osv.

Å være i krig har sin pris, men Afghanistan-debatten har viktigere element for diskusjon enn akkurat det som har vært i mediebildet de siste ukene (sett bort i fra påstander om krigsforbrytelser gjort av norske soldater). Teambuilding er en nødvendighet i en slik setting, og personlig så synes jeg at forsvaret har spennende elementer innenfor dette emnet å by på, så jeg ser ikke bort i fra at teambuilding kan bli et felt jeg kommer til å jobbe med ved en senere anledning.

På tide å ta seg selv i nakken

2010-10-07T21:00:00.002+02:00

Nå er det faktisk bare to måneder igjen til eksamen, så nå er det på tide å skru opp tempoet og komme i gang med en skikkelig strukturert lesning av pensum. Jeg har lest ferdig og tatt 70 sider notater fra den viktigste boka på pensum denne høsten!! men fortsatt gjenstår en del arbeid. Jeg har tre emner, og i to av dem skal jeg skrive hjemmeoppgaver, så nå må jeg snart finne noen interessante problemstillinger å jobbe ut i fra. Det blir nok ei oppgave som vil handle om karriererådgivning sett i lys av å balansere rådgivning mellom å bygge luftslott og ikke knuse drømmer. Den andre oppgaven vil nok ta for seg grupperådgiving i et her-og-nå perspektiv.

Med litt mindre reising den kommende måneden så skal nok både studiene og det sosiale livet i Trondheim endelig begynne å sette seg!

Så utrolig godt!

2010-10-04T20:52:00.003+02:00

Endelig har jeg gjort et "luftslott" om til en realitet, Oslo Maraton ble gjennomført på tiden 3:26:33, hvilket betyr en snittfart på omlag 12.26 km/t. Løpet gikk uten problem, kroppen føltes kjempebra under absolutt hele løpet, ingen gangsår, ingen blemmer, ingen kramper og en snittpuls på 168 under hele løpet. Alt gikk etter en plan som knapt drømmene mine kunne konstruere. Etter løpet var kroppen helt ok, og jeg måtte nærmest ta til tårene etter målgangen. Målet var å følge fartsholderen i løpet som skulle løpe på 3:30, og forhåpentligvis ikke gi slipp på han før etter 30 km, jeg var fornøyd med en tid på under 3:40 i utgangspunktet. Etter å ha holdt denne fartsholderen så løp på rundetider på omlag 4:55 i 5 km, så bestemte jeg meg for å dra litt i fra. Følgende runde-/periodetider ble avlagt

o-5 km: 4:59 min pr km

5-10 km: 4:47 min pr km

10-15 km: 4:43 min pr km

15-20 km 4:47 min pr km

20-25 km 4:42 min pr km

25-30 km: 4:59 min pr km

30-35 km: 5:10 min pr km

35-40 km: 5:12 min pr km

40-42,195 km: 4:58 min pr km - og verdens største glis opp til mål på Akershus festning!

Dette var rett og slett herlig, en absolutt milepæl i egen selvrealisering og selvaktualisering:) Alt arbeid frem mot dette har vært et slit, men akk så deilig, neste mål blir nå Birkebeineren på ski!

Snart klar for å sette en milepæl, bokstavlig talt

2010-09-21T16:33:00.002+02:00

På søndag så venter det fire timer med hardt arbeid, svette og litt glede over å få gjennomført Oslo Maraton. 42 km venter på asfalt, så dette kommer til å gjøre vondt et par dager i ettertid, men det skal bli utrolig deilig å få gjennomført denne distansen nå. Etter dette løpet legger jeg nok om en god del av treningsprogrammet, da er det slutt med langkjøring, men satser heller på styrke og intervalltreninger. Målet er å nå en tid på omtrent 3:45, men bare det å gjennomføre vil jeg se på som en seier. Mitt grep i endre livsstil de siste to årene skal jeg nå markere som en egen personlig seier, og jeg skal smile hele maratonet (inni meg i hvertfall).

Favorittskoen min Mizuno Wave Rider 13:

Utvidelse av perspektiver

2010-09-16T15:56:00.003+02:00

Denne uken har vært den mest intense på rådgivingsstudiet, som nå har fått det endelige navnet "master i rådgivning". Foreløpig dreier teorien og metodene seg om rådgivingsperspektiver, terapi, kommunikasjon og praktiske gjennomføringer av samtaler. Det kommer til å bli meget intenst utover høsten, men trolig minst like interessant og spennende.

Rådgivingsfeltet spenner veldig bredt og trolig så kommer jeg ikke til å jobbe i skolen etter endt utdannelse. Man trenger stort sett ikke folk med master i rådgivning på skolene, de fleste skoler har heller ikke råd til å betale folk med en slik kompetanse og rådgivningssystemet i skolen har ennå ikke fått et klart mandat. Veldig grovt skissert kan man si at det er fire hovedretninger å velge mellom når sommeren 2012 nærmer seg slik jeg ser det nå.

1. Jobbe innen terapifeltet, for eks rettet mot PP-tjenesten, barnevernet og rehabilitering som rådgiver der jeg vil jobbe tett opp mot mennesker som trenger hjelp med å endre perspektiv på seg selv og omverden og få tilrettelagt dette gjennom samtale og økt tro på seg selv.

2. Få en jobb innen bemanning og headhunting, da for eks på et kompetansesenter, NAV, et bemanningsbyrå eller lignende. Der jeg prøver å få folk tilbake i arbeidslivet eller finner riktig person til et bestemt yrke og jobber opp mot emner som arbeidsmiljø og HR (human resources).

3. Jobbe i en organisasjon eller en større offentlig institusjon (sykehus, forsvaret, skatteetaten etc), der oppgavene kan være relatert til både bemanning og headhunting, men også det å sette sammen grupper og utvalg og veilede ansatte og sørge for at folk får opplæring innad på sin arbeidsplass.

4. Jobbe i det private, med oppgaver som nevnt i alternativ 2 og 3, men her kan jeg også jobbe med ledere og deres evne til å veilede og lede ansatte. Samtidig som faktor knyttet til kommunkasjonsferdigheter, coaching og mestring i team er viktig.

Mulighetene er mange og jeg vil få mange smakebiter etter hvert omkring hva jeg vil jobbe med, jeg ser frem til en innholdsrik høst!

Ut på tur, aldri sur...

2010-09-09T19:04:00.003+02:00

....det er rett å slett kjekt å reise litt rundt å få se mange nye byer. Jeg har nå vært på reisefot i to uker for Pedagogstudentene og holdt kurs både i Kristiansand, Stavanger, Stord og Bergen. Litt trist at jeg ennå ikke har kommet helt i gang her i Trondheim, men etter AU-møte nå i helgen så er det på tide å slå seg til ro her oppe, gleder meg til det!

Et byfjell á la Ulrikken skulle vi hatt i Trondheim også...

Så langt så bra...meget bra!

2010-08-22T14:28:00.003+02:00

Nesten to uker i Trondheim har jeg nå lagt bak meg og så langt har opplevelsen av skolen, folk, byen, studiet og mulighetene som finnes her svart til forventningene. Til uken så begynner jeg med undervisningen på torsdag, samtidig skal jeg være vikar fra tirsdag til fredag, jeg får landeveissykkelen min og har tenkt til å møte opp på et par NTNUI-lag, friidrett og innebandy.

Alt er så og si fikset i leiligheten, jeg har faktisk begynt å lese litt i skolebøkene, formen er god og jeg venter spent på de ukene som kommer fremover nå.

Godt i gang i Trondheim

2010-08-14T23:14:00.002+02:00

Siden tirsdag har dagene gått i ett, og jeg blir på en måte aldri ferdig med å finne på nye ting jeg trenger til leiligheten. Men nå ser flytteprosjektet mitt snart ut til å finne sin ende, og jeg er klar for den kommende uken. Dette har på en måte blitt en liten ferie, så batteriene er nesten fulladet for en spennende høst, med seriøst skolearbeid, trening, finne seg nye venner, nye miljøer, reising osv. Gleder meg stort!

Bildet: Leiligheten før jeg begynte på "forandring fryder"-prosjektet, det kommer til å se veldig bra ut etter hvert!

Strålendes sommervær, og sommerfugler i magen

2010-08-08T16:11:00.002+02:00

Om et par dager setter jeg kursen opp til Trondheim og den nye leiligheten min, flatpakkene fra IKEA ligger klare, så nå gjelder det bare å få kjøpt litt maling og diverse andre husholdningsgjenstander så er jeg klar for en spennende høst. Postadressen er endret, internett er bestilt, semesteravgift er betalt osv. Skal nå nye de siste dagene i Ålesund i strålende sommervær, endelig! I går var jeg på en kjempeflott fjelltur på Råna - det kan anbefales!

Bildet (Råna sette fra sørsiden)

Ahh, ferie!!

2010-08-06T09:34:00.004+02:00

Etter en sommer med altfor mye jobbing og stress så er endelig ferien her, samtidig som go`været har kommet til Sunnmøre (det er ikke akkurat sommervær, og varer nok ikke så lenge heller....). Jeg har fått vært på et par fine fjelleturer på Skårasalen og Lauparen denne sommeren, men en god fjelltopp til hadde gjort seg. Formen er god, humøret er på vei opp og nå begynner jeg å kjenne noen sommerfugler i magen angående flyttingen til Trondheim, men det blir kjekt. Ting har ordnet seg raskt oppe i Trondheim hittil, så jeg håper at det fortsetter med det. Ferien min i Ålesund varer frem til kommende tirsdag før jeg stikker oppover og får meg ei rolig uke i Trondheim før studiestart.

Så kom sola mens ting begynner å komme på plass

2010-07-23T19:23:00.002+02:00

Etter en ytterst hektisk sommer hittil pga mye jobbing og arbeid omkring leiligheta i Trondheim så begynner nå ting å sette seg. Nå har jeg fire vakter igjen på jobb før jeg tar ferie 2.aug, og nå er alle formelle omstendigheter okring leiligheta i Trondheim ordnet. Så nå er den innflyttingsklar, noe jeg gleder meg stort til. Formen er oppadgående og med det fine været vi har nå ser jeg frem til en helg med en del trening og fjelltur og et møte i arbeidsutvalget i Oslo kommende uke, dette blir bra!

På full fart fremover igjen

2010-07-14T22:23:00.003+02:00

Etter flere dager på halv motor så har formen igjen begynt å stabilisere seg på vanlig nivå, og etter noen fine vakter på jobb, leilighetsovertakelse i Trondheim på fredag og normal treningsrytme så er alt som det skal være. Jeg har akkurat meldt meg på til Oslo-maraton og skal fortsette å være flink med treningen resten av sommeren. Noen joggeturer på Sulafjellet og Emblemsfjellet har det også blitt.

Etter den 1.august skal jeg endelig få ferie også, så da blir det skikkelige fjellturer på meg og forhåpentligvis så kommer fineværet til Sunnmøre innen den tid!

På bedringens vei...

2010-07-07T13:00:00.003+02:00

...endelig er formen på vei tilbake og i morgen venter jobben igjen. Hadde jeg kunne valgt på nytt så hadde jeg nok ikke sagt meg villig til å jobbe så mye i sommer som jeg skal gjøre, men med studiestart 26.august og siste arbeidsdag 26.juli så kan det jo alltids bli en aldri så liten ferie i løpet av denne perioden:)

Ser frem til å komme i gang med treningen igjen og håper at vi snart får litt sommervær her på Sunnmøre, jeg har noen fjelltopper som skal bestiges i løpet av ferien!

Gikk på en smell igjen...

2010-07-04T19:33:00.002+02:00

...endelig kom sommeren til sunnmøre også, noe jeg fikk en forsmak på under min lille tur til Østlandet i forrige uke. Med sommeren kommer også gresspollen og når har jeg gått på en skikkelig allergisk reaksjon, med rennende nese, hes hals og feber. Jeg antar at jeg for øyeblikket både er febersjuk og allergisk sjuk. En god del av årsaken kan nok også relateres til altfor lite søvn, for mye trening, mye arbeid og noe uriktig kosthold. Etter tre uker med eksamensstress så har de blitt fulgt opp av 8 dager med jobbing, 3 dager med ferie (uten noen form for avslapping), 3 dager med møtevirksomhet og 4 dager med arbeid. I morgen kommer den første fridagen min og da skal jeg bare ta å slappe helt av samt å ta meg en tur til legen, må få meg en allergi sprøyte for tabletter mot allergi gjør meg bare så slapp... Jeg kunne nok trappet ned litt av treningen også, å jogge tilnærmet to mil hver dag blir nok litt for mye, ligger nok kanskje an til at jeg må sykmelde meg et par dager kommende uke, hvilket er første gang siden vinter 2006...men jeg kommer sterkere tilbake!

Sommer-"ferie"...

2010-06-27T23:25:00.003+02:00

....hvis ferie skal innebære avslapping, null stress, late dager og null bekymringer så kan ikke denne langhelgen på Østlandet kalles ferie. Men jeg har hatt fine dager i lag med slektninger og venner, samt at jeg har gjort et større klesinnkjøp, så nå er sommerbudsjettet sprengt! I morgen drar jeg til Oslo på et stormøte i Pedagogstudentene og blir det frem til onsdag før jeg drar opp igjen til Ålesund for å jobbe fire dager i strekk, så offisielt sett er sommerferien for 2010, men så kommer det heldigvis noen dager i månedsskiftet juli/august der jeg kan "slappe" litt av, det vil si mere tid til trening og fjellturer:)

Mental ferie

2010-06-22T20:52:00.003+02:00

Dette er nok en god beskrivelse for hvordan den første ferieuken har vært. Den har bestått av seks vakter på jobb i løpet de siste fem dagene, utvasking av leiligheten i Volda, trening hver dag og ellers noe papirarbeid. Nå gjenstår et lite engasjement på Tine-fotballskole og to vakter på jobb de neste dagene, så venter det tur til Fredrikstad og møte i Oslo, forhåpentligvis noen rolige dager i Østfold først med shopping, Sverigetur, flotte joggeturer og avslapping på et badeland! Forhåpentligvis får jeg et møte med sol og stranden også. For øyeblikket går det meste i surr, på jobb så glemmer jeg av enkelte rutiner og fotballdømmingen min i dag bestod av mange småfeil, jeg gjorde rett i de "viktige" situasjonene, men konsentrasjonen er ikke på topp for øyeblikket. Så nå gjelder det bare å stå løpet ut et par dager til før ferien starter!

Snart ferie...

2010-06-13T23:09:00.002+02:00

...de første dagene av juni måned har gått styggfort, spesielt på grunn av eksamensforberedelsene. Det er travle dager, men på tirsdag blir det endelig ferie. Det er fortsatt uvisst om jeg kommer inn på master i pedagogikk ved NTNU til sommeren, men jeg har fortsatt en rimelig god sjanse for å komme inn om norskeksamen ender bra. Jeg har også fått tilslag på en leilighet i Trondheim ved Moholt 2 km unna Dragvoll. Så sant ingen bruker forkjøpsretten sin nå så er den min og jeg er med det gjeldsslave de neste 15 årene, med mindre jeg så klart får en toppjobb etter endt utdanning, er alltid lov å håpe.

Snart venter det noen dager fri, utvasking av leiligheten min i Volda og sommerjobbing. Det blir et lite avbrekk siste uka i juni pga ferie på østlandet og møte i Oslo. Er så utrolig klar for sommer nå!